OECD-RAPPORT OM ISLAND:

- Øk skattene, få vekk bøndene og gå inn i EU!

OECDs råd til Reykjavik: Mer skatt, egenandel på sykehusene, færre lærere og bort med bøndene. Foto: Thomas Vermes
OECDs råd til Reykjavik: Mer skatt, egenandel på sykehusene, færre lærere og bort med bøndene. Foto: Thomas Vermes

<pOECD mener Island har for mange lærere og kommuner, for dyrt helsevesen og for lav skatt. Euroen må inn. Og bøndene må bort. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag klokka 12 la Organisasjonen for økonomisk samarbeid, OECD, fram sin økonomiske rapport med råd til hardt kriserammede Island.

Det beste for Island vil være å bytte ut den sårbare, vesle valutaen sin med euro, altså å melde seg inn i EU og deres pengeunion ØMU.

Det er ett av mange råd til islendingene om hvordan de skal komme seg ut av sin desperate økonomiske krise, i rapporten OECD Economic Surveys: Iceland.

LES OGSÅ: OECD skamroste frislipp av bankene

Må være kurert først

Ved å kvitte seg med sin egen pengepolitikk vil Island nyte godt av troverdigheten til euro-området, noe som vil senke rentenivået. Lavere rente vil redusere regjeringens kostnader med å betjene gjeld og senke kapitalkostnadene for privat sektor, foreskriver OECD.

Så er ulempen bare det at for å få tilgang til euro, må islandsk økonomi først bli sunn.

Islendingene må nemlig oppfylle kravene i EUs pengeunion, stabil valutakurs, lav statsgjeld og lite underskudd på statsbudsjettet, før de kan komme inn.

Det kan bli trøblete

Og det kan bli utfordrende, bemerker OECD. I mellomtida anbefaler organisasjonen at Island prioriterer å holde kronekursen stabil. Det innebærer at rentenivået må holdes høyt.

Men, konkluderer OECD, for alle praktiske formål er innmeldingen i EUs pengeunion ØMU eneste løsning.

Som meldt i ABC Nyheter har islendingene allerede søkt EU-medlemskap, selv om befolkningen er splittet.

Men krona kan være bra...

Samtidig ser også OECD ulemper ved islandsk euro-tilknytning.

Pengepolitikken vil bli styrt av den Europeiske Sentralbanken og vil ikke alltid være tilpasset forholdene på Island. Island vil miste muligheten til å bruke valutakursen som verktøy for å motstå problemer.

Fleksibilitet i valutapolitikken har vært veldig nyttig nettopp i den nåværende krisen, påpeker faktisk OECD.

Grunn: Det har bidratt til å få til gunstige kutt i reallønningene.

Statsbudsjettet må fikses på

Får støtte til sin EU-søknad: Utenriksminister Össur Skarphedinsson og statsminister Johanna Sigurdardottir. Foto: Scanpix/ReuteFår støtte til sin EU-søknad: Utenriksminister Össur Skarphedinsson og statsminister Johanna Sigurdardottir. Foto: Scanpix/Reute

Så må det offentlige øke inntektene og kutte kraftig i budsjettene sine.

I OECD-språk kalles denne vonde prosessen «nødvendig fiskal konsolidering».

På grunn av sammenbruddet i islandsk økonomi vil underskuddet for statens virksomhet i år bli på hele 10 prosent av den samlede verdiskapingen (brutto nasjonalprodukt, BNP) i år.

Det vil gjøre den tyngende statsgjelda enda verre, påpeker OECD.

Vil øke skattetrykket

Underskuddet må reduseres kraftig for å gjøre statens økonomi bærekraftig og åpne for inngangen til euro.

Skattene må økes. Personskatten må opp og reduksjonene i momssatsene må oppheves, slår OECD fast.

Første skritt er å reversere skattelettelsene som ble innført under den islandske boomen i årene bak oss. Dette har ikke Island råd til å opprettholde.

Men dette er ikke nok til å skaffe staten nok inntekter. Skattene må økes, helst ved å utvide skattegrunnlaget, gjerne slik at det samtidig fremmer bærekraftig utvikling. En karbonskatt er et godt eksempel, framholder OECD.

...og få statens utgifter kraftig ned

Samtidig må de offentlige utgiftene ned, slår OECD fast.

Her er noe av ønskelista fra økonomene i OECD:

  • Lønningene til offentlig ansatte må fryses og helst kuttes.
  • Offentlige investeringer må bringes ned så mye som mulig.
  • En rekke offentlige tiltak må «reformeres» for å redusere kostnadene - ifølge OECD uten at det skal gå utover tilbudet.
  • Slå sammen kommuner! 78 er altfor mange.

Egenandeler og stykkprisfinansiering

Billigere helsestell og utdanning er viktig å få til, ifølge OECD.

Når det gjelder helse, har OECD fra før anbefalt mer «kostnads-deling», det vil si egenandeler, for å få ned utgiftene til sykehusdrift.

OECD anbefaler også det som er blitt svært omdiskutert i norsk helsevesen, nemlig å basere sykehusenes inntekter på stykkprisfinansiering ut fra tjenestene de yter til den enkelte pasient.

For lang studietid, for mange lærere

I utdanningssektoren ser OECD for seg svære sparemuligheter ved å redusere lengden på videregående utdanning, som er høyere enn internasjonalt gjennomsnitt. Så må det bli flere elver per lærer.

- Fjern landbruksstøtten

OECD har også tips om å slå to fluer i ett smekk. Krisa bør få politikerne til å avslutte eller i det minste redusere offentlige programmer som ikke skaper velferd for folk flest.


Landbruket står høyt på lista over offentlige tiltak på den lista, skriver OECD.

Ifølge rapporten hindrer landbruksstøtten strukturendringer og legger en tung byrde på skattebetalere og forbrukere. Tilskuddene til bøndene står for omtrent 1 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Personvernpolicy