Det nye Norge

Det nye Norge
Det nye Norge

<p- Klasseskillene i Norge er større enn vi vil innrømme, sier regissør Sara Johnson som med filmen «Upperdog» vil beskrive vår nye virkelighet. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter/ Haugesund): I kveld åpner filmen «Upperdog» filmfestivalen i Haugesund. Regissør Sara Johnsen sier til ABC Nyheter at hun har villet lage en film som speiler den moderne, norske virkeligheten.

- Vi tenker kanskje ikke så mye over at det i Norge har utviklet seg et system der de som vasker, serverer oss og lager mat kommer fra andre land. Klasseskillene i Norge er blitt store og det er ganske spennende å se de store forskjellene for eksempel mellom Grønland og Montebello. Norge har på godt og vondt blitt ett land i verden og det har vi vanskelig med å forholde oss til.


Hele Upperdog-gjengen samlet. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)Hele Upperdog-gjengen samlet. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)

«Upperdog» er en lappeteppefilm hvor fire forskjellige unge menneskers skjebner veves sammen. En av hovedpersonene i filmen er den polske hushjelpen Maria som vasker hjemme hos foreldrene til den snobbete, overklassegutten Aksel. Det er tydelig at særlig faren til Aksel ikke er helt komfortabel med å ha en polsk hushjelp.

Ole Paus og Hermann Sabado i en scene fra filmen. (Foto/Copyright: Sandrew Metronome/Friland Film)Ole Paus og Hermann Sabado i en scene fra filmen. (Foto/Copyright: Sandrew Metronome/Friland Film)

- De fleste av oss nordmenn er «upperdogs» og har et nært forhold til fortiden hvor vi alle var bønder og husmannsfolk. Derfor skammer vi oss over at noen andre vasker hos oss. Det er liksom ikke naturlig. Men vi vil uansett ikke vaske selv, sier Sara og smiler.

Den «stygge tvillingen»

Ingen ringere enn Ole Paus dukker opp i rollen som den keitete overklassepappaen. Musikeren sier at han ble beæret over å bli spurt om å være med på prosjektet.

- Dette er en utrolig flott og spennende historie. På mange måter er dette en historie fra Norge som er den «stygge tvillingen» til de norske historiene vi vanligvis ser på film. Vi opererer i Norge utifra at vi lever i et klasseløst samfunn, men det er ikke riktig. Norge er helt avhengig av arbeidskraft fra fattige land. Uten filippinere hadde Voksenlia hatt store problemer, sier han tørt.

- Blanding av Juliette Binoche og Julia Roberts

Tiltross for at Aksel oppfører seg som en drittsekk, forelsker Maria seg pladask. Det kommer etter hvert fram at overklassegutten, som ble adoptert fra Kina som liten gutt, strever med fortiden sin. Polske Maria, som på overflaten er den største «underdoggen» i filmen, viser seg å ha være den med mest styrke og positivitet.

- Jeg ville at Maria skulle ha en veldig energi og på mange måter drive filmen framover. Hun skulle absolutt ikke være en sliten, stille person som det var synd på, sier Sara.

I Polen fant Sara den perfekte i Maria i

Agnieszka Grochowska som Maria. (Foto/Copyright: Metronome/Friland Film)Agnieszka Grochowska som Maria. (Foto/Copyright: Metronome/Friland Film)

Agnieszka Grochowska , en skuespillerinne hun karakteriserer som en blanding av Juliette Binoche og Julia Roberts. Grochowska, som er en stor stjerne i hjemlandet, sier at hun umiddelbart falt for karakteren som den polske hushjelpen Maria.

- Sara hadde skrevet et så godt manus at Maria nærmest hoppet ut av sidene. Jeg håper at vi har klart å skape en karakter som polske jenter som jobber i Norge kan kjenne seg igjen i.

Forholdet mellom Aksel og Maria utvikler seg etter hvert til å bli svært hett og problematisk.

- Jeg ville at dette skulle være et forhold fylt av ydmykelser og lidenskap. Maria er absolutt ingen «underdog», men Aksel prøver å holde henne nede fordi han selv er livredd for følelsene hun vekker i ham, sier Sara Johnsen.

Morsomt å være grusom

Aksel finner etter hvert ut at han har en halvsøster som også ble adoptert til Norge. Dette gjør at livet hans spinner fullstendig ut av kontroll. Hermann Sabado, som spiller Aksel, synes det var morsomt å framstille en såpass ufyselig og usympatisk type. Han sier at Johnsen fikk ham til å grave dypt i seg selv slik at han kunne finne fram til sine mørkere sider.

- Det var en utfordring å tørre og være såpass grusom samtidig som man må finne en sårbarhet og usikkerhet som gjør at publikum klarer å få sympati for karakteren. Jeg tror mange reagerer med aggresjon når man mister kontrollen over livet slik som Aksel gjør.

Bang Chau som Yanne.Bang Chau som Yanne.

Aksels halvsøster Yanne takler på sin side sorgen og fortiden med å lukke seg fullstendig. Skuespillerdebutant Bang Chau ble tilfeldigvis oppdaget på cafè av filmens produsent. Chaus familie kom som båtflyktninger til Norge fra Vietnam på 70-tallet. Den ferske skuespillerinnen sier at hun brukte familiehistorien sin aktivt i utvikling av karakteren sin.

- Det har vært en svært grundig og hard, men utrolig givende prosess. Jeg har selvsagt hele mitt liv tenkt mye på min families historie og har etter hvert sluttet fred med det at jeg ser annerledes ut og kom som båtflyktning. Å dykke ned i dette igjen har vært ganske sterkt. Jeg og Sara har grått mye, sier Chau som vanligvis spiller i band i Danmark.

Soldater blir spyttet på

Sentralt i «Upperdog» er også historien om eks-soldaten Per som sliter etter å ha kommet tilbake fra Afghanistan hvor han skjøt en sivil afghaner ved et uhell. I samme bil som den døde afghaneren var hans to barn. På toppen av det hele slår VG opp et bilde av hendelsen på forsiden.

Soldaten Per får problemer etter Afghanistan.Soldaten Per får problemer etter Afghanistan.

I den krevende rollen som soldat finner vi Mads Sjøgård Pettersen, som på fredag vant Amanda for beste mannlige birolle forsin innsats i «Nord». For å forberede seg til filmen tilbragte 25-åringen tid sammen med Telemarksbataljonen og snakket med en rekke soldater som har vært i Afghanistan.

- Jeg ble overrasket over mye av det de kunne fortelle meg. Noen av dem hadde opplevd å bli spyttet på de kom til Gardermoen. Flere av disse soldatene følte seg fanget i Afghanistan, men da de kom tilbake til Norge, følte de seg så utstøtt, at de lengtet tilbake. Dette er en viktig problematikk som det er viktig at vi får fram i lyset, sier han.

Også Ole Paus har sterke følelser i forhold til norske styrker i utlandet.

- Det norske Forsvarsdepartementet burde egentlig hete «Det norske angrepsdepartementet». Vi burde hatt en debatt før vi sendte soldater ut i verden . Når disse unge mennene kommer hjem har vi ikke noe apparat til å ta dem i mot. Jeg er så gammel at jeg ikke er vant til at Norge er i krig med andre land, sier Paus.

Regissør Johnsen hadde en klar tanke med historien i Afghanistan.

- Det er veldig vanskelig for oss å identifisere oss med ofre for krig i andre land. Veldig ofte er disse historiene underfortalt. Jeg ville at historien om de to adopterte barna i Norge skulle speile historien til barna i Afghanistan som mistet en far. Jeg valgte å ta krigsproblematikken tilbake til Norge. Både Per og adoptivbarna har kjent krigen på kroppen. Jeg vil at publikum skal få innblikk i disse ulike skjebnene ved å vise hele personer som har hele liv.

«Upperdog» har premiere over hele landet 28.08.09.

ABC Nyheter anmelder filmen i morgen tidlig.

Personvernpolicy