Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det finnes ingen nasjonal statistikk for hvor ofte politiet er involvert i transport av psykiatriske pasienter. Men tall som Aftenposten hentet inn fra ulike politidistrikt tidligere i år viser at politiet tar mange slike oppdrag:
* I 2008 loggførte Oslo politidistrikt 2698 henvendelser i kategorien sykdom/psykiatri, noe som tilsvarer syv henvendelser daglig.
* I Sør-Trøndelag har politiet i gjennomsnitt tre oppdrag daglig som angår psykiatri.
* I Nord-Trøndelag hadde man i fjor 414 oppdrag knyttet til psykisk syke.
* I Stavanger beslaglegger psykisk syke omtrent tre prosent av politiets kapasitet. I fjor hadde distriktet 917 henvendelser eller oppdrag innen psykiatrien.
Psykriatrisk ambulanse i Helse Bergen ble startet opp 9. mai 2005.
Målsetning for psykiatrisk ambulanse er å sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport til behandling som er preget av respekt, likeverd og faglighet. Motvirke stigma og kriminalisering av mennesker med psykiske lidelser.
I en evalueringsrapport fremlagt i juni 2009 fremgår det at tilbakemeldingene fra pasienter, pårørende og politiet er positive.
Politiet får frigjort ressurser til annet politiarbeid. Mens pasienter og pårørende legger vekt på at det er gunstig å bli møtt av helsepersonell i stedet for politi.
Tjenesten består av fire fulle psykiatriske stillinger, to sjåfører og en bil. Totale årlige kostnader er rundt 4,5-5 millioner kroner.
Ambulansen er også utstyrt for å ta oppdrag utenfor psykiatrien.
Nå ønsker Helse Bergen å utvide tjenestens åpningstider, slik at ambulansen også kjører i helger og på nettene.
Hittil i 2009 (t.o.m. august) har ambulansen hatt 998 oppdrag. Av disse var 153 somatiske ambulanseoppdrag og 845 psykiatri oppdrag.
I 2008 hadde tjenesten i snitt 5,5 oppdrag per dag.
I fjor var politiet involvert i 12,6 prosent av oppdragene, hittil i år har andelen vært 14,3 prosent.
I Helse Bergen har man siden 2005 hatt tjenesten psykiatrisk ambulanse. Tilbudet har vært en stor suksess; politiet er involvert i færre saker og maktbruken er redusert. Pasienter, pårørende, helsepersonell og politi er fornøyde med tjenesten som årlig koster i underkant av fem millioner kroner.
Fordi «psykebilen» har vært så vellykket i Bergen, har Frp flere ganger etterlyst i Stortinget at tilbudet utvides til resten av landet. Men ingen ting skjer, forteller Vigdis Giltun (Frp) som sitter i Helse- og sosialkomiteen:
- Det de andre partiene sier er at helseforetakene selv skal sørge for at det blir innført riktig transport for psykisk syke.
- Men vi ser år etter år at det ikke skjer. Og med de økonomiske rammene som helseforetakene har, så vil det ikke bli opprettet et tilbud som ivaretar denne pasientgruppen ordentlig, sier Giltun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun mener helseforetakene fra politisk hold bør pålegges å opprette et tilbud à la det i Bergen:
- Jeg har ingen tro på at det vil komme en psykiatrisk ambulansetjeneste som sørger for at de mest alvorlig psykisk syke får en like verdig transport som de somatisk syke, dersom helseforetakene ikke pålegges dette.
- Ingen ville akseptert tilsvarende behandling av somatisk syke. Dette viser at det fremdeles er diskriminering av psykisk syke, sier Giltun.
ABC Nyheter har tidligere skrevet at politiet daglig rykker ut og håndterer syke mennesker med makt. Vi fortalte historien til Nina Berg, som opplevde at hennes psykisk syke sønn ble dratt ut av huset, nesten upåkledd, slengt i bakken på gårdsplassen foran naboene og påført håndjern. Dette skjedde flere ganger, selv om han bare var syk, ikke en fare for seg selv eller andre.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er brudd på menneskerettighetene, slår advokat Gro Hillestad Thune fast.
Og daglig leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), Lilly Sofie Haugene, bekrefter overfor ABC Nyheter at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, men noe som fortsatt skjer jevnlig og oppleves som svært krenkende for både pasienter og pårørende. Hun støtter derfor forslaget fra Frp.
Menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune er også positiv til at tilbudet med psykiatrisk ambulanse utvides:
- Politiet bruker for mye makt. De mangler erfaring og kompetanse på dette feltet. Det er noe med hele den settingen som blir feil. Det kan være provoserende å bli hentet av politiet. I noen tilfeller fører det til en mer spisset situasjon og dermed blir det mer maktbruk.
- Det som rapporteres om ambulansen i Bergen er at det er mindre maktbruk, da er det den måten man skal gjøre det på.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Hvis man reduserer maktbruk reduseres også risikoen for krenkelser og menneskerettighetsbrudd i konkrete situasjoner, sier Hillestad Thune til ABC Nyheter.
Også organisasjonen Mental Helse mener bruk av politi må begrenses og at det må legges press på helseforetakene fra politisk hold, for å få på plass en verdig ordning for transport av psykisk syke. Dersom ikke helseforetakene innfrir, bør det få konsekvenser, mener generalsekretær Mette Kammen.
- Vi mener at styrer i helseforetak som ikke klarer å følge opp kravene som stilles, bør vurdere plassene sine, sier hun til ABC Nyheter. Kammen vil imidlertid ikke slå fast at modellen fra Bergen er riktig løsning for alle.
Artikkelen fortsetter under annonsenTall fra de ulike politidistriktene viser at politiet bruker store ressurser på psykiatriske oppdrag. (Se faktaboks.) Politiet mener selv de håndterer for mange psykisk syke mennesker – og at politiet involveres i større grad når helsekapasiteten går ned.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen verken Høyre eller Arbeiderpartiet vil forplikte seg til å få på plass et psykebil-tilbud på landsbasis, selv om erfaringer fra Bergen viser at politiet involveres i færre saker og bruker mindre tid på oppdragene etter at tjenesten kom på plass. (Se faktaboks.)
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ketil Lindseth (Ap), er enig i at det brukes for mye politi og for mye tvang, og at det er uheldig at politiet håndterer syke personer som ikke er farlige:
- I de tilfellene det skjer er det krenkende. Jeg skjønner jo det. For eksempel hvis en mor blir hentet av politiet på dagtid og det er unger som står og ser på. Bare ett slikt tilfelle er ett tilfelle for mye.
- Vi må vekk fra at politiet må brukes når det ikke er tvang. Dette jobber vi nå målrettet med og har blant annet tatt dette opp med de regionale helseforetakene og vi vil ha en systematisk oppfølging av dette, sier statssekretær Lindseth og forklarer at HOD har lagt inn føringer i bestillerbrevene til de regionale helseforetakene, på grunn av for mye bruk av politi.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det skal altså overlates til helseforetakene selv å finne en god løsning:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi setter mål, så er det opp til helseforetakene hvordan man lokalt løser oppgavene. Hvis det er slik at erfaringene fra Bergen er så gode, er det lurt av de andre helseforetakene å lære av dem.
Men dersom helseforetakene ikke følger opp, er det ikke deres oppgave som politikere å sørge for at psykisk syke ikke diskrimineres?
- Det er vårt ansvar. Og vi tar ansvar for det. Det hender at vi ikke har god nok kapasitet.
- Det er ikke bra at politiet involveres unødig. Vi har flaskehalser innenfor psykiatrien, akuttberedskapen er for lav enkelte plasser, sier statssekretær Ketil Lindseth til ABC Nyheter.
Inge Lønning som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Høyre er enig i at det er misbruk av politiets ressurser at de involveres der det ikke egentlig er behov for dem, men vil heller ikke pålegge helseforetakene å opprette et tilbud etter modell fra Bergen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Generelt så er vi skeptiske nasjonale normer. Fordi forholdene i Norges land er så forskjellige. Det er ikke uten videre gitt at en sentral ambulanseenhet for en hel helseregion vil være en praktikabel løsning, sier han til ABC Nyheter.
- Men kan Høyre leve med at menneskerettighetene jevnlig brytes på denne måten i Norge?
- Nei, det kan vi selvfølgelig ikke. Det bør være en rapporteringsordning slik at man får full oversikt over hvor utbredt dette er. Den enkleste måten er å pålegge politiet å føre regnskap med dette. Hvis de tallene er urimelig høye så er det grunn til å se nærmere på saken.
Han viser til at tallene som kommer fra politidistriktene i dag ikke skjelner mellom oppdrag som faktisk krever politiassistanse og oppdrag der det egentlig ikke er behov for politiet.
- Det er jo det man burde ha eksakte tall på, sier Inge Lønning til ABC Nyheter.
