Tror Forsvaret blir mindre

FERDIG: Sverre Diesen oppsummerte tirsdag sin tid som forsvarssjef. (Foto: Scanpix)
FERDIG: Sverre Diesen oppsummerte tirsdag sin tid som forsvarssjef. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pStadig dyrere materiell og økende krav til spisskompetanse vil tvinge fram en reduksjon i Forsvarets virksomhet både ute og hjemme. Dette sier general Sverre Diesen i sitt siste foredrag som forsvarssjef.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under et møte i Oslo Forsvarsforening tirsdag trakk Diesen opp de lange linjene i Forsvarets utvikling de siste ti årene. Nøkkelbegrepet er omstilling, en prosess som aldri tar slutt, og som synes å drive Forsvaret i retning av flernasjonalt samarbeid med andre nordiske land for å kompensere for galopperende kostnader.

– Det at Forsvaret blir mindre, betyr ikke nødvendigvis at det blir dårligere. Det er en misforståelse å telle hoder for å si noe om hvor sterk forsvarsevnen er, sier Diesen.

Forsvarssjefen er fornøyd med de 800 millioner kronene som Stortinget har plusset på i neste langtidsplan ut over inflasjonen, men legger til at etterslep og det graderte bevilgningsopplegget gjør at det fortsatt vil bli medieoppslag om knapphet og sparing. Han håper inderlig at det neste Stortinget følger opp denne planen og at forståelsen for Forsvarets økonomiske stilling går i arv, selv om altså forsvarskomiteen legges ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt utstyr

Om få dager går Diesen av etter fire år som landets øverste militære leder, en periode som har vært preget av store materiellanskaffelser, en bedre erkjennelse blant politikere av at forsvar koster, overgangen fra et utdatert mobiliseringsforsvar til kampklare enheter og et økende nærvær i utlandet som et ledd i NATO-alliansens bidrag til kampen mot terror.

Etterfølgeren er general Harald Sunde, som kommer fra stillingen som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. Han har tidligere vært norsk representant i militærkomiteen i NATO. Hans overordnede oppgave blir å lose i havn det store kampflyprosjektet og ytterligere forbedre integreringen av alle Forsvarets høyteknologiske våpenplattformer

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De nye F-35-flyene har en mye større slagkraft og treffsikkerhet enn tidligere generasjoner kampfly, derfor kan også Forsvaret klare seg med færre. Men det finnes en nedre grense for flere våpensystemer, der antallet er så lavt og kompetansemiljøet så lite at hele kategorier våpen kan forvitre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeid

Det er for å kompensere for denne utviklingen at Diesen ser til nordiske land som Sverige og Finland. Her er utfordringene de samme. Ingen ønsker å endre opp som Danmark, der forsvarsledelsen har lagt ned hele bolker av Forsvaret som ikke lot seg opprettholde på noen meningsfull måte.

Situasjonen i Norge er ikke ute av kontroll, trenden kan fortsatt snus. Men prisene går i været. Anskaffelse av et kampfly som erstatningsfly, for eksempel etter 20 år, vil være dobbelt så høy som den opprinnelige kjøpesummen. Dette basert på dagens prisøkning ut over inflasjonen.

– Først så vi til de store forsvarslandene rundt Nordsjøen, som Storbritannia og Nederland. Men de er i en annen situasjonen. Deres forsvar tåler noen kutt uten at det blir kritisk, det gjør snart ikke vi lenger. Derfor ser vi til våre naboland for å få til felles materiellanskaffelser, trening, vedlikehold og utdanning. Dette blir veien Norge må gå for å opprettholde en forsvarlig nasjonal beredskap, sier Diesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verneplikten

Forsvarssjefen foreslår også en betydelig omlegging av dagens verneplikt. Opplæringstiden for nye våpensystemer blir etter hvert så lang at rekruttene først er klare til fullverdig operativ innsats i det øyeblikk de dimitteres. Diesen innrømmer at dette er satt litt på spissen, men utviklingen er ikke til å ta feil av.

– Om fem til ti år må vi erkjenne at vernepliktsmodellen er meningsløs, sier han.

Forsvarssjefen mener at verneplikten skal fortsette, men at det skal skilles mye klarere, og tidligere, mellom dem som ønsker å verve seg og gå videre i Forsvaret, og dem som velger å utføre støtteoppdrag av andre slag.

– Av de 9.000 vi tar inn i dag, ser jeg for meg at rundt 1.000 spesialiseres. De andre trenger ikke gjennomgå en så omstendelig og kostbar opplæring. Det er sløsing med ressurser, sier forsvarssjefen. (©NTB)