PLATE: Jamie.T: «Kings & Queens» (Virgin/EMI)Unik og annerledes

Jamie.T byr på en forunderlig musikalsk lapskaus som smaker oppsiktsvekkende friskt. Foto: Alex Sturrock
Jamie.T byr på en forunderlig musikalsk lapskaus som smaker oppsiktsvekkende friskt. Foto: Alex Sturrock
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pJamie.T gir oss høstens mest smaksrike forundringspose.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Kings & Queens»«Kings & Queens»

(ABC Nyheter): Den 23 år gamle londongutten Jamie.T, eller Jamie Alexander Treays som han egentlig heter, er ute med sitt andre album, to og et halvt år etter han brakdebuterte med «Panic Prevention» i begynnelsen av 2007. En utgivelse han for øvrig ble nominert til den prestisjetunge Mercury-prisen for.

Fiffig blanding

Jamie.Ts fiffige miks av pop, punk, folk, reggae og hip hop er elementer som han har løftet ytterligere et hakk opp siden debuten, og på «Kings & Queens» fremstår den unge artisten som et originalt talent med sans for å gå sine egne veier. Noe han langt på vei lykkes med.

For å forstå hva Jamie.T handler om må man blande en dose The Streets med en dæsj The Clash og mikse det sammen med krydderblandinger med en odør som kan minne om smaken av Arctic Monkeys.

Med andre ord byr Jamie.T på en salig blanding av flere musikalske uttrykk, og rundtom på nettet er han titulert både som singer/songwriter, hiphopper og som alternativ indierocker. Hva som er riktig og galt er derfor ikke lett og si, men at den ungen musikeren har funnet frem til en unik og annerledes stil er det ingen tvil om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Karismatisk

«Kings & Queens» er også en plate som spriker i mange retninger, men hvor Jamies trang til å rappe overdøver de fleste andre elementer som gir albumet en uvanlig, men skinnende innpakning. Man trenger likevel ikke like hiphop for å la seg påvirke av Jamies karismatiske musikalske fremtoning.

Men å strekke det så langt som til å anbefale dette til folk som utelukkende lytter på artister med forankring i den gamle tradisjonelle singer/songwriter-båsen, selv om bidrag som Emily's Heart treffer godt innenfor segmentet, vil være i overkant utfordrende.

Like fullt, gamle punkere og andre med interesse for nyskapende musikk i en visst retrospektiv innpakning vil kunne få mye glede av de optimistiske og positive vibbene som følger i kjølvannet av Jamie. Ts utstråling.

Fra det smekre åpningssporet «368», via herligheter som singelen «Sticks'n'Stones», lystige «Chaka Demus» og lekende «Earth, Wind & Fire», til det hele ebber ut med den ikke mindre uimotståelige akustiske «Jilly Armeen», har Jamie.T bidratt til å høyne standarden for lydsporet av høsten 2009.