Meny

100 år med politisk styring av kraftutbyggingen

100 år med politisk styring av kraftutbyggingen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konsesjonslovene som ble vedtatt for 100 år siden, ga politisk kontroll og samfunnsmessig styring med utbyggingen av kraftressursene her i landet.

Fakta om konsesjonslovene

• 18. september 1909 vedtok Stortinget konsesjonslovene som skulle hindre at norske kraftressurser ble kjøpt opp av utlendinger.

• Lovene av 1909 avløste midlertidige lovbestemmelser fra 1906.

• Konsesjonslovene stilte en rekke krav til dem som ville bygge ut norske kraftressurser. Blant annet ble de pålagt å bruke norsk arbeidskraft.

• Det viktigste nye som ble vedtatt i 1909, var hjemfallsretten – at utbygde fosser og kraftverk som ble eid av private skulle gå over i statlig eie etter 60 år. Kraftverk eid av fylker og kommuner skulle derimot ikke bli statlige.

• Konsesjonslovene ble strammet inn på nytt i 1917.

• Når begrepet konsesjonslovene brukes, er det lovene som omfatter rettigheten til vassdrag og kraftutbygging det siktes til. Senere er det kommet andre typer konsesjonslover, blant annet for kjøp av eiendom.

• Overvåkingsorganet ESA angrep hjemfallsretten i 2001 og mente den var i strid med EØS-avtalen fordi den skilte mellom kraftverk i offentlig og privat eie.

• Etter en langvarig politisk strid vedtok Stortinget i september 2008 at alle kraftverk skulle gå over til staten når konsesjonstiden var ute. Dermed er EØS-kravene oppfylt.

• Private kraftverk som er bygd ut før 1909, er ikke omfattet av hjemfallsretten. Dette utgjør bare noen få prosent av Norges kraftressurser. (©NTB)

Det var sterk politisk strid om lovene før de ble vedtatt av Stortinget 18. september 1909. Også de siste årene har konsesjonslovene vært et hett tema, men de har overlevd etter at Stortinget i fjor gjorde en del endringer som tilpasning til EØS-avtalen. Lovene har hatt stor betydning i de 100 årene de har virket.

– Konsesjonslovene har ført til at kraftressursene stort sett er i offentlig eie i dag. De har også sørget for at norske kraftkommuner har fått gode betingelser gjennom konsesjonskraft og avgifter, sier Lars Thue ved Handelshøyskolen BI. Han er professor i økonomisk historie og har blant annet skrevet om statens engasjement i kraftforsyningen her i landet.

Færre ulykker

– Konsesjonslovene stilte krav om at det «så vidt mulig» skulle brukes norske arbeidere og «fortrinnsvis» norske materialer. Men de påla også kraftutbyggerne å sørge for at utbyggingen skjedde innenfor gode og trygge rammer. De satte krav om legetjenester, samfunnshus, politi og så videre ved kraftanleggene, forteller Thue.

– Forholdene på anleggsstedene kunne variere, men uten disse lovene ville det nok vært langt flere ulykker og langt verre forhold for arbeidsfolkene.

Thue sier at konsesjonslovene har gjort det mulig å styre utbyggingene i forhold til samfunnsmessige hensyn.

– Hvis politikerne ikke var fornøyd med utbyggingsplanene, kunne de nekte konsesjon. Det har gitt rom for en betydelig politisk styring.

«Panikklov»

Konsesjonslovene ble et av de store stridsspørsmålene kort etter at Norge skilte lag med Sverige i 1905.

Året etter oppdaget politikerne at utenlandske interesser var i ferd med å sikre seg en stor del av de norske fossefallene. Dette førte til en opphetet debatt og vedtak av forløperen til konsesjonslovene, kalt «panikklovene», i 1906. Her ble prinsippet om konsesjon fastslått. Ingen selskaper skulle få kjøpe norske fossefall uten tillatelse fra regjeringen.

Etter en ny utredning og debatt ble konsesjonslovene vedtatt i Stortinget i september 1909. Nå var kravene til konsesjon strammet, inn og det viktige prinsippet om hjemfallsretten kom med. Hjemfallsretten fastsatte at kraftressursene skulle tilfalle staten etter 60 år.

Billig kraft

I 1917 ble konsesjonslovene gjennomgått på nytt og igjen strammet inn.

– Lovene fra 1917 var en god del strengere enn i 1909, både med hensyn til norske og utenlandske selskapers mulighet til å bygge ut. Lovene gjorde det vanskeligere for private å komme inn. Det er helt klart at nå ville politikerne primært ha offentlig eierskap til ressursene, sier Thue.

– Når vi snakker om konsesjonslovene i dag, er det lovene fra 1917 vi tenker på – industrikonsesjonsloven og vassdragsloven. De har blitt stående med en del endringer og tilpasninger fram til i dag. En av tilpasningene er det som kalles foregrepet hjemfall, at staten gikk inn før konsesjonsperioden var ute og overtok kraftverkene som så ble leid ut rimelig til storindustrien. Staten ordnet det slik at hjemfallsretten ikke slo hardt ut for industrien. Det å skaffe rimelig kraft til storindustrien har vært politikken helt fram til i dag. Men på slutten av 1990-tallet satte EØS-avtalen begrensninger, så nå vet ikke politikerne helt hvordan de skal få det til, sier Thue.

Ny konsesjonsstrid

Nesten 100 år etter at konsesjonslovene var vedtatt, ble de på nytt et hett politisk spørsmål.

EFTAs overvåkingsorgan ESA mente i 2001 at hjemfallsretten var i strid med EØS-avtalen fordi den skilte mellom kraftverk i offentlig og privat eie. Den gjaldt for private kraftverk, men ikke for kommuner og fylkeskommuner.

Den rødgrønne regjeringen løste dette ved å foreslå at private og offentlig eide kraftverk skulle stilles likt. Dette ble vedtatt av flertallet i Stortinget i september 2008.

Foruten de tre regjeringspartiene stilte Venstre og KrF seg bak denne løsningen. Høyre og Frp gikk imot og har sagt at saken kan bli tatt opp igjen hvis det blir et regjeringsskifte etter valget på mandag. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus