VALG OG WTOSkrekk-uke for bøndene

WTO-hovedkvarteret i Genève: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på forrige ministerforhandling. Hvem skal representere norsk landbruk når WTO-toget begynner å rulle igjen nå? Foto: Thomas Vermes
WTO-hovedkvarteret i Genève: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på forrige ministerforhandling. Hvem skal representere norsk landbruk når WTO-toget begynner å rulle igjen nå? Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pOnsdag starter en ny møteserie i Verdens handelsorganisasjon WTO om liberalisering av landbruket. I dag avgjøres hvem som skal forhandle for Norge hvis den omstridte forhandlingsrunden kommer i gang igjen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
WTOs DOHA-RUNDE

Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.

Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.

Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).

Men også dette mini-ministermøtet mislyktes.

Les mer på Utenriksdepartementets WTO-sider.

Onsdag starter en serie nye forhandlingsmøter om fjerning av toll og statsstøtte til landbruk i Norge og andre land verden over.

Det skjer i Verdens handelsorganisasjon WTO, organet som mer enn noe fryktes av norske bønder.

Mye av det økonomiske grunnlaget for landbruksproduksjon her på berget kan da rykkes vekk.

Hvor mye er avhengig av hvor sterkt de norske forhandlerne står på norske interesser.

Rødgrønt eller H/Frp?

Denne stortingsperioden har Arbeiderpartiets utenriksminister Jonas Gahr Støre fått en sentral rolle i WTO-forhandlingene, som til nå har vært mislykkede. Støre er en gammel venn av WTOs generaldirektør og forhenværende EU-kommissær, Pascal Lamy.

Men Støre har hatt Senterpartiets landbruksminister med seg. Det har gitt en annen forhandlingsposisjon enn det som kan komme ut av valget dersom Høyre og Frp vinner fram. De går inn for omfattende liberalisering av norsk import, samtidig som de er enige i at statlig produksjonsstøtte er en uting.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Rammer u-land og norsk landbruk

- Hvordan vil utfallet av valget påvirke norske forhandlingsposisjoner i WTO?

- På noen områder har den rødgrønne regjeringen stått på en mye bedre politikk enn tidligere. De har blant annet trukket en del krav til liberalisering i fattige land. Og de har bra programerklæringer i Soria Moria-erklæringa om alle lands rett til egen matproduksjon, og politisk handlingsrom til utviklingsland.

Det sier den erfarne WTO-observatøren Aksel Nærstad, som er seniorrådgiver i Utviklingsfondet og leder av det WTO-kritiske nettverket Handelskampanjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Med en H-/Frp-dominert regjering blir det mer satsing på en markedsliberalistisk politikk som vil ramme utviklingsland, men også landbruket i Norge, mener Nærstad.

Energiinnsprøyting i India

Det var et to dagers uformelt ministertreff for 36 handelsministere i New Dehli, India, i begynnelsen av september, som ga den fastlåste Doha-forhandlingsrunden i WTO et nytt dytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 36 ministrene konkluderte med å gi prosessen en ny energiinnsprøytning. Men - hevder observatører - lite eller ingenting er oppnådd på selve stridens kjerne. Og det er tautrekkinger om hvor mye lettelser som skal gis i importvern og regler for handel med landbruksvarer, industrivarer, tjenester og annet.

Åpne forhandlinger, eller ikke?

I motsetning til hva Norge og andre i-land har stått for i forhandlingene til nå, insisterte u-landene i New Dehli på en prosess der alle WTOs 153 land skal ha anledning til å delta i en gjenopplivet forhandlingsprosess.

Til nå har WTO-direktøren med støtte fra blant annet Norge, drevet kompromissets kunst bak lukkede dører blant drøyt 30 medlemsland.

Her har Norge hatt sete sammen med blant annet EU, USA, Brasil og India.

I India ble det enighet om å gjenoppta forhandlingene bygd på tekstene man kom fram til i desember, før forhandlingene ble brutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjefsmøter og landbruksmøter

I India ble det besluttet å avholde møter på topp byråkratplan fra denne uka av, for å lage et timeplan for hvordan man kan se Doha-forhandlingsrunden avsluttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forhandlingsgruppa for landbruk har nå forhandlingsleder David Walker fra New Zealand innkalt to representanter fra hvert land til treff i WTO-hovedkvarteret onsdag ettermiddag.

Her skal man oppsummere forhandlingssituasjonen etter møtet i New Dehli, og vurdere hva som kreves av nye utspill fra medlemslandene for å få ting til å skje.

Fredag 25. september starter så møter om hvordan landene rent teknisk skal legge fram sine tilbud om å kutte eksportstøtten som gis til landbruksvarer. 1. og 2. oktober fortsetter forhandlerne med tekniske spørsmål om kutt i innenlands støtte og markedsadgang. Det siste betyr tollsatser og kvoter på import med nedsatt eller ingen toll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Industri på gang, også

Onsdag varsler også forhandlingslederen for industri-liberalisering, sveitseren Luzius Wasescha, at et tilsvarende møte skal avholdes onsdag også. I disse såkalte NAMA-forhandlingene (NAMA betyr ikke-landbruksvarer) inngår også fisk.

I NAMA-forhandlingene er det industrilandene som presser på for å få u-land til å åpne sine markeder.

Også i NAMA-gruppa varsles en serie møter utover, får ABC Nyheter meldt nå i ettermiddag.

Sommerkurs i liberalisering

ABC Nyheter er også kjent med at norske byråkrater i sommer ble invitert til kurs arrangert av WTO-sekretariatet 14. juli, for hvordan Norge og andre land skal legge fram de utallige tallrekkene som konkret beskriver tilbudet om hvor mye Norge er villig til å kutte i toll på landbruksvarer og på industrivarer.

De politiske vedtakene blir nemlig konkretisert i titusener av sider med nye tollsatser i utallige vareslag, i denne sammenhengen kalt toll-linjer.