Meny

– Kan Bosnia overleve som stat?

Flaggveivende barn tar imot Serbias president, Boris Tadic, som i forrige uke pådro seg bosnieres vrede ved å åpne en barneskole med navnet «Serbia» i Pale, i nærheten av den bosniske hovedstaden Sarajevo. Foto: REUTERS/SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten 14 år etter fredsavtalen som avsluttet krigshandlingene i Bosnia-Hercegovina, spør flere internasjonale stemmer om staten kan overleve.

Sarajevo/Oslo (NTB-Kjell A. Nilsen): «Daytons død» er tittelen på en artikkel i siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Fredsavtalen som avsluttet den tre og et halvt år lange krigen i Bosnia, ble forhandlet fram i Dayton, Ohio i USA og kalles ofte for Dayton-avtalen.

– Etter 14 år med intens internasjonal innsats for å stabilisere og gjenoppbygge Bosnia, står landet nå på kanten av sammenbrudd, heter det i Foreign Affairs.

Norges ambassadør i hovedstaden Sarajevo, Jan Braathu, vil ikke gå like langt.

– Men situasjonen her er alvorlig, og den er alvorligere i dag enn for tre år siden, sier Braathu til NTB.

Fortsetter krigen

Serbias president Boris Tadic (t.v.) og Milorad Dodik, bosniaserbernes statsminister, åpnet i forrige uke skolen «Serbia».Serbias president Boris Tadic (t.v.) og Milorad Dodik, bosniaserbernes statsminister, åpnet i forrige uke skolen «Serbia».

Nesten alle politiske forsøk på å styrke Bosnia som stat lammes av den ene eller andre gruppen. Dominerende nasjonalistiske partier kjemper for å sikre målene de hadde under krigen.

Bosniske serbere kjemper for tiden innbitt mot å opprette et register over statlig eiendom. En parlamentarisk kommisjon som ble opprettet for et halvt år siden, har ennå ikke begynt å arbeide. Lørdag opprettet derfor den internasjonale representanten i landet en egen kommisjon som begynner arbeidet denne uken.

Bosnisk-serbiske ledere nekter også å forlenge mandatet for internasjonale representanter i landets rettsvesen, spesielt i arbeidet med krigsforbrytersaker og organisert kriminalitet. Spørsmålet skal behandles i den bosniske nasjonalforsamlingen onsdag.

Mostar

I byen Mostar, landets tredje største, strides bosnjaker og bosniske kroater bittert. Siden valget i oktober i fjor har byen verken hatt et fungerende bystyre, ordfører eller budsjett.

– Administrasjonen av Mostar bryter sammen, konkluderte tenketanken International Crisis Group i en rapport i juli.

Nyhetsbyrået AP rapporterte i august fra byen Stolac i samme område:

– Klokka har akkurat passert 12, og tenåringer som lærer at hovedstaden deres er Zagreb i nabolandet Kroatia, strømmer ut av Stolac videregående skole. Om en time er klasserommene fulle av barn som lærer at hovedstaden er Sarajevo i Bosnia.

Serbias president

Mens politiske representanter for bosnjaker, serbere og kroater strides, har det vekket oppsikt at Serbias president Boris Tadic i forrige uke igjen besøkte den serbiske delrepublikken Republika Srpska uten å avlegge så mye som en høflighetsvisitt i Sarajevo.

Tadic besøkte de bosniske serbernes krigshovedstad Pale rett utenfor Sarajevo og innviet en offentlig skole med navnet «Serbia».

– Blant ikke-serbiske bosniere stilles det spørsmål om det politiske motivet for besøket, sier ambassadør Braathu.

I juni besøkte Tadic den serbiske delrepublikken for å ha samtaler med områdets regjeringssjef Milorad Dodik, også da uten å orientere myndighetene i Sarajevo.

Tadic sier til Beograd-avisen Politika at han ikke har besøkt Sarajevo fordi han ikke er blitt invitert dit.

– Europa sover

– Bosnia syder mens Europa sover, var tittelen på en artikkel i den amerikanske storavisen The New York Times tidligere denne måneden.

For første gang siden november 1995 snakker bosniere igjen om en mulig krig. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus