Meny

Samvittighet for Bjørneboe

Tore Rem har skapt ny debatt om Jens Bjørneboe etter lanseringen av biografien "Sin egen Herre".

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har hele tiden følt at det er noe ved ham jeg vil forsvare, sier Tore Rem om Jens Bjørneboe.

Fakta

Tore Rem

 

Født: 1967

 

Yrke: Forfatter, kritiker og litteraturforsker.

 

Aktuell med: «Sin egen herre», første del i en tobinds biografi om Jens Bjørneboe.

 

I boken kommer det avsløringer som kaster et nytt lys over Jens Bjørneboe og hans forfatterskap. Dette gjelder blant annet en sedelighetsdom han fikk som 18-åring som viser seg å kunne ha dreid seg om en voldtekt.

 

Jens Bjørneboe

 

Levde fra 1920-1976.

 

Yrke: Forfatter og samfunnsdebattant.

Skrev en rekke klassikere.

 

Blant dem: «Haiene», «Jonas», «Frihetens Øyeblikk» og «Uten en tråd».

- Er du glad i Jens Bjørneboe Tore Rem?

Det er et naivt, men ærlig spørsmål. Fire år er jo lenge å dedikere til livet til et annet menneske.

- Jens Bjørneboe er en krevende personlighet. Han gjør motstand mot kjærlighet og kjærlighetserklæringer. Du kan si at jeg har respekt for ham og empati med ham, svarer biograf Tore Rem.

En ubehagelig avsløring

Han legger ikke skjul på at lanseringen av biografien «Sin egen Herre» veier på ham. Det er snakk om livet og ryktet til et menneske som ikke kan forsvare seg selv. Han har venner og familie som fortsatt er glade i ham.

Det handler også om alle oss andre som har fått livet vårt endret på grunn av Bjørneboe og som elsker ham for det.

- Jeg tenkte at det kan ikke finnes en mer utfordrende skikkelse å skrive biografi om i dag. Jeg tenkte at her får jeg brukt alt jeg kan og alt jeg er i denne prosessen, sier Rem.

Han hadde ikke regnet med at det skulle bli opp til ham å fortelle om det som sannsynligvis er det grusomste Bjørneboe gjorde mens han levde.

- Jeg har opplevd det som dypt ubehagelig. Og jeg er ulykkelig over vinklingene i media som går lenger enn det jeg gjorde. Det er noe med at sensasjonene er det som interesserer. Men jeg føler virkelig at jeg ikke kunne la være å skrive om det som skjedde i Flekkefjord. Det ville være å svikte oppgaven min. Det er jeg helt sikker på, forsvarer Rem.

Ondskapens problem igjen

Det sitter langt inne å skrive at Jens Bjørneboe kan ha voldtatt ei jente, men hvordan kan vi gjøre noe annet etter det vi har fått vite?

Vi vet at da Bjørneboe bodde i Flekkefjord i slutten av tenårene hadde han sex med kameratens kjæreste, og at hun senere har fortalt at det var mot hennes vilje. Vi vet også at Bjørneboe bagatelliserte denne hendelsen senere.

- Jeg var selvsagt redd at det skulle bli en sensasjonsnyhet, men her var det tydelig at hennes stemme ikke hadde blitt hørt. Jeg vurderte å unngå å bruke ordet voldtekt, men det kunne føles som et overgrep mot henne og de som har opplevd noe lignende, sier Rem.

Med dette gjør biografen det også vanskelig for generasjoner av dedikerte Bjørneboe-lesere. Hva skal vi tenke om ham nå? Han som i så mange år har vært vår helt og veileder i ondskapens kjerne. Det er til og med nærliggende å spørre, hva ville Bjørneboe gjort om dette ikke gjaldt ham selv? Skal vi rette den harmen mot overgrep og den kompromissløse rettferdighetssansen Jens Bjørneboe lærte oss å ha tilbake mot ham? Igjen har Jens Bjørneboe fått oss til å grunne over hva ondskap er og hva det innebærer.

- Skyld, det er et grusomt ord

Første gang Tore Rem ble kjent med Jens Bjørneboe var han i en kirke. Som 17 -åring satt han på benken i Storhamar kirke og hørte skuespiller Ola B. Johannesen deklamerte dikt av forfatteren. Spesielt inntrykk gjorde diktet «Mea maxima culpa». I dag er det vanskelig å lese noen av verselinjene uten å føle at han skriver minst like mye om seg selv som på vegne av menneskeheten.

«Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord! [...]


Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen i blod! [...]

Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet! »

- Han åpner opp nye rom

Jeg tror at Bjørneboe ofte treffer mennesker i det de blir til.

