Glad det ikke ble mye utenrikspolitikk

- Skulle EU-spørsmålet bli aktuelt i kommende stortingsperiode, ville det bli en ny regjering, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
- Skulle EU-spørsmålet bli aktuelt i kommende stortingsperiode, ville det bli en ny regjering, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHan har snakket til 15.000 mennesker i 35 kommuner i 15 fylker om det. Men er glad utenrikspolitikk ikke kom på topp i valgkampen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle Arbeiderpartiets verdensberømte utenriksminister Jonas Gahr Støre drive kampanje for bedre asfalt på Slemdal, når han nå stilte som stortingskandidat for Oslo?

Det gikk ikke helt sånn.

Da han i dag holdt en gjesteforelesning på Handelshøyskolen BI, fortalte Støre at han i løpet av valgkampen har reist rundt i 35 kommuner i15 fylker.

- Jeg har regnet ut at jeg har snakket til 10.000-15.000 mennesker om utenrikspolitikk, sa han.

Takknemlig for fravær

På spørsmål fra en student om at utenrikspolitikk ellers har vært fraværende i valgkampen, syntes Støre likevel at det er i orden at utenrikspolitikk ikke havnet blant fem på topp-spørsmålene.

- Det skal vi være takknemlige for. Det betyr at vi lever i en fredelig del av verden, sa utenriksministeren.

SV på bakrommet?

Han begrunnet fraværet av utenrikspolitiske trefninger også med at det er stor grad av samstemmighet blant stortingspartiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten å si det, innebærer hans analyse også at SVs opposisjon i kontroversielle spørsmål som krigsdeltakelsen i Afghanistan, er blitt dempet.

- Det skaper et demokratisk underskudd at SVs utenrikspolitiske engasjement er flyttet fra offentligheten til bakrommene, sa Høyres Inge Lønning i Stortinget i vår.

- Veldig sterke EU-tilhengere

Støre kom kort inn på EU-saken, som heller ikke har blitt et stort tema trass forsøk fra Høyre.

- Veldig sterke EU-tilhengere er opprørt over at EU ikke er blitt en hovedsak. Men vi kan ikke konstruere en EU-debatt når saken ikke er moden, sa Støre til BI-studentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til ABC Nyheter sa Erna Solberg at det neppe blir aktuelt å søke i kommende periode, mens leder av Høyres EU-utvalg, Nikolai Astrup, sa det er høyst aktuelt.

- Jeg kan ikke garantere at vi ikke skal søke, sa Erna Solberg.

- Jeg kan ikke garantere at vi skal søke, sa Nikolai Astrup.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Høyre lever i luftslott

Høyre har anklaget Arbeiderpartiet for å binde seg til masta og forplikte seg til ikke å søke i hele kommende stortingsperiode i et nytt regjeringssamarbeid med SV og Sp.

Det fnyser Støre av.

- Høyre lever i et luftslott. De er omgitt av partnere som utsteder garantier. Og de vet at enhver tenkelig regjeringskonstellasjon - og de er mange på borgerlig side - vil omfatte nei-partier, sier Jonas Gahr Støre til ABC Nyheter.

- Jeg ser liten forskjell på den situasjonen de vil komme i, og den situasjonen Ap er i, sier Støre.

Både i Bondevik-regjeringen og i den nåværende, var det avtalt en «selvmordsparagraf», at samarbeidet ville bli oppløst hvis et ja-parti i regjeringen ville fremme en EU-søknad.

Ap står fritt til å søke

- Er det en forskjell på selvmordsparagrafen deres, som gjør at de kan avbryte et regjeringssamarbeid i løpet av perioden, og hva Ap vil ha i en ny rødgrønn regjering?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den regjeringen vi går til valg på, kommer ikke til å få EU-søknad på sin dagsorden. Det er svært lite sannsynlig at den kommer til å få det. Skulle den situasjonen oppstå, så ville det bli en annen regjering, slår Støre fast.

- Men det er ikke noe poeng i å spekulere i, legger han til.

Reflekser over norske interesser

- Det har nærmest vært tabu å definere norsk utenrikspolitikk ut fra norske interesser. Det har vi valgt å gjøre, sa Støre for øvrig i sin forelesning.

Konklusjonen er at Norge bør prioritere saker der Norge har interesser, og samtidig kan gjøre en forskjell.

Denne filosofien ble grundig utredet i Utenriksdepartmentets R efleks-prosjekt.