Elendig hvalfangst

Fangsten av vågehval har falt kraftig fra de foregående årene. Ikke siden 2000 har norske hvalfangere tatt så få hval. Skylden legges på finanskrisen og på matkjedenes makt.

- Hovedflaskehalsen for hvalomsetning er kjøpsbehovet i hvalindustrien. Selve fangsten har vært bra, men avsetningen har vært begrenset av hvor mye industrien trenger. Mange har vært rammet av finans- og torskekrisen. En del av aktørene har dermed blitt sittende med lagre av fisk, og dermed har de holdt igjen når det gjelder den økonomiske aktiviteten på for eksempel hval, sier Svein Ove Haugland, assisterende direktør i Norges Råfisklag til ABC Nyheter.

Kun innenlands

I år er det solgt 481 vågehval, og Haugland regner med at det blir solgt tre eller fire hvaler til før sesongen er over i midten av september. Normalt avsluttes fangsten 31. august, men sesongen er altså forlenget i år. Vi må helt tilbake til 2000 for å finne tilsvarende lavt tall, da det ble fanget 487 dyr.

På samme tidspunkt i fjor, var det tatt 534 vågehval, mens det ble tatt 535 under hele fjorårssesongen.

Den totale kvoten i år er på 885 vågehval.

- 135 av disse kan fanges ved Jan Mayen, men der har ingen vært i år. Det vil si at alle hvalene som er tatt i år, er tatt lags kysten, og ved Svalbard og Bjørnøya, sier salgssjef Thor Arne Pedersen i Norges Råfisklag.

All omsetning av hval skjer innenlands, og i praksis er det internasjonale markedet helt dødt. Det har vært noen spede forsøk på å få til eksport til Japan, men det har man ikke lykkes med. Internasjonale lover og regler legger hindringer i veien for handel med hvalkjøtt på det internasjonale markedet.

Frykter at markedet dør ut

Firmaet Hopen fisk er Norges største kjøper av hval. Åge Eriksen, som er eier og daglig leder, er ikke utpreget optimistisk i forhold til fremtiden for hvalfangst, og han frykter at hvalkjøtt vil forsvinne fra butikkhyllene.

- Jeg frykter at markedet dør ut. Vi har kun innenlands salg, og nåløyet her blir trangere og trangere. Hvis vi ikke lykkes med eksport, for eksempel til Japan, tror jeg hele hvalmarkedet vil forsvinne, sier han.

Hvalkjøperen legger mye av skylden for sviktende omsetning på butikkjedene.

- En av grunnene til at det blir trangere, er at vi i realiteten kun har fire store butikkjeder. Får du ikke innpass med en tilfredsstillende forpakning, har du ingen kanaler å selge gjennom. Vi har et lite marked hos Rema, som fortsatt har det i sitt varesortiment. Men alt i alt er det snakk om lite volum og lite penger.

- Det ligger ingen særlig økonomi i det, og det er ikke regningssvarende å holde på.

Det er ikke store penger involvert i hvalfangst. I 2008 var førstehåndsverdien, det vil si pengene som hvalfangerne får fra kjøper, på 17,5 millioner kroner. Til sammenligning hadde fiskerne en total inntekt på 6,2 milliarder kroner i samme periode.

Les også: - Hvalfangsten vil dø ut