Al-Qaida lever etter åtte års beleiring

Militante islamister patruljerer nord i Mogadishu, Somalia. Foto: Scanpix/AP.

Men selv om USA har brukt enorme ressurser på å knekke Osama bin Ladens nettverk, har al-Qaida vist en slående evne til å tilpasse seg – både når det gjelder skjulesteder, operasjonsområder og rekruttering.

Fredag er det åtte år siden angrepene mot USA 11. september 2001 som fikk president George W. Bush til å erklære krig mot terror.

Kom tilbake

USAs kamp mot islamistene begynte med invasjonen av Afghanistan i 2001 som skulle frata de hellige krigerne treningsbasene i landet. Ledende forskere er i dag enige om at al-Qaida ble kraftig svekket i perioden etter invasjonen.

Men allerede i 2002–2003 var nettverket på full fart tilbake. I denne perioden bygde al-Qaida opp nye nettverk og allianser i Irak og Nord-Afrika og rekrutterte folk i Europa. Al-Qaida begynte å samarbeide med flere lokale, væpnede grupper, som ikke nødvendigvis delte nettverkets ideologi.

Et viktig poeng er at denne ny-rekrutterningen ofte skjedde nedenfra og opp: Potensielle aktivister søkte seg på egen hånd til al-Qaida for støtte.

Alt dette viser at al-Qaida etter 11. september 2001 har fulgt en svært pragmatisk linje i sin kamp, forklarer terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Historien om fundamentalisten Abu Musab al-Zarqawi er betegnende: I 1999 ble han ansett som for radikal til å være med i al-Qaida, men han ble likevel leder for al-Qaida i Irak da nettverket trengte ham noen år senere.

Irak-offensiv

Selv om visjonen til al-Qaida er et sunnimuslimsk kalifat i Midtøsten, er motivet for dagens kamp i Irak og Afghanistan høyst konkret: Å jage vestlige styrker ut av muslimske land.

USAs invasjon av Irak i 2003 må på én måte ha vært en gavepakke til nettverket. I årene som fulgte, fikk al-Qaida muligheten til å kjempe sin hellige krig mot amerikanske «korsfarere» midt i hjertet av sitt fremtidige kalifat i Mesopotamia – «landet mellom flodene».

De siste årene har USA klart å redusere al-Qaidas innflytelse i Irak. Amerikanerne fikk verdifull hjelp fra væpnede sunnimuslimske grupper som skiftet side da de fikk nok av al-Qaidas nedslakting av muslimer.

Men på samme tid har antallet angrep igjen økt voldsomt i Afghanistan, hvor al-Qaida i mange år har hatt en strategisk allianse med Taliban.

Samtidig har al-Qaida klart å etablere seg med mobile treningsleire i grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan.

Alt dette viser at nettverket er i stand til å tilpasse seg, både når det gjelder aksjoner og trening, i takt med endringer på bakken.

Front i Europa

Når det gjelder operasjonsområder hører også al-Qaidas angrep mot Madrid i 2004 og London året etter med i bildet.

Osama bin Laden erklærte krig mot Europa i april 2004, og siden 11. septemberangrepet har al-Qaida klart å verve mange europeiske muslimer til sin kamp.

Det skjer ved å fokusere på hvordan vestlige soldater behandler muslimer i Irak og Afghanistan og på Guantanamo-basen.

Samtidig har al-Qaida klart å utnytte mange muslimers «utenforskap» i Europa og det som oppfattes som vestlig hets av muslimer, som Muhammed-karikaturene, i rekrutteringsøyemed, mener forskere.

Rekruttering og terroraksjoner i Europa betyr at al-Qaida også har en europeisk front i sin krig.

Faller for eget grep?

Ingen land tilbyr i dag åpent al-Qaida opphold – slik Afghanistan gjorde før 2001. Men det vil være mulig for al-Qaida å drive sin virksomhet fra kaotiske områder med svak styring og kontroll, som Somalia, Irak, Afghanistan og Pakistan. I disse områdene fortsetter kampen mot al-Qaida og nettverkets allierte de neste årene.

Vil al-Qaida til slutt falle for eget grep? Det er vrient å forsvare drap på sivile, og nettverket virker lite interessert i å bli en mer normal politisk aktør, antyder FFIs terrorforsker Brynjar Lia i en presentasjon.

Men så lenge det finnes utenlandske soldater i muslimske land, er det ingen dristig spådom at al-Qaida i overskuelig fremtid vil utgjøre en trussel, både lokalt og globalt. (©NTB)