Tør du, Fredrik?

De må ha klippet det fra samme pressemelding.

I TV/ radio-tablåene til både VG, Aftenposten og Dagbladet står det å lese om kveldens lenge trompeterte debut på NRK/SVTs talkshow, «Skavlan»; Skandinavias største talkshow er tilbake. Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester. Et program med uhøytidelig stemning, samtalen i fokus og «den beste musikken”.

Den beste musikken?

Vi føler oss ganske sikre på at Fredrik Skavlan lykkes med å skape uhøytidelig, ja ganske sikkert løssluppen og godt svorsk stemning i sitt svenske TV-studio, den første halvparten av «Skavlan»-sendingene går fra Stockholm, og vi tiltror ham sågar evnen til fokusert samtale også, om ikke temaene blir for mange og for springende.

Men så var det dette med den beste musikken!?

I motsetning til sine amerikanske forbilder har norske talkshow en tradisjon for å definere «den beste musikken», som «den til enhver tid mest kjente musikken».

Derfor er det ingen bombe at Skavlan i sitt første norsk-svenske program har invitert Melodi Grand Prix-vinner Alexander Rybak. Felespilleren betraktes jo av NRK som firmaets egen popstjerne. En slags permanent smilende, for ikke si glisende, goodwill-ambassadør, for norsk fortreffelighet. Rybak vant konkurransen som svenske TV-seere har et, om mulig, enda voldsommere oppheng på enn nordmenn. Derfor er han safe bet når fjorårets beste programleder på svensk TV endelig er tilbake i ruta, i folkhemmet synkront med i norske hus og hytte.

Gjør som som Letterman og O'Brien

Men i kommersialismens hjemland er det annerledes. Ikke slik at ikke idolvinnere og 15-minutters berømthetene har rikelig med tumleplass på amerikansk TV. Men Skavlans forbilder, David Letterman (62) og Conan O'Brien (46), sistnevnte gikk fra «Late Night with Conan O'Brien» til å overta Jay Lenos «Tonight Show» tidligere i sommer, har en ganske annen policy for sine artistvalg.

Spesielt David Letterman er overlegen, det som slipper til hos ham, er per definisjon best.

Det er Lettermans egen smak som råder. Take it or leave it. Derfor var Warren Zevon en av artistene som hyppigst opptrådde på «The Late Show with David Letterman».

Zevon hoppet til og med inn som pianist i Lettermans TV-band fra tid til annen og Letterman var med og sang på Zevons singel «Hit Somebody! (The Hockey Song)».

Da Zevon i 2002 ble diagnostisert med ikke-kurerbar kreft, viet Letterman et helt show til bare Warren Zevon. Der sa den dødsyke sangeren og låtskriveren følgende: «Letterman is the best friend my music ever had». Til slutt ba Letterman om å få høre sin Zevon-favoritt, «Roland The Headless Thompson Gunner», skrevet på 70-tallet om en norsk leiesoldat i Kongo(!), som får blåst av seg hodet.

Bringe fram nytt talent

Etter at Warren Zevon gikk bort, har Letterman overført sin patronage til Norges-kjente Tom Russell, som om kort tid skal gi til beste sanger fra sitt nye, kritikerroste album, «Blood And Candle Smoke» på «The Late Show».

Verken Zevon eller Russell er allemannseie i USA, men begge har bak seg en sangskatt som ordentlig musikkinteresserte forstår er enestående.

Ved siden av undervurderte størrelser av dette kaliberet har Letterman og O'Brien vært flinke til å finne frem nye artister som har noe eget å komme med. På den måten gjør de, i tilegg til gang på gang å overraske publikummet sitt, også en uvurderlig jobb for å bringe frem nytt talent.

Kan vi håpe på at den autoriteten som kommer med den enestående posisjonen som Fredrik Skavlan nå har, både i Norge og Sverige, gir ham lyst til å vise at han også har god musikksmak. At han ikke bare gir oss det han vet vi vil ha.