Bare nostalgi igjen: Det blir nesten ingen gårdsbruk igjen på Vestlandet utover Farmen-gården Haukås Øvre ved Sogndal, med Frp-politikk. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
PARTIENES LANDBRUKSPOLITIKK:Bare 80 bønder igjen på Vestlandet
<pI 2020 blir det igjen 80 av dagens bonde-årsverk på Vestlandet. I hele Nord-Norge blir det igjen 90 - dersom Frp får gjennom sin landbrukspolitikk.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
OSLO (ABC Nyheter): I år 2020 vil det være igjen 90 årsverk av dagens 6150 årsverk i nordnorsk landbruk, 80 av dagens 5130 årsverk på Vestlandet, dersom Fremskrittspartiets program blir gjennomført.
Hvis Høyre kommer i førersetet, vil det være igjen 3850 bonde-årsverk i Nord-Norge og 2060 på Vestlandet.
Dette var noe av fasiten som framkommer i et notat forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la fram i dag om hvordan de ulike stortingspartienes programmer vil slå ut for norsk landbruk.
Les også:
Ap og Høyre vil like Frp-revolusjon i landbruket.
Høyre mener Frp driver useriøs landbrukspolitikk.
Lysest med sentrumspartier og SV
Lysest framtid for sysselsetting i Nord-Norges jordbruk er det hvis Venstres (6040 årsverk) og Senterpartiets (5710) politikk blir gjennomført.
For Vestlandets del ville Senterpartiets politikk oppretthold mest, 4820 årsverk, med SV på annenplass: 4640.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI hele landet er det nå 55.530 årsverk.
I 2020 vil det være igjen så mange etter hver av partienes landbrukspolitikk å dømme:
Fremskrittspartiet: 31.070
Høyre: 34.900
Venstre: 42.280
Kristelig Folkeparti: 50.670
Sentepartiet: 61.310
Arbeiderpartiet: 44.670
SV: 60.900
Her kan du lese NILF-notatet Potensielle effekter for jordbruket av partiers partiprogrammer foran Stortingsvalget 2009
Tror Frp og H beholder tollvernet
På et seminar i regi av NILF og Landbrukets Utredningskontor kom det fram at tallene er beregnet ut fra at Frp ønsker å halvere støtten til landbruket over statsbudsjettet, mens Høyre ønsker å redusere noe mindre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Forsker Klaus Mittenzwei utreder ut fra at Frp og H vil beholde full norsk landbrukstoll. Foto: Thomas Vermes
Derimot tar forskerens beregning for gitt at Fremskrittspartiet og Høyre – i motsetning til alt de har sagt til nå – ikke vil redusere tollbarrierene på import.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen kraftige nedgangen i sysselsettingen og reduksjonen i produksjon som NILF-forsker Klaus Mittenzwei har beregnet, forutsetter at Høyre og Fremskrittspartiet beholder så høy toll som Norges forpliktelser i Verdens handelsorganisasjon (WTO) tillater.
Dermed vil Fremskrittspartiets politikk ifølge vurderingen Mittenzwei legger fram, medføre at Fremskrittspartiet vil øke matprisene innad i Norge langt mer enn andre partier.
- Rapporten tilslører
Handlingsprogrammet til Frp for kommende stortingsperiode sier derimot følgende:
«Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.»
Dette får leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til å reagere mot NILF-utredningen:
- Rapporten tilslører de faktiske forskjellene i partienes landbrukspolitikk framfor å klargjøre forskjellene, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Når rapporten i strid med Frps politikk viser at prisene på kjøtt øker med 37 prosent, blir det meningsløst, sier han og konkluderer:
- På tross av at det i rapporten bare er lagt inn halvparten av Frps politikk, altså redusert budsjettstøtte, men ikke lavere priser og svekket importvern, kommer NILF fram til at antall bruk bli mer enn halvert.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Kutt statlige bevilgninger til NILF!
Etter at denne artikkelen ble publisert, rykker bonde Dag Fossen i Kongsberg, som i mange år har vært profilert i landbruks-debatten, ut med flengende kritikk av forskningen som er gjort:
- Det er behov for kostnadsjakt både i staten og landbrukets organisasjoner. Staten kan med fordel redusere sine overføringer til NILF for å fjerne årsverkene som driver med bare tull, slik som dette, sier Fossen til ABC Nyheter.
- I jordbruket kan vi legge ned hele Landbrukets Utredningskontor, som finner på å bruke penger på å arrangere noe slikt, legger han til.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Ikke over natta»
Vil berge Vestlandet og Nord-Norge: Hans Frode Asmyhr
Som på flere andre politikkområder, søker Frp å dempe inntrykket av radikale programformuleringer.
- Vi kommer ikke til å fjerne tollvernet over natta, forsikrer landbrukspolitisk talsmann Hans Frode Asmyhr overfor ABC Nyheter.
- Vi vil redusere tollvernet, men da som ledd i en internasjonal avtale der alle land gjør det. Ensidige norske tollkutt vil vi bare gjøre i forhold til u-land, sier Asmyhr, men presiserer:
- Da vil vi ikke definere et avansert land som Brasil som et u-land.
Vil verne Vestlandet
- Er NILFs beregninger av nedgangen i antall bruk som følge av Frps politikk sannsynlig, Frp-politiker Hans Frode Asmyhr?
- De er sannsynlige på landsbasis. Men fordelingen på regioner er mer uviss.
- Ingen regjering vil føre en politikk hvor det er igjen bare 80 årsverk på Vestlandet, sier Asmyhr.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Skulle vi se en sånn utvikling, vil Frp ta tiltak.
- Er nedgangen i sysselsetting i jordbruket en ønsket utvikling?
- Vi mener landbruket må avgi en del årsverk framover hvis vi skal få løst andre oppgaver i samfunnet. Strukturendringene vi ønsker oss, vil automatisk føre til færre årsverk, sier Asmyhr.
Lurer du på hva politikerne vil med landbruket? Landbrukets Utredningskontor har intervjuet 500 stortingskandidater om ders syn på landbrukspolitikk.
Også Norges Bondelag har kartlagt politikernes holdninger til viktige spørsmål for bøndene.
Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Dag Fossen.
