Al-Qaida lever etter åtte års beleiring

<pUnder hele USAs krig mot terror har al-Qaida vist en utrolig evne til å tilpasse seg stadige endringer i terrenget.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AL-QAIDA
* Nettverk av ytterliggående sunnimuslimske islamister som har vært aktivt siden rundt 1988.
* Hadde sitt utspring blant islamister som kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan.
* Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri regnes som al-Qaidas øverste ledere.
* Gruppens hovedkvarter var i Sudan fra 1991 til 1996, og igjen i Afghanistan fra 1996 til 2001.
* 11. september-angrepene i USA i 2001 etablerte al-Qaida som verdens mest kjente og fryktede terrororganisasjon.
* Etter invasjonen av Afghanistan i 2001 gikk gruppens ledere under jorden, men bin Laden og Al-Zawahri offentliggjør fra tid til annen lyd- og videoopptak. (©NTB)

Militante islamister patruljerer nord i Mogadishu, Somalia. Foto: Scanpix/AP.Militante islamister patruljerer nord i Mogadishu, Somalia. Foto: Scanpix/AP.

Men selv om USA har brukt enorme ressurser på å knekke Osama bin Ladens nettverk, har al-Qaida vist en slående evne til å tilpasse seg – både når det gjelder skjulesteder, operasjonsområder og rekruttering.

Fredag er det åtte år siden angrepene mot USA 11. september 2001 som fikk president George W. Bush til å erklære krig mot terror.

Kom tilbake

USAs kamp mot islamistene begynte med invasjonen av Afghanistan i 2001 som skulle frata de hellige krigerne treningsbasene i landet. Ledende forskere er i dag enige om at al-Qaida ble kraftig svekket i perioden etter invasjonen.

Men allerede i 2002–2003 var nettverket på full fart tilbake. I denne perioden bygde al-Qaida opp nye nettverk og allianser i Irak og Nord-Afrika og rekrutterte folk i Europa. Al-Qaida begynte å samarbeide med flere lokale, væpnede grupper, som ikke nødvendigvis delte nettverkets ideologi.

Et viktig poeng er at denne ny-rekrutterningen ofte skjedde nedenfra og opp: Potensielle aktivister søkte seg på egen hånd til al-Qaida for støtte.

Alt dette viser at al-Qaida etter 11. september 2001 har fulgt en svært pragmatisk linje i sin kamp, forklarer terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Historien om fundamentalisten Abu Musab al-Zarqawi er betegnende: I 1999 ble han ansett som for radikal til å være med i al-Qaida, men han ble likevel leder for al-Qaida i Irak da nettverket trengte ham noen år senere.

Irak-offensiv

Selv om visjonen til al-Qaida er et sunnimuslimsk kalifat i Midtøsten, er motivet for dagens kamp i Irak og Afghanistan høyst konkret: Å jage vestlige styrker ut av muslimske land.

USAs invasjon av Irak i 2003 må på én måte ha vært en gavepakke til nettverket. I årene som fulgte, fikk al-Qaida muligheten til å kjempe sin hellige krig mot amerikanske «korsfarere» midt i hjertet av sitt fremtidige kalifat i Mesopotamia – «landet mellom flodene».

De siste årene har USA klart å redusere al-Qaidas innflytelse i Irak. Amerikanerne fikk verdifull hjelp fra væpnede sunnimuslimske grupper som skiftet side da de fikk nok av al-Qaidas nedslakting av muslimer.

Men på samme tid har antallet angrep igjen økt voldsomt i Afghanistan, hvor al-Qaida i mange år har hatt en strategisk allianse med Taliban.

Samtidig har al-Qaida klart å etablere seg med mobile treningsleire i grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan.

Alt dette viser at nettverket er i stand til å tilpasse seg, både når det gjelder aksjoner og trening, i takt med endringer på bakken.

Front i Europa

Når det gjelder operasjonsområder hører også al-Qaidas angrep mot Madrid i 2004 og London året etter med i bildet.

Osama bin Laden erklærte krig mot Europa i april 2004, og siden 11. septemberangrepet har al-Qaida klart å verve mange europeiske muslimer til sin kamp.

Det skjer ved å fokusere på hvordan vestlige soldater behandler muslimer i Irak og Afghanistan og på Guantanamo-basen.

Samtidig har al-Qaida klart å utnytte mange muslimers «utenforskap» i Europa og det som oppfattes som vestlig hets av muslimer, som Muhammed-karikaturene, i rekrutteringsøyemed, mener forskere.

Rekruttering og terroraksjoner i Europa betyr at al-Qaida også har en europeisk front i sin krig.

Faller for eget grep?

Ingen land tilbyr i dag åpent al-Qaida opphold – slik Afghanistan gjorde før 2001. Men det vil være mulig for al-Qaida å drive sin virksomhet fra kaotiske områder med svak styring og kontroll, som Somalia, Irak, Afghanistan og Pakistan. I disse områdene fortsetter kampen mot al-Qaida og nettverkets allierte de neste årene.

Vil al-Qaida til slutt falle for eget grep? Det er vrient å forsvare drap på sivile, og nettverket virker lite interessert i å bli en mer normal politisk aktør, antyder FFIs terrorforsker Brynjar Lia i en presentasjon.

Men så lenge det finnes utenlandske soldater i muslimske land, er det ingen dristig spådom at al-Qaida i overskuelig fremtid vil utgjøre en trussel, både lokalt og globalt. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus