Meny

Mer av det samme

«Piken som lekte med ilden». Legg merke til dragetatoveringen på Lisbeth Salanders rygg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jenta som lekte med ilden» er ikke nyskapende krim, men veldig spennende.

Film: Piken som lekte med ilden

Regissør: Daniel Alfredson

 

Skuespillere:Noomi Rapace, Michael Nyquist, Lena Endre og Per Oscarsson.

 

Genre: Thriller

 

Filmen er basert på Stieg Larssons bestselger ved samme navn.

Vi kommer inn i handlingen ett år etter at vi forlot karakterene i «Menn som hater kvinner». Mikael Blomqvist er tilbake i redaksjonen på Millennium og Lisbeth Salander har akkurat kjøpt en luksusleilighet i Stockholm etter et år på reise.

Det tar ikke lang tid før Lisbeth og Mikael igjen vikles inn i mord og brutalitet. Blomqvist finner en av sine skribenter myrdet og fingeravtrykkene på mordvåpenet er Salander sine. Han er desperat etter å få kontakt med sin gamle arbeidspartner, men hun vil ikke bli funnet.

I den andre filmen i Millenium-triologien har man byttet regissør fra danske Niels Arden Oplev til svenske Thomas Alfredson. Alfredson er i stor grad trofast mot det visuelle inntrykket og tonen den første regissøren la an til.

«Jenta som lekte med ilden» er spennende og oppslukende akkurat som den forrige. Likevel kan den til tider føles som enn en blåkopi av den første. Der Oplev gjennom «Menn som hater kvinner» klarte å krystallisere temaer omkring overgrep mot kvinner mangler denne filmen slagkraften som den første filmen hadde. Overgrepene er kanskje mer tydelige i denne filmen, men her er det brutaliteten og hensynsløsheten som står i sentrum, ikke holdningene som utløser det.

Noomi Rapace gir fortsatt en solid og god rolletolkning av Lisbeth Salander. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor så mange finner henne så fasinerende. Hun har totalt befridd seg selv fra forventningene som stilles til henne. Salander henter styrke fra det som sårer henne og frykter ikke å slå tilbake med dobbel kraft. Hun forholder seg ikke til kjønnsroller eller de som ønsker å plassere henne.

Denne kombinasjonen av styrke, sårbarhet og gåtefullhet er så oppslukende at den er verdt kinobilletten alene.

Utfordringene Salander møter her er om mulig større enn i den forrige. Det er bare synd at vi ikke får se like mye av det indre dramaet hun gjennomgår som det ytre. Salander går fra å være overgriper til offer og tilbake igjen uten at vi som publikum får være helt med henne. Et savn er også kjemien mellom Salander og Blomqvist. I denne filmen får de så vidt møte hverandre.

Når jeg gir «Jenta som lekte med ilden» en firer er det fordi det er en over gjennomsnittet god spenningsfilm. Når jeg ikke gir den mer er det fordi jeg tror at det ligger noe i historien som her ikke kommer til sin rett.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus