PLATE: Sondre Lerche: «Heartbeat Radio» (Rounder/Universal)På stedet hvil

«Heartbeat Radio»

(ABC Nyheter): På sitt beste serverer Sondre Lerche raffinert og trivelig popmusikk som handler om å sitte i sin egen lille bolle og pleie sine følelser i livets opp- og nedturkurver.

Men verken musikken eller Sondres kjærlighetsliv er interessant nok til en investering i denne plateutgivelsen. Talentet fra Bergen er i ferd med å brenne seg ut på stedet hvil.

Noen ganger er det ordentlig forbausende hva man finner ved å analysere tekstene til Lerche. «You be the words and I'll be the music / Ain't you heard that's how to do it», synger han for eksempel i «Words & Music».

Provoserende naivt

Å legge seg på «hvis du vil være blomsten så kan jeg være bien»-nivå er nesten provoserende naivt, platt og trolig en dose selvopptatt. Kjærlighetstekster bør være universelle, og kan gjerne være bittersøte og melankolske og litt triste som mange av Lerches tekster også er, men Sondre skriver så banalt personlig at den universelle biten forsvinner. Der og da mister man som lytter en viktig illusjonistisk bit av hva god popmusikk kan og bør være.

Stort bedre blir det ikke på albumets aller siste låt, «Goodnight». Der synger Sondre «Good day I like you when you're drunk / I only wish I was there...». Bevares for en åpningslinje! Det frister ikke særlig å bli med videre. De bildene som setter seg på netthinnen kommer hvert fall ikke fra et ideelt univers.

Sondre Lerche ble tidlig utropt til en genial og original låtskriver i forbindelse med platedebuten som 19-åring i 2001. Det var spennende å følge den veslevoksne tenåringsmelankolien som på en måte fulgte i kjølvannet av suksessen til Kings Of Convenience. Sistnevnte nyter fortsatt stor respekt rundt i musikkretser, men jeg er redd Lerche må finne på noe helt nytt om han ikke skal bli gravlagt og glemt som en artist som «never made it».

Der danske Mew for eksempel klarer å nyttiggjøre seg melankolsk britisk popmusikk til å skape seg sitt eget fullendte univers, makter ikke Lerche å fenge eller interessere i særlig grad gjennom sitt nye album «Heartbeat Radio».

Trivelige øyeblikk

Tross dette så dukker det opp noen trivelige øyeblikk her og der. Dansetrinnene og grooven i den litt rocka «Almighty Moon» er for eksempel tiltalende og gjør bidraget til platas mest kompromissløse sang.

«I Cannot Let You Go» er ellers fin popmusikk i Kings Of Convenience-gaten. Med flyvende elegante gitarlinjer, en polert og sofistikert rytmeseksjon á la Steely Dan i kombinasjon med troverdig tristesse. Flørten med orkestrert jazz og R'n'B gir videre noen underholdende minutter gjennom et spor som «Like Lazenby», men kanskje enda mer i «If Only».

Sondre Lerche har vært ung og lovende veldig lenge, men har aldri helt fylt ut dressen sin i musikalsk betydning. Det kan nesten virke som om han har gått tom for originalitet og spennende ideer. Og dersom 27-åringen fortsetter å lage plater i dette formatet uten en ny vri, er faren overveldende for at publikum snart vil avskrive og glemme bergenseren.