Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dagens genteknologilov sier at helsevesenet ikke kan drive oppsøkende genetisk virksomhet, det vil si kontakte slektninger med advarsel om at genene muligens gir dem økt kreftfare.
Slektninger kan imidlertid be om slik informasjon.
I lengre tid har Helsedirektoratet vurdert om alle kvinner som har fått bryst- eller eggstokkkreft, skal få tilbud om testing av genene.
Ved hjelp av gentesting kan man i mange tilfeller avklare om risikoen for ny kreft er så stor at et helt bryst eller eggstokkene bør fjernes – eller om risikoen for arvelig betinget kreft er så lav at det er trygt å avstå fra et så dramatisk inngrep.
Men store dilemmaer rundt spørsmålet har gjort at Helsedirektoratet har vurdert det grundig.
Konklusjonen er nå at gentesting ikke blir et nasjonalt tilbud, men at direktoratet anbefaler testingen som et forskningsprosjekt organisert av helseforetakene selv, melder Dagens Medisin.
I januar holdt Bioteknologinemnda et åpent møte om temaet. I forkant av møtet fortalte medlem av nemnda og førsteamanuensis ved NTNUs filosofisk institutt, Bjørn Myskja, ABC Nyheter om fordelene ved gentesting av kreftrammede kvinner:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Utgangspunktet er at dette er et bidrag til å gjøre at noen som allerede har fått kreft, kan få en riktigere operasjon. Ofte tar man bort det som er rammet, og prøver å bevare mest mulig. Men i noen typer brystkreft som er mutasjoner av gener, er faren for nye angrep ganske stor. Da kan man foreta mer radikale inngrep. Da er det bedre at man griper inn og får gjort noe, så man slipper stadig nye runder.
- Og det er åpenbart et gode for slektninger og samfunn å få vite at man har økt risiko for kreft. Da kan slektninger informeres om at det finnes denne formen for arv med forholdsvis stor risiko for bryst- eller eggstokkreft, sa Myskja.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen ifølge divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet er det ikke nok kunnskap om dette til å etablere et tilbud til alle bryst- eller eggstokkreftrammede kvinner.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Hvis vi tilbyr alle gentesting som en del av den ordinære helsetjenesten, gir vi inntrykk av at vi vet hva vi gjør, men vi trenger å innhente mer kunnskap, sier han til Dagens Medisin.
Aarseth mener det blir etisk vanskelig å stille kvinner overfor valget om å fjerne bryster eller eggstokker i relativt ung alder, når man ikke har nok kunnskap til å kunne gi råd.
Men direktoratet oppfordrer altså til at gentestingen organiseres i et forskningsprosjekt som fagmiljøene og de regionale helseforetakene selv må søke om midler til, styre og organisere.
Aaarseth mener et slik forskningsprosjekt bør være nasjonalt, men forklarer at Helsedirektoratet ikke har myndighet til å pålegge helseforetakene å delta.
- Men overfor departementet vil vi anmode om at det ikke blir forskjellsbehandling ut fra hvor i landet kvinnene bor, sier divisjonsdirektøren til Dagens Medisin.
Han tror de første gentestene i et forskningsprogram kan tilbys tidligst om et par års tid.
