Faresignaler i Sentral-Europa

<strong>NASJONALISME:</strong> Nasjonaistiske krefter vokser fram i Sentral-Europa. Her fra en demonstrasjon i Budapest i Ungarn i februar i år. Foto: Bela Szandelszky/AP
NASJONALISME: Nasjonaistiske krefter vokser fram i Sentral-Europa. Her fra en demonstrasjon i Budapest i Ungarn i februar i år. Foto: Bela Szandelszky/AP

<pDe er et alvorlig faresignal at politikere i Sentral- og Øst-Europa stadig spiller på populisme og nasjonalisme.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

URIKS PÅ LØRDAG

Hver lørdag kommenterer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Jan-Erik Smilden både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.

Les hele serien her: Uriks på lørdag

Den internasjonale finanskrisen som har gjort de gamle EU-stater mer egoistiske og mindre solidariske, rammer nå de nye medlemsland i Sentral- og Øst-Europa for fullt. Det er et alvorlig faresignal at politikerne i disse land spiller stadig mer på populisme og nasjonalisme.

Det mest absurde eksempel fikk vi nylig da Slovakia nektet Ungarns president, Laszlo Solyem, adgang til riket. Han kom ikke lenger enn til en grensebro over Donau. Noe slikt har aldri hendt før i EU, ikke engang da den avdøde populisten Jörg Haider fikk et bein innenfor den østerrikske regjering. Østerrike ble boikottet av mange av de andre EU-land, men det var aldri snakk om å nekte østerrikske politikere adgang. I dag er de fleste enige om at boikotten av Østerrike var uklok og lite effektiv.


Innreiseforbudet for den ungarske president er desto mer oppsiktsvekkende siden både Slovakia og Ungarn er med i Schengen som over hodet ikke gir adgang til å nekte borgere av de andre medlemsland adgang. Og har personer utenfor Schengen først sluppet inn i ett land, kan de fritt reise til alle de andre. Det er jo et problem for asylpolitikken og arbeidsinnvandringen i Norge.

Slovakisk populisme

Den oppsiktsvekkende slovakiske beslutning har mye å gjøre med de interne politiske forhold å gjøre og de populistiske utspill som den smarte statsminister Robert Fico er kjent for. Den internasjonale økonomiske krise har også rammet Slovakia, blant annet den nye, moderne bilindustrien, og arbeidsledigheten stiger. Ved å spille på nasjonalistiske og etniske motsetninger håper Fico å vende oppmerksomheten bort fra disse problemer. Haider kunne ha gått i skole hos ham.

Tidligere i sommer vedtok regjeringen en ny språklov som gjorde det ulovlig å bruke ungarsk i offentlig administrasjon, også i de områder der det er en overveiende ungarsk befolkning. Det ungarske mindretall utgjør ti prosent av Slovakias befolkning på 5,4 millioner. De som bryter loven kan få en bot på opp til 5000 Euro (40 000 norske kroner), og det er ikke småpenger i Slovakia. Loven er blitt klaget inn for FN.

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

Ungarerne ikke uskyldige

Men ungarerne er ikke uskyldige de heller. I de ungarske områder av Slovakia opptrer enkelte som de gamle herrefolk de engang var. I Habsburgmonarkiet undertrykte ungarerne slovakene, noe som fikk Bjørnstjerne Bjørnson til å fly i flint. Hans skarpe polemikk mot de ungarske makthavere vakte oppsikt over hele Europa. Men det må understrekes at Bjørnson absolutt ikke ville godta at ungarske overgrep mot slovakene ble erstattet av slovakisk diskriminering av ungarere.

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

Ungarernes psykologiske problem er at de aldri har klart å akseptere at de ved freden i Trianon i 1920 mistet to tredjedeler av sitt territorium og en tredjedel av sin befolkning. Ungarn var taperen i begge verdenskriger, mens de opportunistiske rumenere fikk full potte. Etter den annen verdenskrig fikk også Tsjekkoslovakia områder som tidligere hadde vært ungarske. Resultatet av disse grenseendringer og av den store ungarske utvandring ble fem-seks millioner ungarere bosatt i utlandet.

