Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Brevet som advarer om en global helsekatastrofe som følge av klimaendringene er signert av følgende personer fra følgende institusjoner:
Victor Lim, master 1,
Joseph W Stubbs, president 2,
Nazmun Nahar, president 3,
Naomali Amarasena, president 4,
Zafar Ullah Chaudry, president 5,
Steven Chow Kim Weng, president 6,
Bongani Mayosi, president 7,
Zephne van der Spuy, president 8,
Raymond Liang, president 9,
Kar Neng Lai, president 10,
Geoffrey Metz, president 11,
G William N Fitzgerald, president 12,
Brian Williams, president 13,
Neil Douglas, president 14,
John Donohoe, president 15,
Somwang Darnchaivijir, president 16,
Patrick Coker, president 17,
Ian Gilmore, president 18
1 Academy of Medicine Malaysia, Kuala Lumpur, Malaysia,
2 American College of Physicians, Philadelphia, PA, USA,
3 Bangladesh College of Physicians and Surgeons, Dhaka, Bangladesh,
4 Ceylon College of Physicians, Colombo, Sri Lanka,
5 College of Physicians and Surgeons of Pakistan, Karachi, Pakistan,
6 College of Physicians of Malaysia, Kuala Lumpur, Malaysia,
7 College of Physicians of South Africa, Rondebosch, South Africa,
8 Colleges of Medicine of South Africa, Rondebosch, South Africa,
9 Hong Kong Academy of Medicine, Hong Kong, SAR China,
10 Hong Kong College of Physicians, Hong Kong, SAR China, 11 Royal Australasian College of Physicians, Sydney, NSW, Australia,
12 Royal College of Physicians and Surgeons of Canada, Ottawa, ON, Canada,
13 Royal College of Physicians and Surgeons of Glasgow, Glasgow,
14 Royal College of Physicians of Edinburgh, Edinburgh,
15 Royal College of Physicians of Ireland, Dublin, Ireland,
16 Royal College of Physicians of Thailand, Bangkok, Thailand, 17 West African College of Physicians, Lagos, Nigeria,
18 Royal College of Physicians of London, London NW1 4LE
Kilde: British Medical Journal
FNs klimamøte som skal avholdes i København i desember, skal utforme en oppfølger til Kyoto-protokollen.
Men forberedende samtaler har vist at det er stor uenighet om hvor store kutt av drivhusgasser som må til og om hvordan man skal finansiere klimabeskyttelse for de fattigste landene.
«Det er en reell fare for at politikerne vil være ubesluttsomme, spesielt nå som vi er inne i en turbulent økonomisk periode, » skriver lederne for 18 medisinske organisasjoner verden over, deriblant i Storbritannia, USA, Sør-Afrika, Canada, Kina og Australia. (Se faktaboks.)
«Dersom tiltakene blir svake, kan resultatet for internasjonal helse bli katastrofalt, » fortsetter de i brevet som er publisert i de anerkjente medisinske tidsskriftene The Lancet og British Medical Journal.
Initiativtakerne oppfordrer leger å gå foran i klimaspørsmålet og snakke ut om mulige konsekvenser for folk i fattige land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen de påpeker også at i tillegg til å kunne forhindre katastrofe i de fattige landene, vil klimatiltak - som mindre bruk av bil (og dermed økt fysisk aktivitet) og redusert inntak av kjøtt - kunne få positiv effekt på helsen til folk i den rike del av verden.
Professor Atle Nesje ved Bjerkenessenteret for klimaforskning i Bergen, forklarer at klimaendringene kan påvirke helsa på en rekke måter:
- Klimaendringene fører til mer ekstremnedbør og ekstremvær, som igjen kan gi forurensing av drikkevann. Mange kan da miste tilgangen på rent vann, og det kan gi mer infeksjonssykdommer, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Stigende havnivå kan føre til at jordbruksområder blir lagt under vann. Også tørke kan ødelegge matproduksjonen. Dette vil bety mer underernæring.
- Også en del havner vil bli lagt under vann, som betyr at transport av mat og ressurser vil bli påvirket.
Artikkelen fortsetter under annonsenNesje forklarer videre at klimaendringene skaper klimaflyktninger, og at det gjerne er de minst ressurssterke som må flytte på seg.
Allerede lider store deler av verdens befolkning av underernæring. Med klimaendringene kan situasjonen bli verre. Dette bildet er tatt i Etiopia i fjor sommer. (Foto: Scanpix)
Økte temperaturer gir også nye arter av insekter, i tillegg til at skadeinsekter flytter seg til områder der de ikke har vært tidligere, forklarer han videre.
- Folk i disse områdene mangler gjerne kunnskap om hvordan de skal takle dette. Ett eksempel på dette er malariamyggen som kan få økt utbredelse.
Det er helsa til mennesker i sør som i første omgang vil rammes hardest av klimaendringene. Nesje nevner noen eksempler:
- Områder som ligger langs Bengalbukta, slik som deler av India og Bangladesh, der det bor masse folk lavt nede mot havet, er veldig utsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Afrika og områder rundt Middelhavet vil bli tørrere og få mindre matproduksjon og mangel på rent vann, sier han og fortesetter:
- Men vi slipper ikke unna i nord. Det vi har sett her i Norge er dette med flåtten, vintrene er så milde at flåtten klarer seg gjennom vinterhalvåret.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt annet eksempel er at fiskearter flytter nordover på grunn av at havtemperaturene stiger.
- Men vi slipper rimelig gunstig unna sammenlignet med andre områder i verden, for endringene har også noen positive effekter, legger Nesje til og nevner blant annet at økte temperaturer gir lengre vekstsesonger, som potensielt betyr at matvareproduksjonene kan økes og at man kan høste flere gressavlinger.
Les også: - Nei, matvarekrisa er ikke over
Tidligere i år publiserte tidsskriftet The Lancet en stor rapport om helseeffekten av klimaendringene.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen av hovedfunnene var nettopp at økende temperaturer vil øke spredning av mange infeksjonssykdommer, redusere mattilgangen og tilgangen på rent vann i u-landene, melder BBC.
Konklusjonen var at i en verden som mest sannsynlig vil ha tre milliarder flere innbyggere i andre halvdel av dette århundret, så vil effekten av klimaendringene påvirke de fleste befolkningers helse - og sette livet i fare for flere milliarder mennesker.
I en lederartikkel som følger brevet publisert i The Lancet og British Medical Journal, skriver Lord Michael Jay, leder for veldedighetsorganisasjonen Merlin og professor Michael Marmot fra University College of London at selv uten klimaendringer så er det ikke vanskelig å argumentere for ren energi, el-biler, skogvern, energieffektivisering og ny jordbruksteknologi.
De mener også at det finnes flere vinn-vinn-løsninger.
«En lavkarbon-økonomi vil bety mindre forurensning. En lavkarbon-diett (spesielt å spise mindre kjøtt) og mer trening vil bety mindre kreft, fedme, diabetes og hjertesykdom,» skriver Jay og Marmot i lederen.
