Mer gitarhelt-moro

Guitar Hero-serien har siden fjorårets World Tour, fokusert på at man skal spille sammen som fullt band med gitar, trommer, bass og gjerne også vokal.

Det sosiale aspektet er enda viktige denne gangen og det tydeligste tegnet på dette er den nye funksjonen Party Play. Låt etter låt følger i tilfeldig rekkefølge og hver spiller kan hoppe inn og ute uten å stoppe musikken. Bytting av vanskelighetsgrad og instrument for hver enkelt spiller kan også skje uten avbrudd. Dermed holdes det hele igang mens man bytter instrumenter og spiller etter tur.

God variasjon

Den tradisjonelle karrieremodusen kan spilles igjennom alene eller som band. Man kan også velge å bytte instrument mellom hver låt. Det oppfordres du også til å gjøre, i og med at hver låt har en spesielt utfordring knyttet til et spesifikt instrument. Belønningen for gjennomførte utfordringer er blant annet nye spillkarakterer, instrumenter og klær, slik at du kan uforme din karakter i spillet slik du vil.

Nye låter låses gradvis opp i løpet av karrieren og utvalget av medfølgende låter er på hele 85. Et problem er imidlertid at spillets settliste er noe sprikende. Det kan virke som om utviklerne har forsøkt å treffe for mange ulike grupper samtidig, og bredden gjør at man savner en følelse av sammenheng. Settlisten kunne altså med fordel vært mer enhetlig og fokusert, ikke minst siden Activision kommer til å slippe Band Hero senere i høst der de nettopp satser på å treffe nye grupper av spillere med nye og gamle pophits. Manglene på settlisten blir forhåpentligvis veid opp for med nedlastbare låter, men foreløpig er utvalget i musikkbutikken ganske svakt.

Et mindre vellykket valg er også gjort i forhold til enkelte låter som for eksempel Rolling Stones´ «Sympathy for the Devil» og Stevie Wonders «Superstition» der man spiller tangentinstrumenter med gitaren. Disse låtene fungerer imidlertid fint på trommer og bass.

Hard konkurranse

I tillegg til de tre offline-modusene «Career», «Party Play» og «Quickplay», finnes det også en online-modus. Her kan man også spille alene eller som band, mens man konkurrerer mot andre på nettet. Dette kan skje enten i en ren poengkonkurranse eller i det som kalles Rockfest. Sistnevnte går ut på at spillerne sammen stemmer frem en sett-liste og deretter for hver låt stemmer på ulike regler for spillet. Det finnes seks ulike regeltyper i «Rockfest», for eksempel «Elimination» der en etter en elimineres til bare vinneren står igjen, og «Momentum» der låtene blir vanskeligere eller lettere avhengig av hvor bra man spiller.

Konkurransen er hard på nettet og nivået er svært høyt, men teknisk fungerer det godt og underholdnings-verdien er høy.

Noe for spesielt interesserte

En siste funksjon som bør nevnes er en oppdatert versjon av GHstudio, som skal være lettere å bruke enn i forrige utgave av Guitar Hero. Her kan man la kreativiteten flyte fritt og produsere låter med fullt band (minus vokal). Selv om programmet er gjort mer tilgjengelig enn før, er det fortsatt knotete å bruke gitar-kontrolleren til å klippe og lime sammen en rockehit. Skulle likevel interessen og tålmodigheten være der så kan du dele resultatene i GHTunes, der andre kan laste ned og spille dine låter.

Visuelt er Guitar Hero 5 fargerikt og tempoet er høyt. Den karrikerte rockestetikken som har gått igjen siden det første spillet i serien er inntakt. Dermed er også problemet med at enkelt låter og artister ikke passer spesielt godt inn blant djevelhorn-kasting og nagler, fortsatt tilstede. Nå som for eksempel Johnny Cash og Kurt Cobain finnes som animerte karakterer i spillet blir dette enda tydeligere. De ser rimelig malplasserte ut sammen med de tegneserieaktige rockeklisjene som veiver rundt dem på scenen. Men dette betyr ikke at nevnte artisters låter ikke burde være i spillet for det burde de absolutt.

I det hele tatt er Guitar Hero 5 en flott pakke som kan fungere godt både alene, i festsammenheng og når man spiller med en liten gjeng som satser på å spille best mulig sammen.