Spiller på eksil-ungarerne

Den første ikke-sosialistiske regjeringssjef i Ungarn etter at landet brøt med kommunismen og Warszawapakten, Jozsef Antall, sa at han var statsminister også for de ungarere som bodde i utlandet. Da Viktor Orban var statsminister i 2001, gikk han i sin nasjonaldagstale inn for «gjenforening av den ungarske nasjon over alle grenser». Det var innlysende at slike revisjonistiske utsagn måtte skape uro i nabolandene.

Minnet om 21. august 1968

Det var heller ikke særlig klokt av president Solyom å legge sitt besøk i Slovakia så nær opp til 21.august - årsdagen for den sovjetledede invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 da også ungarske styrker deltok. Han burde som slovakene sier, ha valgt et annet tidspunkt. Men selv om president Solyem er hevet over de partipolitiske stridigheter, er heller ikke han upåvirket av den sterke høyredreiningen i ungarsk politikk.

Fortsetter under bildet

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

I valget til Europaparlamentet fikk den høyreekstremistiske garden Jobbik, som har den fascistiske Jerngarden i den andre verdenskrig som sitt forbilde, 15 prosent av stemmene. Det er en meget bekymringsfull utvikling.

Ingen skal beskylde den ungarske sosialdemokratiske regjering for ikke å ta dette alvorlig. Politiet brøt i sommer opp en planlagt demonstrasjon av garden på Heltenes Plass i Budapest.

De dreper sigøynere

Fire menn som man tror var ansvarlig for mordene på seks sigøynere (roma), er blitt arrestert. Jobbiks popularitet skyldes ikke minst at de forfølger sigøynerne og vil kaste dem ut av landet. Men Jobbik er også antisemittisk i tråd med tradisjonen fra den annen verdenskrig da Eichmann med hjelp av ungarske fascister sendte 400 000 jøder til gasskamrene.

De ungarske sosialdemokrater er på defensiven og vil antagelig tape neste valg. De straffes ikke bare for sin tvilsomme kommunistiske fortid, men også for de meget strenge sosiale og økonomiske innstramningstiltak de siste årene. Det har særlig gått ut over pensjonister og studenter, men misnøyen har også spredt seg til andre grupper av befolkningen. Jeg var to ganger i Budapest i sommer og har aldri tidligere møtt så mye misnøye.

Ungarerne rammes i likhet med de baltiske land av EU-landenes alt for sjenerøse og blåøyde utlånspolitikk. Mens svenske banker har satt seg i gjeld til langt opp over ørene fordi Latvia ikke klarer å innfri sine forpliktelser, er det østerrikske banksystemet nesten lammet av de enorme lån til Ungarn.

Mindre solidaritet med Øst-Europa

De sentral- og østeuropeiske land som i likhet med de baltiske stater er nykommere i EU, merker i økende grad hvordan det «gamle» Europa viser det «nye» ryggen. Tyskland, Frankrika, Italia, Spania og Nederland har mer enn nok med seg selv i disse krisetider, og britene har solidariteten med de tidligere kommunistland bare i kjeften.

Dette er jo ikke overraskende, for slik er menneskene og slik er politikken. Alle tenker på seg selv. Et regjeringsparti som ønsker å bli gjenvalgt, må først og fremst ivareta egne borgeres interesser. Opposisjonen vil lett overby dem i fremmedskeptiske, for ikke å si fremmedfiendtlige holdninger. Nå er det egne banker og bedrifter vesteuropeerne er bekymret for. Å sikre egne arbeidsplasser er viktigere enn å bekjempe den økende ledighet i øst.

Korttenkt politikk

Dette er en forståelig, men korttenkt politikk. For regningen kommer i form av et mer nasjonalistisk og populistisk Europa der alle kjemper mot alle og solidaritet og integrasjon henvises til uforpliktende festtaler. Vi har ikke lenger de politikere som i sin tid hadde visjonene om et europeisk fellesskap og viste evne og vilje til å gjennomføre dem. Det er urovekkende for Europas fremtid.

Personvernpolicy