Dialog på prøve

Jødiske organisasjoner ruster seg til kamp mot Irans president Mahmoud Ahmadinejad som er ventet til New York til uka for å holde tale i FNs hovedforsamling. Den jødiske verdenskongressen, WJC, ber verdens politiske ledere boikotte talen Ahmadinejad skal holde. WJC og andre jødiske organisasjoner planlegger også massedemonstrasjoner når den iranske presidenten inntar FN. En proisraelsk organisasjon har sendt et brev til Barclay Hotel, der Ahmadinejad angivelig skal bo under New York-oppholdet og bedt ledelsen nekte ham adgang. Det republikanske kongressmedlemmet Ileana Ros-Lehtinen går enda lenger; hun har bedt president Barack Obama om å nekte Ahmadinejad innreise i USA.

Kan ikke si nei

For å ta det siste først: Så lenge New York huser FNs hovedkvarter, er det praktisk talt umulig å nekte en statssleder adgang til USA. Det er heller ikke i Barack Obamas interesse. For den amerikanske presidenten skal foreløpig ikke helt ha gitt opp håpet om dialog og ikke konfrontasjon med Iran i spørsmålet om landets atomprogram.

Ahmadinejad har ved en rekke anledninger vært truende i sin retorikk mot Israel og har også stilt seg tvilende til nazistenes jødeutryddelser under 2. verdenskrig, seinest i går sådde han tvil om at Holocaust hadde funnet sted. Dette har naturligvis jøder over hele verden reagert kraftig på. Irans pågående atomprogram bidrar naturligvis til å hausse opp stemningen i Israel, der de politiske haukene får god hjelp av media. Israelske politikere sier de er overbevist om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen og at disse våpnene vil bli brukt mot Israel. Derfor har landets myndigheter i lang tid gjennomført militærøvelser med sikte på å bruke flyvåpenet for å bombe iranske atominstallasjoner. En slik militæraksjon har bred støtte blant israelske jøder som frykter at en president Ahmadinejad med atomvåpen skal fullføre Adolf Hitlers verk.

Sett i historiens lys er det til en viss grad mulig å forstå israelernes frykt, men for utenverdenen synes den å være kraftig overdreven.

–Ingen beviser, sier IAEA

For det første har ikke Iran atomvåpen foreløpig, og det er ikke bevist at landet har planer om å utvikle slike masseødeleggelsesvåpen på nåværende tidspunkt. Den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, slo torsdag fast at det ikke finns beviser for at Iran har, eller noensinne har hatt, et atomvåpenprogram. Fredsprisvinner og avtroppende generaldirektør i IAEA, Mohamed ElBaradei, har tidligere uttalt at atomtrusselen fra Iran er «hypet». Det er også grunn til å minne om at Iran ikke er det eneste landet i verden som har muligheter til å utvikle atomvåpen.

For det andre består ikke den sjiamuslimske islamistledelsen i Iran av potensielle «selvmordsbombere». Et eventuelt iransk angrep mot Israel vil etter all sannsynlighet bli gjengjeldt med atomvåpen. Israelerne har et stort atomvåpenarsenal, der minst tre hundre stridshoder inngår. Tidligere har israelske ledere slått fast at man ikke vil nøle med å bruke alle tilgjengelige våpen dersom den israelske staten står i fare for å utslettes. Det er uttalelser president Ahmadinejad ikke kan ha unngått å merke seg.

Og for det tredje: Selv om iranerne ved flere anledninger har hisset sine islamistiske kollegaer i Libanon, Gaza og Irak til kamp, har de iranske lederne aldri startet en krig siden ayatolla Khomeinis revolusjon i 1979. Iranske myndigheter gjengjeldte heller ikke Saddam Husseins grusomme gassangrep mot den iranske byen Halabja i 1988.

En blant mange

Det iranske regimet er ikke akkurat en mønsterstat i global sammenheng, og landet står lavt i kurs i mange deler av verden, ikke minst på grunn av brudd på menneskerettighetene. Den brutale behandlingen av iranere som demonstrerte mot resultatet av presidentvalget 12. juni, viser til fulle at Irans åndelige leder Ali Khamenei er villig til å gå langt for å beholde den religiøse og politiske makten. Men Iran er ikke verdens eneste versting i så henseende – selv om det av og til kan se slik ut gjennom en del vestlige politikeruttalelser og vestlig mediedekning.

Det knytter seg stor spenning til hva Mahmoud Ahmadinejad vil si under sin tale i FN. De som håper på forsonende utspill, vil nok bli nok skuffet. Spørsmålet er heller hvor langt han vil gå i sine verbale angrep, spesielt mot Israel. Men det kan skje interessante ting på bakrommet, i uformelle møter. Derfor er det ikke sikkert at det som kommer fram i media fra FN-bygningen i New York vil være hele sannheten.

Slaget står i Tyrkia

Det store slaget vil trolig stå 1. oktober, etter alt å dømme i Tyrkia. Iran har fått frist til i slutten av september med å klargjøre sine videre atomplaner og har gått med på å ha samtaler med de fem medlemmene av FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA, samt Tyskland. Iranerne sier de vil diskutere en «pakkeløsning» for å klare opp i de mange uoverensstemmelsene mellom Iran og Vesten og at de ønsker «omfattende og konstruktive forhandlinger». Ali Khamenei har tidligere sagt at Iran ikke vil diskutere atomprogrammet sitt 1. oktober. Derimot gjorde president Ahmadinejads medierådgiver Ali Akbar Javanfekr det tirsdag klart at Iran må anerkjennes som en atommakt som «et første skritt mot normalisering». USAs utenriksminister Hillary Clinton har krevd at atomvåpenprogrammet må på stå på dagsorden 1. oktober. For å dempe kritikerne har iranerne sagt de vil øke sitt samarbeid med inspektører fra IAEA i tida framover.

Det er generell pessimisme både blant EUs medlemmer og i USA Hvis møtet i oktober ender i fiasko, vil det komme krav fra flere land om nye FN-sanksjoner mot Iran. Slike kan bli vanskelig å få vedtatt på grunn av motstand fra Russland og Kina. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan det vil gå med Barack Obamas dialogprosjekt om møtet mislykkes. Men før man kommer så langt, er det også grunn til å spørre seg om hvor reelt dette dialogprosjektet egentlig er.

Skeptiske forskere

De to anerkjente amerikanske forskerne Hillary Mann Leverett og Flynt Leverett hadde klare synspunkter på dette under et seminar ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, i forrige uke. De tror på mer kontinuitet enn forandring når det gjelder amerikansk Iran-politikk og mener at Hillary Clinton har fått større innflytelse over denne saken den siste tida. Clinton har gått inn for at iranerne skal bli møtt med «crippling sanctions».

–Det har ikke vært noe skifte i Irans atompolitikk siden presidentvalget 12. juni, men Obama har skiftet kurs, sa Flynt Leverett som ikke var særlig optimistisk når det gjelder en løsning på problemene mellom Iran og Vesten.

Et fullt brudd mellom Iran og Vesten i atomspørsmålet kan få store konsekvenser. Israelerne er villige til å bruke våpenmakt, men er avhengige av amerikansk godkjennelse. Siste ord er ikke sagt.

Så får vi se hvor store protestene mot Ahmadinejad blir i New York til uka. For demonstrantene spiller det liten rolle om hva den iranske presidenten vil si i FNs hovedforsamling, til det er skepsisen mot ham for stor. For dem er ordet dialog er fyord.

Les flere «Uriks på lørdag» her.