OECD skamroste Islands frislipp av bankene

FOR LIBERALISERING: OECDs generalsekretær Angel Gurría styrer et konsulentbyrå eid av 30 regjeringer, som alltid anbefaler privatisering og liberalisering. (Foto: OECD)
FOR LIBERALISERING: OECDs generalsekretær Angel Gurría styrer et konsulentbyrå eid av 30 regjeringer, som alltid anbefaler privatisering og liberalisering. (Foto: OECD)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Liberaliseringen av bankene har vært en beundringsverdig suksess og må fortsette. Islandske banker kan motstå veldig store sjokk.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
DETTE ER OECD:

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, består av 30 stater som bekjenner seg til demokrati og markedsøkonomi.

OECD har som mål å oppnå god, ren og rettferdig økonomi.

Organisasjonen har en stab på 2500, et budsjett på 2,6 milliarder kroner året og produserer årlig rundt 250 utredninger og rapporter.

OECDs anbefalinger går i hovedsak ut på å privatisere og liberalisere.

Les om OECD på deres egen hjemmeside.

Det mente OECD om det nå skadeskutte Island - for bare tre år siden.

OECD som er et rådgivningsorgan eid av 30 regjeringer, inkludert den norske, kommer jevnlig med vurdering av situasjonen i sine medlemsland.

I dag la de fram forslag om beske tiltak for å få bukt med Islands økonomiske katastrofe som oppsto av det elleville islandske bank-eventyret som endte i kollaps.

Men hva sa de?

ABC Nyheter har sjekket hvilke råd OECD har gitt til Island tidligere, og om ekspertorganet kom med advarsler mot framveksten av en villstyrig banksektor.

Det viser seg at OECD ikke advarte, men hyllet det frislippet av bankvesenet alle nå mener førte til Islands økonomiske tragedie.

- Blomstrer takket være frislipp

Se bare hva OECD konkluderte med i sin Economic Survey of Iceland, 2006:

«Finansmarkedene i Island blomstrer og tilgangen til kapital er veldig forbedret,» innledet OECD for tre år siden et avsnitt om hvordan politikk kan fremme stabilitet og god opptreden i finansmarkedene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så følger skamrosen av regjeringens politikk som førte til følgende goder:

«Kontroll over aktiviteten i finansmarkedene er blitt fjernet, kommersielle banker er blitt privatisert og sektoren har blitt åpnet opp mot de internasjonale kapitalmarkedene.»

(Sitatene er ABC Nyheters oversettelse fra engelsk).

Det siste, åpningen til utenlandske markeder, førte til at de tre dominerende islandske bankene lånte seg opp til åtte ganger hele Islands brutto nasjonalprodukt. Etter kollapsen må nå islandske skattebetalere i årevis framover betale ut for de islandske bankspekulantenes skadeverk i Nederland og Storbritannia gjennom nettbanken Icesave.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: - Øk skattene, få vekk bøndene og gå inn i EU!

«Beundringsverdig suksess»

«Dette liberaliseringsprogrammet har blitt en beundringsverdig suksess og bør fortsettes,» skrev OECD videre i 2006.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For de mente at Island ikke var i mål med bankliberaliseringen. Da - som nå - mener OECD at Island må se til å avvikle den sosiale boligpolitikken som blir gjennomført ved hjelp av den statlige husbanken HFF.

«Tåler veldig store sjokk»

Ha, ha, vel, jeg antar at vi for tre år siden var, og det er vi fortsatt, for liberalisering av finanssektoren.OECD anno 2006 refererer til at noen byråer allerede den gang uttrykte bekymring om den finansielle stabiliteten til islandske banker.

Men OECD delte ikke denne bekymringen:

«Stress-tester tyder på at bankenes kapitalisering kan motstå veldig store sjokk.»

Hva sier du i dag?

Onsdag var visedirektør Robert Ford fra OECDs hovedkvarter i Reykjavik for å presentere den ferske islandsrapporten, som ABC Nyheter meldte om tidligere i dag.

- Ville du underskrevet på det OECD mente for bare tre år siden i dag også, spør ABC Nyheter ham om på telefon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Haha, vel, jeg antar at vi for tre år siden var, og det er vi fortsatt, for liberalisering av finanssektoren, svarer Ford.

Mer vekt på oppsyn nå

- Men graden av overvåking av finanssektoren viste seg å være inadekvat. Banksektoren ble altfor store til å bli håndtert av systemet. Og verden ble rammet av sjokk som vi ikke forventet da, sier OECD-sjefen videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vil ikke gå tilbake på at liberalisering er en god ting. Men i dag ville vi lagt mye større vekt på overvåking og passe på at banksystemet ikke vokste til uhåndterlig størrelse, sier Ford.

- Fortsatt fornuftig

- Ser OECD det fortsatt som en forbedring at offentlig kontroll over finanssektoren har blitt fjernet?

- Vi mener fortsatt det, men da snakket vi om kontrollen som var på Island da. Den var for restriktiv.

Liker ikke statlig eierskap

- Hva var det dere ikke likte?

- Jeg kjenner ikke så godt til det, men det var statlig eide banker, gammeldags. Vi mener banker bør være kommersielle, fastslår Ford.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Også i Norge har staten eierandeler i banker?

- Stater bør ikke være involvert i kommersielle banker. På den annen side vet vi at også kommersielle banksystemer nå kan bygge seg opp til en så uakseptabel risiko at det også gir risiko for kostnader for staten, sier Ford.

Store sjokk?

OECD skrev i 2006 at islandsk bankvesen var solid nok til å tåle store sjokk.

- Var det en korrekt vurdering?

- Jeg regner med at det var det da. I ettertid kan vi sette spørsmålstegn ved det.

- Burde ikke OECDs råd være være holdbare i hvert fall et par år framover?

- Det ville vært vidunderlig. Men ingen trodde i 2006 på hva som skjedde med den globale finanskrisa i 2008.

Ville Islands banksystem vært solid i OECDs øyne dersom det ikke hadde inntrådt en global finanskrise?

- Jeg tror vi uansett ville vært veldig bekymret nå over banksystemet i Island, sier Robert Ford.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og Island betaler...

18. august meldte ABC Nyheter at Island melder seg ut av traktaten for bevaring av den nordatlantiske laksestammen, for å spare fattige 800.000 kroner året.

I OECD får ABC Nyheter opplyst at Island betaler 0,176 prosent av OECDs årlige budsjett på 303 millioner euro. Det tilsvarer 455 millioner norske kroner.

Noe av det Island får igjen for pengene, er disse jevnlige rapportene med anbefalinger om liberalisering. Islands Utenriksdepartement opplyser at dette er et medlemskap man kommer til å opprettholde.

Også Støre lot seg begeistre

Nei til EUs avis Standpunkt har for øvrig gravd fram en omtale utenriksminister Jonas Gahr Støre ga av det islandske eventyret i mars 2006:

«Vi har registrert den islandske bølgen - finansbølgen - i den senere tid. I Norge har vi sett dette gjennom flere oppkjøp i finanssektoren. Modige, unge innovative og hardt arbeidende islandske entreprenører....Norske entreprenører har mye å lære av dere,» sa Støre i Det norsk-islandske handelskammeret.