FILM: «Taking Woodstock» (Med: Henry Goodman, Imelda Staunton, Henry Goodman, Live Schreiber, Eugene Levy, Jonathan Groff, Emile Hirsch, Dan Fogler. Regi: Ang Lee)

Innen Woodstock

Innen Woodstock
Innen Woodstock

<p«Taking Woodstock» er småmorsom, men ingen ny genistrek fra Ang Lee.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Taking Woodstock»«Taking Woodstock»

(ABC Nyheter): Ang Lees «Taking Woodstock» er ikke historien om den kjente musikkfestivalen i 1969. Filmen tar i stedet for seg hva som førte til og omstendighetene rundt det som etter hvert førte til at «alle festivalers mor» ble født sommeren 1969.

Overbevisende i hovedrollen

Demetri Martin, mest kjent som standupkomiker, gjør en overbevisende figur i hovedrollen som Elliot Tiber. Den ekte Tiber er mannen bak selvbiografien «Taking Woodstock: A True Story Of A Riot, A Concert, And A Life«» (som han skrev sammen med Tom Monte) som filmens plot er bygget på.

Historien starter i den lille bygden Bethel nord i staten New York, hvor Elliots foreldre driver et slitent og ulønnsomt motell på et jorde langs en av innfartsårene til New York City. Sønnen, som er interiørdesigner i den liberale kunstnerbydelen Greenwich Village på Manhattan, forsøker så godt han kan å hjelpe foreldrene ut av uføret.

Det fører etter hvert til at administrasjonen av musikkfestivalen legges til El Monaco (navnet på foreldrenes motell), mens selve festivalen legges til en nabogård, til stor frustrasjon for landsbyens øvrige innbyggere.

Historiske fakta

Handlingen er altså basert på historiske fakta, hvor Elliot Tiber og hans foreldres familiemotelldrift og hendelsene i rundt planleggingen av festivalen i augustdagene for 40 år siden står i fokus.

Ang Lees forsøk på å gjøre historien til en komedie fungerer, men bare til en viss grad. Karakterene fremstilles som tidstypiske særinger, tidvis krampeaktig overspilt, og da spesielt Elliots humørsyke mor, fremstilt av engelske Imelda Staunton («Much Ado About Nothing», «Vera Drake», «Harry Potter») og dopsløve hippier som kun er ute etter å få tilfredsstilt sitt umettelige sug etter «peace, drugs, love & music».

Fjærlett nostalgi

«Taking Woodstock» står tilbake som en fjærlett film med enkelte riktig så underholdende scener, men den stikker ikke på langt nær like dypt som de betraktelig mørkere verkene Lee tidligere har presentert på det store lerretet. «Taking Woodstock» inneholder med andre ord omtrent ingen av detaljene som gjorde «The Ice Storm», «Crouching Tiger, Hidden Dragon» eller «Brokeback Mountain» til minnerike seeropplevelser. Målt mot disse verkene blir forsøket på flørte med seernes Woodstock-nostalgi kun en svak parantes.

Konkludert er dette en historie som belyser en liten bit av hva hippiebevegelsen handlet om mot slutten av 60-tallet. Musikken er ikke det vesentlige i denne historien, og serveres også kun som et distansert bakteppe - et langt stykke borte fra handlingen.

Småmorsomt altså, men forglemmelig.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus