Meny

Frp kan tjene på flere forhåndstemmer

Siv Jensen stemte på seg selv mandag. Foto: SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aldri før har flere forhåndsstemt før et valg. Og mange avga sin stemme før Frp begynte å dale på målingene.

Meningsmålingene har de siste ukene spriket betydelig. Fremskrittspartiet lå lenge godt an, men har dalt på målingene i løpet av valgkampen.

Rekordmange forhåndsstemmer

Da kan de være glade for at rekordmange i år har forhåndsstemt.

– Man må anta at det er litt større andel av Frp blant forhåndsstemmene enn på selve valgdagen, og det kan muligens løfte partiet etter hvert som forhåndsstemmene blir talt opp, mener ABC Nyheters valgekspert, Aslak Bonde.

Det er i år over 30 prosent flere enn i 2005 som forhåndsstemte. Totalt forhåndsstemte 707.489 personer, mot 473.000 ved forrige stortingsvalg.

Allerede ved inngangen av september hadde over 300.000 valgt å stemme – da gjorde fremdeles Frp det sterkt på meningsmålingene.

– Sånn sett kan man også anta at Ap og Høyre gjør det litt dårligere blant forhåndsstemmene, men her har bevegelsene vært mindre og veldig stor betydning tror jeg ikke dette vil ha. Tross alt har ikke bevegelsene vært spesielt store i løpet av denne valgkampen, mener Bonde.

Valgdagsmåling

En indikasjon på hvordan valgresultatet vil bli, får vi allerede klokken 21 i kveld, da tre valgdagsmålinger blir lagt frem.

Valgdagsmålingen vies mye oppmerksomhet, og det ikke uten grunn.

– Det har imidlertid variert litt hvor godt den har truffet, men det er uansett en svært god pekepinn. Noen ganger har den truffet helt perfekt, poengterer valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jenssen, overfor ABC Nyheter.

Denne målingen skiller seg nemlig fra de «vanlige» meningsmålingene vi har blitt vant til å se i løpet av valgkampen.

Spør etter de stemte

Fordelen med valgdagsmålingene er at de som regel har et betydelig større utvalg, og at byråene har kontaktet folk etter at de har stemt. Ofte har man også avtalt med folk på forhånd, slik at de har mer kontroll på utvalget.

– Når man ringer folk som allerede har stemt, eliminerer man altså usikkerheten om at de sier de skal stemme noe, men at de likevel bestemmer seg om å stemme noe annet. Feilmarginene er langt mindre, sier Todal Jenssen.

Han sier vanlige meningsmålinger kan ha et avvik på pluss/minus tre prosent, og at det derfor blir spekulativt å regne om til mandater og lignende i løpet av valgdagen.

– Valgdagsmålingen eliminerer noe av denne usikkerheten. Men det varierer altså hvor treffsikre de er, sier han.

– Kan måtte vente lenge

En god del av stemmene vil, idet valgdagsmålingen presenteres, allerede være talt opp, fordi de fleste lokalene teller opp forhåndsstemmene allerede før valglokalene stenger klokken 21.

Deretter meldes det inn fra rundt omkring i landet, og utover kvelden vil en få en indikasjon på hvor valgvinden blåser.

Valglokalene stenger imidlertid en time senere i år enn ved forrige valg, så det kan ta lenger tid før vi vet resultatet av valget.

– Jeg tror fort vi må vente til langt på natt for å få det endelige svaret. Det er helt åpent i dette valget, og bare noen hundre stemmer i enkelte fylker kan avgjøre hele valget, sier Bonde.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus