– Kan Bosnia overleve som stat?

Flaggveivende barn tar imot Serbias president, Boris Tadic, som i forrige uke pådro seg bosnieres vrede ved å åpne en barneskole med navnet «Serbia» i Pale, i nærheten av den bosniske hovedstaden Sarajevo. Foto: REUTERS/SCANPIX
Flaggveivende barn tar imot Serbias president, Boris Tadic, som i forrige uke pådro seg bosnieres vrede ved å åpne en barneskole med navnet «Serbia» i Pale, i nærheten av den bosniske hovedstaden Sarajevo. Foto: REUTERS/SCANPIX

<pNesten 14 år etter fredsavtalen som avsluttet krigshandlingene i Bosnia-Hercegovina, spør flere internasjonale stemmer om staten kan overleve. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sarajevo/Oslo (NTB-Kjell A. Nilsen): «Daytons død» er tittelen på en artikkel i siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Fredsavtalen som avsluttet den tre og et halvt år lange krigen i Bosnia, ble forhandlet fram i Dayton, Ohio i USA og kalles ofte for Dayton-avtalen.

– Etter 14 år med intens internasjonal innsats for å stabilisere og gjenoppbygge Bosnia, står landet nå på kanten av sammenbrudd, heter det i Foreign Affairs.

Norges ambassadør i hovedstaden Sarajevo, Jan Braathu, vil ikke gå like langt.

– Men situasjonen her er alvorlig, og den er alvorligere i dag enn for tre år siden, sier Braathu til NTB.

Fortsetter krigen

Serbias president Boris Tadic (t.v.) og Milorad Dodik, bosniaserbernes statsminister, åpnet i forrige uke skolen «Serbia».Serbias president Boris Tadic (t.v.) og Milorad Dodik, bosniaserbernes statsminister, åpnet i forrige uke skolen «Serbia».

Nesten alle politiske forsøk på å styrke Bosnia som stat lammes av den ene eller andre gruppen. Dominerende nasjonalistiske partier kjemper for å sikre målene de hadde under krigen.

Bosniske serbere kjemper for tiden innbitt mot å opprette et register over statlig eiendom. En parlamentarisk kommisjon som ble opprettet for et halvt år siden, har ennå ikke begynt å arbeide. Lørdag opprettet derfor den internasjonale representanten i landet en egen kommisjon som begynner arbeidet denne uken.

Bosnisk-serbiske ledere nekter også å forlenge mandatet for internasjonale representanter i landets rettsvesen, spesielt i arbeidet med krigsforbrytersaker og organisert kriminalitet. Spørsmålet skal behandles i den bosniske nasjonalforsamlingen onsdag.

Mostar

I byen Mostar, landets tredje største, strides bosnjaker og bosniske kroater bittert. Siden valget i oktober i fjor har byen verken hatt et fungerende bystyre, ordfører eller budsjett.

– Administrasjonen av Mostar bryter sammen, konkluderte tenketanken International Crisis Group i en rapport i juli.

Nyhetsbyrået AP rapporterte i august fra byen Stolac i samme område:

– Klokka har akkurat passert 12, og tenåringer som lærer at hovedstaden deres er Zagreb i nabolandet Kroatia, strømmer ut av Stolac videregående skole. Om en time er klasserommene fulle av barn som lærer at hovedstaden er Sarajevo i Bosnia.

Serbias president

Mens politiske representanter for bosnjaker, serbere og kroater strides, har det vekket oppsikt at Serbias president Boris Tadic i forrige uke igjen besøkte den serbiske delrepublikken Republika Srpska uten å avlegge så mye som en høflighetsvisitt i Sarajevo.

Tadic besøkte de bosniske serbernes krigshovedstad Pale rett utenfor Sarajevo og innviet en offentlig skole med navnet «Serbia».

– Blant ikke-serbiske bosniere stilles det spørsmål om det politiske motivet for besøket, sier ambassadør Braathu.

I juni besøkte Tadic den serbiske delrepublikken for å ha samtaler med områdets regjeringssjef Milorad Dodik, også da uten å orientere myndighetene i Sarajevo.

Tadic sier til Beograd-avisen Politika at han ikke har besøkt Sarajevo fordi han ikke er blitt invitert dit.

– Europa sover

– Bosnia syder mens Europa sover, var tittelen på en artikkel i den amerikanske storavisen The New York Times tidligere denne måneden.

For første gang siden november 1995 snakker bosniere igjen om en mulig krig. (©NTB)

Personvernpolicy