Mer suksess-TV på vei

Fra første sesong av «True Blood». (Foto: NRK.no)
Fra første sesong av «True Blood». (Foto: NRK.no)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
True Blood

* «True Blood» har i løpet av sin andre sesong i sommer i USA blitt en stor seersuksess. Til tross for at den er blitt vist på kabel-TV, får den ofte flere seere enn dramaserie som går på vanlig fjernsyn
* Hovedrolleinnehaverne Anna Paquin og Stephen Moyer har blitt et par også i virkeligheten
* «True Blood» sendes på NRK3 med foreløpig oppstart 2. oktober
* I første omgang blir det sendt tolv episoder med reprise på NRK1

Oslo/Bergen (NTB-Dag Kjørholt): Serien er laget av den amerikanske betal-TV-kanalen Home Box Office (HBO), som også står bak suksesser som «The Wire», «Sopranos», «Sex og singleliv», «Seks fot under», «Rome», «Carnivale» og «Deadwood».

«Sopranos» gikk sin seiersgang på norske TV-skjermer. (Foto: HBO)«Sopranos» gikk sin seiersgang på norske TV-skjermer. (Foto: HBO)

- «True Blood» kombinerer det overnaturlige med vampyrer og er en kjærlighetshistorie med aspekter av hva som er godkjent i dagens samfunn. Den har en undertone av fremmedfrykt og usikkerhet mot elementer du ikke har kontroll over, sier kanalansvarlig for NRK3, Andreas Seierstad, til NTB.

Aldri tvil

Han var aldri i tvil om at NRK skulle kjøpe den inn. Kanalen har sendt mye HBO som «Sopranos», «The Wire», «Carnivale» og «Seks fot under», men den nye vampyrserien er noe for seg selv.

- Med «True Blood» har de både tatt den helt ut samtidig som det er humør og mystikk. Serien har litt av «Twin Peaks»-følelsen. Vi får se et sørstats-USA i dagens verden der vampyrer er en naturlig ting, sier Seierstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I USA er serien blitt en happening der den er den største suksessen siden «Sopranos». Seierstad er ikke i tvil om hvorfor nettopp HBO har gjort det så skarpt.

- De er gode innenfor sitt segment og gir full kunstnerisk frihet. De lager TV-drama på store filmbudsjetter. Dessuten er det en betalkanal som ikke trenger å ha så kommersielt salgbare produkter til enhver tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Speiler samfunnet

Betal-TV-serier som «True Blood» sendes uten reklamepauser. Dermed kan historiene fortelles på en annen måte.

- TV-serier har et større lerret å male på og kan gå dypere inn på sosiale spørsmål, sier førsteamanuensis Erlend Lavik ved Institutt for informasjon- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen til NTB.

Han trekker fram serier som «The Wire», «Sopranos» og «Deadwood».

- «The Wire» er en visuell roman. Den har bygd opp HBO som en merkevare. Serien har ikke fått et massepublikum fordi episodene ikke er avsluttet. Fortellingen er ekstremt kompleks. Det er ikke karakterene som står i sentrum, men

Artikkelen fortsetter under annonsen

«The Wire» - en visuell roman. (Foto: HBO)«The Wire» - en visuell roman. (Foto: HBO)

byen som organisme.

Han sammenligner serien med en politisk analyse og peker på at «Deadwood» i så måte er en forløper, fordi den handler om hvordan embetsmannsstaten blir bygd opp.

De store amerikanske nettverkene som ABC («Frustrerte fruer») og NBC («Presidenten») er reklamefinansiert og sender serier som er rundere i kanten.

- «Presidenten» er en måte å fortelle historier på som HBO har gått foran med å lage.

Konkurrenter

Lavik mener at HBO ikke er så enestående lenger.

- Det har faktisk i et par år vært snakk om at HBO sin gullalder over. De mangler et flaggskip som «Sopranos». Også andre kanaler lager den samme typen serier som dem nå.

Selv har han stor sans for «Mad Men» som lages av American Movie Classics (AMC) og sendes på Viasat 4 her hjemme. «Mad Men» handler om et reklamebyrå på slutten av 50-tallet der menn i svarte dresser røyker sigaretter uten filter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var en serie HBO takket nei til og som de sikkert angrer på, så konkurransen er der allerede. Handlingen er lagt til overgangen fra 50- til 60-tallet, en tematikk som vanligvis blir behandlet hver for seg. Her får du se kollisjonen mellom de to sfærene. Den er veldig annerledes enn en såpeopera fordi den er mer saktegående.

Uansett om det er kjærlighetssyke vampyrer eller dresskledde menn, den amerikanske dominansen må vi nok leve med.

- Det er mange gode europeiske miniserier, men de mangler markedsføringsapparatet og stjernesystemet som skal til for å bli globale fenomener som de amerikanske seriene, sier Erlend Lavik. (©NTB)