- Jeg tror kanskje at han hadde litt av den virkningen på meg som jeg tror at Bjørneboe har hatt på mange, at det rørte ved noe eksistensielt. Jeg tror at Bjørneboe ofte treffer mennesker i det de blir til. I det de finner seg selv. Han har blitt en veiviser for mange. Han skaper livsforandrende opplevelser. Han åpner opp nye rom for deg og nye måter å se verden på, sier Rem.

- Bjørneboe som forfatter har en veldig sterk stemme. Det er nesten vanskelig å tenke på ham uten å høre den i hodet. Har det vært vanskelig mens du har skrevet biografien?

- Jeg vet at mange av de som kjente ham tenker sånn. Der er du inne på noe som jeg syntes er veldig viktig. Hans personlighet er så tilstede at det er veldig vanskelig å lese ham uten å forholde seg til hans biografi og hans myter. Det er umulig å skille teksten fra forfatteren. Tekstene hans er så selvbiografiske. Samtidig har det vært interessant for meg å undersøke hva som skiller liv og verk fra hverandre. Hva gjør han med det som kunstner? Hva bruker han det til? spør biografen.

Hva kan vi unnskylde?

Tore Rem tror at det som skjedde i Flekkefjord var avgjørende for Bjørneboes kritiske holdning til rettssystemet og fengselsvesenet.

- Vi skal huske at det var en 18-åring som gjorde dette. Han var en ungdom som haddde mye kaos i seg. Dette gjør det vanskeligere å vite hva vi skal tenke om ham, men det gjør ham kanskje også mer menneskelig. Han har også sine dårlige sider, men det var med på å gjøre ham til den han ble, sier Rem.

I Dagbladet i forrige uke påpeker han også at vi må huske at dette skjedde i en tid som hadde et annet syn på kvinner.

- Men er det ikke Bjørneboes evne til å bryte gjennom tiden som gjør ham viktig for så mange? Hvordan kan Bjørneboes tilknytning til tiden han levde i unnskylde ham når han selv gikk så på tvers av den i sin samfunnskritikk?

Selv om han var en stor mann så trenger man ikke å unnskylde ham for det han gjorde.

- Det er nettopp det å unnskylde ham jeg ikke føler et behov for å gjøre. Selv om han var en stor mann så trenger man ikke å forsvare alt han gjorde. Men man må forsøke å forstå ham og forsøke å forklare, mener Rem.

- Hvorfor har det vært viktig for deg å ha den empatien?

- Fordi jeg tror at man som biograf må passse seg for å ikke glemme et spørsmål som: Hva ville jeg gjort? Det er en allmennmenneskelig dimensjon ved det jeg holder på med. Hvis den blir borte så tror jeg at det fort blir kaldt og fremmed.

- Hva slags forhold har du til Bjørneboe nå?

- Jeg har et mye sterkere forhold enn før. Men kanskje et mer voksent forhold. Det blir veldig spesielt når jeg er den som vet mest om dette livsløpet. Jeg har hele tiden følt at det er noe ved ham jeg vil forsvare.

- Hva er det?

- Overordnet vil jeg forsvare den viljen han hadde til å engasjere seg og til ikke å gi opp. Til ikke å velge likegyldigheten. Til å igjen og igjen å ytre seg og til å gjøre motstand. Det handler om den blasertheten man kan få i livet. Hva er mest voksent? Å gi opp eller å insistere på idealene? Bjørneboe stod på idealene hele livet. Han valgte å prøve å gjøre en forskjell, sier Rem.

- Hva håper du at skal bli stående etter «Sin egen herre»?

Selv om mye blir vanskeligere å forholde seg til ved ham etter denne biografien så har vi nå fått et rikere bilde av Bjørneboe

- Jeg tror at jeg har åpnet opp forfatteren på en måte som kan gi nye perspektiver på ham. Jeg håper at det er begynnelsen på en ny samtale om ham i norsk litteratur fordi jeg tror ikke at det er mulig å komme forbi Bjørneboe, sier Rem.

- Det er min ambisjon og mitt håp at selv om mye blir vanskeligere å forholde seg til ved ham etter denne biografien så har vi nå fått et rikere bilde av Bjørneboe. Det kan gjøre at vi får et ærligere syn på ham som kan være minst like meningsfylt som det gamle, legger han til.

Baklogg Søndagsintervjuet:

Litt sånn som Dylan - Pedro Carmona-Alvarez

Hyllet, men ikke kjent - Arne Lygre

Det viktigste spørsmålet - Monica Isakstuen Stavlund

Hard mot de harde - Nina Owing om valgkampjournalistikk

Høstens Flammer - Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen

Å oversette en skjebnessymfoni - Kjell Olaf Jensen om Irene Nemirovsky

Månenerver - Johan Harstad om månelandingen

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus