En usannsynlig folkehelt

SELGER: Horace Engdahls signerte essaysamling ble solgt ut på ett blunk under Bokmessen i Gøteborg fredag.
SELGER: Horace Engdahls signerte essaysamling ble solgt ut på ett blunk under Bokmessen i Gøteborg fredag.

<pHorace Engdahl har gått av som leder for Nobelpriskomiteen i litteratur. Nå elskes han for sin intellektuelle elitisme.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta

Horace Engdahl

Født: 30 desember 1948

Permanent sekretær i Den Svenska Akademien - nobelpriskomiteen i litteratur fra 1999-2009

Sitter fortsatt i komiteen på stol nummer 17.

Slo gjennom i litteraturen med sin doktorgrad om romantikken på 80-tallet.

Aktuell med essaysamlingen: "Ärret efter drömmen"

BOKMESSEN I GØTEBORG:

Varer fra torsdag 24 - søndag 27 september.

Den er Nord Europas største bokmesse, og en av de største i verden.

I år er Norge ett av fokuslandene.

Arrangeres for 25 år på rad.

Har over 100 000 besøkende i løpet av fire dager.

Har over 2300 punkter på programmet.

Publikum flokker seg rundt Horace Engdahl når han signerer bøker på bokmesse i Gøteborg. I trengselen forsøker Jan Guillou ydmykt å snike seg forbi. Han blir knapt lagt merke til.

Herr Engdahl har kommet hit for å snakke om sin nye essaysamling. Det har tydeligvis vært en misforståelse i kommunikasjonen med messe-ledelsen, for i programmet står det nemlig at han skal snakke om sin tidligere jobb. Det ønsker ikke Engdahl å gjøre, og han får det som han vil.

Litteraturens mektigste mann

I ti år har Horace Engdahl kanskje vært den mektigste mannen i litteraturen i verden. I allefall om man skal snakke om kulturell kapital. Siden 1999 har Engdahl nemlig vært sekretær i nobelpriskomiteen i Litteratur, Den Svenska Akademien. I sommer trådte han av og overlot jobben til kollega Peter Englund.

Englund har store sko å fylle. Det var ikke selvsagt at Horace Engdahl, selv med den stillingen han har hatt, skulle få en slik respekt og interesse fra publikum.

Kontroversiell

Selv fremstår han som en nokså innadvent person der han sitter i scenelyset i Gøteborg. Han fremstår heller ikke som spesielt folkelig. For eksempel kan han få seg til å si:

- I dag har vi jo det som kalles bloggosfæren. De driver med noe som jeg ikke akkurat vil kalle “informasjon”. Det er for fint syntes jeg. “Ord” er kanskje riktigere. Her skriver man om litteratur på en amatørmessig måte. Hvor de litterære intellektuelle er blitt av er vanskelig å si.

Likevel sitter altså hele salen i ærbødig stillhet. Det er nesten pinlig når en kvinne i publikum mister bokvesken sin på gulvet. Når seansen er ferdig løper folk frem for å få et håndtrykk eller en autograf.

Engdahl har slengt med leppa før. I fjor ertet han for eksempel på seg amerikanerne etter å ha sagt at amerikanske forfattere er for kulturelt isolerte og ignorante til å kunne utfordre Europa som sentrum i den litterære verden.

Gjorde Akademien folkekjær

Likevel er det kanskje nettopp hans vilje til å diskutere litteratur og det som engasjerer ham offentlig som har gjort ham så stor i svenskenes øyne. Det mener i allefall journalist Bo-Ingvar Kolberg.

Med Horace Engdahl som sekretær har døren til Svenska Akademien stått på gløtt året rundt, skriver Kolberg.

- Synet på akademiet har forandret seg fra at det har blitt satt spørsmål ved, til i stor grad å bli respektert i det demokratiske samfunnet for sine omdiskuterte arbeidsmetoder. Det har begynt å fungere som en av våre viktigste opinionsskapere og på samme tid blitt veldig folkekjært.

Kolberg mener at Engdahl har opprettholdt et høyt nivå i samfunnsdebatten. Ifølge ham har Nobel-sekretæren fungert som en forsvarer av de kulturelle verdiene mot en infantilisering i det øvrige samfunnet.

Litteraturformidler

Hva er vitsen med Nobelprisen i litteratur, om ikke for å formidle god litteratur til nye lesere? Det er nettopp som formidler at Horace Engdahl glitrer.

Han snakker om hvordan 1700-tallets mektigste salongvertinne Madame De Stael har blitt ufortjent glemt av sin ettertid og ber alle som har lest hennes bok “Delphine” om å rekke opp hånden. Ingen rekker opp hånden, men om han spør igjen om et par måneder blir nok hendene flere.

- Det er en av mine favorittsysler å lete gjennom listen av bleknede, gamle forfattere. De står der ute i mørket og venter på at vi skal finne dem, og da får de en enorm kraft. Vi må drive en oppsøkenhet i fortiden. Det er det jeg syntes at kritikerkallet dreier seg om, sier Engdahl.

Ser kvinnene

Så vel som for sine kontroverser vil nok Horace Engdahls tid som nobelsekretær huskes for sin evne til å se og sette pris på oversette kvinnelige forfattere. Han har riktignok bare gitt prisen til to kvinner i de ti årene han har ledet Nobelkomiteen. Det er faktisk ikke så lite tatt i betraktning at bare 11 kvinner har vunnet prisen siden 1901.

I 2004 ble verden overrasket da prisen gikk til østerrikske Elfride Jelniek. Hun sto ikke på noen av bookmakernes lister.

Doris Lessing ble i sin tid fortalt at hun aldri ville kunne få Nobelprisen i litteratur, men i 2007 fikk hun den altså likevel.

Lessing ble selv skuffet over at hun måtte få den i en alder da hun var for gammel til å dra til Stockholm og danse natten igjennom.

Det var likevel en Lessing rørt til tårene som stod på podiet i London og fikk overrakt prisen.

Etter seminaret spør en kvinne Horace Engdahl om å anbefale en “glemt” bok til henne. Da er det faktisk Sigrid Undsets “Jenny” han trekker frem. “Det er en underbar roman”, sier Engdahl. Boken kommer i år ut på nytt i Sverige.

Torsdag første oktober bestemmer Den Svenska Akademiens med sin nye sekretær Peter Englund årets mottager av Nobelprisen i litteratur. Horace Engdahl er fortsatt med på avgjørelsen som en av medlemmene i komiteen.

Personvernpolicy