Søle har aldri vært så vakkert

I likhet med den første utgaven av Dirt og også fjorårets Race Driver: GRID, er Dirt 2 et bilspill som passer for de som synes at Need for Speed blir for tullete og Grand Turismo blir for kjedelig. Codemasters har satset på en balanse mellom realisme og moro, som gjør at selv de som ikke er spesielt interessert i bilspill i utgangspunktet, kan kose seg fra første stund samtidig som entusiastene også kan ha masse å glede seg over.

Det viktigste er som før

Forskjellen på denne utgaven og forgjengeren ligger først og fremst i presentasjonen. Det opprinnelige Dirt (og også de tidligere spillene i Colin McRae-serien) var preget av traust europeisk motorsport og regntunge britiske landeveier. Årets utgave har flyttet fokus til USA og rallysportens oppsving som ekstremsport. Mens avdøde Colin McRaes navn fortsatt pryder coveret er det X-games-stjerner som Ken Block og Travis Pastrana som her har bidratt i stor utstrekning. Resultatet kunne blitt pinlig «tøft», men heldigvis har Codemasters satset på en mer stilfull linje. Indie, skatepunk og metal fra en lang rekke kjente band og artister utgjør soundtracket uten at det blir spesielt påtrengende. Kjappe klipp og fyrverkeri kommer heller ikke i veien for det som selvfølgelig er viktigst, nemlig bilkjøringen.

Den føles nemlig mer eller mindre urørt siden sist, noe som absolutt er en bra ting. Bilene oppfører seg akkurat så realistisk at hvis man mister konsentrasjonen et øyeblikk så er sannsynligheten for at man smeller i autovernet eller forsvinner utfor et stup, rimelig stor. Og det er her flashback-funksjonen som først dukket opp i GRID, kommer inn i bildet. Er du misfornøyd med en sving eller hilste du på en stor stein langs veien rett før målpassering, er det bare å trykke på «select». Da får du muligheten til å spole noen sekunder tilbake og prøve på nytt. Noen vil nok si at dette er å jukse, mens andre kan se på det som en kjærkommen måte å unngå mye frustrasjon. Uansett så er det i hvert fall sånn at den fantastiske tiden du kom i mål på, ikke teller på topplistene hvis du har brukt flashbacks.

Stor variasjon

Enspillerdelen i Dirt 2 består av et verdenskart der man gjennom gode resultater, stadig får tilgang til nye løp rundt om i verden. I tillegg til å låse opp løpene som det til sammen finnes over hundre av, vinner man også penger som brukes til å kjøpe nye biler og oppgraderingspakker. Variasjonen mellom løpene er god, i og med at det veksles mellom blant annet Rally, Rallycross, Raid, og Buggies. Den brå vekslingen mellom klasser fra løp til løp kan faktisk være et problem til tider fordi variasjonen i kjøreegenskaper er så stor at det kan være vanskelig å omstille seg.

I Dirt 2 får man i stor grad kontroll over hvordan man vil spille spillet. Vanskelighetsgrad kan velges før hvert løp og her er det mye å gå på for de som ønsker en skikkelig utfordring. Samtidig burde det ikke være noe problem for tilnærmet hvem som helst å spille gjennom hele spillet på letteste vanskelighetsgrad. Man får også mulighet til å velge om man vil justere enkelte variabler på bilene som bremser og giring etter eget ønske. Det er samtidig fullt mulig å overse den muligheten helt og bare hoppe rett til løpene.

Høyere vanskelighetsgrad gir selvfølgelig mer uttelling når det gjelder penger og erfaringspoeng, men det ser ikke ut til at det gir høyere uttelling å spille med manuelt gir, noe som kunne vært fint for de som synes at automatgir er for pingler.

I flerspillerdelen kan man prøve seg med alle de ulike bilklassene og løptypene mot andre på nett. I tillegg til vanlige punkt-til-punkt- og rundeløp, finnes det også mer kreative varianter som «Domination» og «Last man standing» som gjør seg godt med flere spillere. Generelt er flerspillerdelen veldig god. Likevel er man avhengig av at alle er villige til å spille relativt ryddig for at ikke frustrasjonsnivået skal bli for høyt. Det er i overkant lett å dytte andre av veien og det er ikke få som benytter seg av den muligheten i tide og utide. Dermed fungerer nok flerspillerdelen i Dirt 2 best sammen med en gjeng venner.

Nydelig sølete

Bare for å toppe et allerede vellykket spillkonsept har Codemasters gjort Dirt 2 til et av de peneste bilspillene noen sinne. Bilmodellene er fantastisk detaljrike, og de skitnes til av gjørme og støv på overbevisende realistisk vis. Dynamiske lys og skygger påvirker kjøreforholdene og det hele raser avgårde med en imponerende fartsfølelse. Hele spillet er også bunnet sammen av menyer i 3D. De er et imponerende syn i seg selv og er med på å gi spillet en flott helhetsfølelse.

Codemasters har altså laget en oppfølger som tar det beste fra forgjengeren og gjør det enda bedre. Selv om man har tatt et steg bort fra spillets tradisjonelle rally-røtter, fungerer den nye retningen godt og så lenge kjøreopplevelsen er den samme så er det så godt som ingenting å klage på.