Heller død enn rød

<pLiverpool, Man U og Arsenal - glem det. Jeg foretrekker kongeblått.</p

BLÅTT ER OG BLIR BEST: Chelseasupporter Rune Dahl er ikke i tvil. Alle røde kan ikke måle seg med de blå, verken i London, Liverpool eller i Manchester. Her feirer Chelseas Lampard og Essien etter å ha sikret seg skalpen til Liverpool i Champions League. (Foto: Scanpix).
BLÅTT ER OG BLIR BEST: Chelseasupporter Rune Dahl er ikke i tvil. Alle røde kan ikke måle seg med de blå, verken i London, Liverpool eller i Manchester. Her feirer Chelseas Lampard og Essien etter å ha sikret seg skalpen til Liverpool i Champions League. (Foto: Scanpix).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har gått ti år siden en yngre, men ikke kortere Tor Hogne Aarøy skapte furore på Lerkendal etter å ha stilt med noe så uhørt som hvite fotballstøvler på rosenborgtrening.

«Fotballsko skal være svarte!» skal den fargerike treneren ha sagt, og Aarøy ble sendt hjem.

Undertegnede skal ikke engang late som han vet hva som rører seg under luggen til Nils Arne Eggen, men andre står fritt til å finne forklaringen på hvorfor han har aversjon mot fotballsko som ikke er svarte.

Jeg ønsker imidlertid å lufte en liten teori. Den er som følger.

Jeg var så privilegert at jeg var tilstede på flere av disse, i Trondheim i hvert fall, legendariske Champions League-kveldene på andre halvdel av 90-tallet. Jeg tenker nå spesielt på kampen onsdag 25 september 1996. Trondheims stolthet tok i mot AC Milan og fikk en fotballeksjon av de sjeldne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Marco Simone – i RØDE OG HVITE SKO - scoret tre av Milans mål. Er det tanken på disse scoringene som fremdeles gir Nils Arne traumer og vonde drømmer? Er det derfor han hater alle fotballsko som ikke er svarte? Jeg aner ikke, og personlig har jeg ingen preferanser når det gjelder fargen på spillernes fotballstøvler. Fargen på draktene derimot sier mye om hvem du er…

Jeg har aldri vært noen fan av de røde fra Milano – berlusconiklubben - snarere tvert i mot. Derfor var det utrolig deilig da Rosenborg slo den arrogante klubben ut av turneringen senere på året med 2-1 på San Siro. Før kampen holdt jeg på å ende i håndgemeng med den oppblåste pressesjefens deres ute på treningsanlegget Milanello, men det er en annen historie. Etter kampen var jeg i mitt enfold redd for å få juling av sure italienere da jeg beveget meg gjennom millionbyen tilbake til hotellet. Men hva skjedde? Det var gratulasjoner fra høyre og venstre så fort de forsto at jeg var norsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken var enkel. Inter-fansen!

De blå – var over seg av begeistring og det var fest i Milano. Hva som skjedde på festen er også en annen historie, men jeg nevner det bare for å understreke poenget om at i byer delt i røde og blå grupperinger – så er de blå alltid mer sympatiske!

Trenger du flere eksempler? Tenk på Liverpool. Hvilket lag er det mest sympatiske og har de mest ihuga supporterne? Everton, selvfølgelig! (Har du møtt en usympatisk Everton-supporter noen gang?) Byens ELDSTE klubb. Byens klubb.

Liverpoolfansen, de sutrende medgangssupporterne, kommer egentlig fra alle andre steder enn Liverpool.

Du ser det samme bildet i nabobyen Manchester. United er oppkomlingene fra Trafford, opprinnelig et tettsted som ikke engang lå i Manchester. City på sin side hører hjemme i byen.

I London ser vi noe av det samme bildet, men byen er større, lagene flere, men også her er det et klart skille mellom de blå og de røde. Mellom de kongeblå og Arsenal. Personlig har jeg ingen sterke antipatier mot Arsenal og etter at vi slo dem ut av Champions League på Highbury i 2004 har arsenalspøkelset vært borte. De spiller tidvis morsom fotball, men knekker sammen når det gjelder som mest. Sett med blå briller er det ikke lengre rivalisering mellom de to klubbene om Londontronen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til det er Arsenal for svake. London er blå.

Forholdet mitt til de røde fra nord er mer betent. Det er sikkert de som tenker at jeg misliker de røde, rett og slett fordi de har hatt større sportslig suksess enn Chelsea og andre blå klubber opp gjennom historien, men så enkelt er det ikke. Det er et gammelt munnhell som sier at «det skal sterk rygg til å bære gode dager».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter min erfaring har særlig liverpoolfansen dårlig rygg, noen er nærmest for virvelløse å regne. De er gjennomgående dårlige tapere, og unner ingen andre suksess. Uansett hvor mye juling de får, spretter de opp med sine tåpelige utsagn om at «You have no history» og «vi har 18 seriemesterskap». Well – guess what. Det har United også. Dessuten er det snart 20 år siden dere sist vant serien. Dersom dere klarer å løfte de vasne blodskutte scouserblikkene utover Merseyside vil dere oppdage at Real Madrid har 31 seriemesterskap og Juventus 27. Hvor plasserer i så fall det Liverpool i fotballhistorien? United-fansen har sine sider (hvem har ikke det?), men det virker på meg som de har bedre rygg til å bære suksess enn naboene i nord.

Ingen har imidlertid bedre rygg til å bære både suksess og motgang enn de blå, uavhengig av om de kommer fra London, Liverpool eller Manchester, - for det er sant som det sies at motgang adler mannen.

Er det rart vi spiller i kongeblått?