Regjeringsalternativene er klare – og mange

Regjeringsalternativene er klare – og mange
Regjeringsalternativene er klare – og mange

<pPartiene har sagt det de vil si om mulige regjeringskoalisjoner etter valget – og det er ikke så vanskelig å vite hvem som blir statsminister, skriver Aslak Bonde. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STORTINGSVALG 2009

ABC Nyheter følger valgkampen helt fram til resultatet er klart.

Hold deg oppdatert på vår valgsentral: abcnyheter.no/stortingsvalg2009

Valgtjenesten gir deg fordelingen i Stortinget - basert på siste meningsmåling.

Her vil du også kunne følge resultatene gjennom hele valgnatta.

Vil du ha analyse? Vår kommentator, Aslak Bonde, gir deg et nytt perspektiv -hver dag.

Vil du ha enda mer?ABC Startsiden gir deg oversikten og hjelp til å velge.

LES OGSÅ:

ABC Startsiden

Både TV2 og NRK startet sine partiledermøter mandag kveld med å spørre og grave om ulike regjeringsalternativer. Forhåpentligvis nøyer de seg med å gjøre det en gang. Partilederne har bestemt seg for at de ikke vil si mer enn de har gjort, og det er fordi de alle vil sikre seg handlefrihet etter valget. Det bør vi velgere være glad for. Jo større handlefrihet de har, jo større muligheter har de til å respektere valgresultatet.

All erfaring tilsier at de politiske lederne kommer til enighet om hvem som skal regjere og hvem som skal opponere i de kommende fire årene. Kanskje prøver de seg frem, og lager en regjeringskrise eller to, men det kommer ganske fort til å utkrystallisere seg et styringsgrunnlag for den eller andre regjeringen. Det kan skje ved at de rød-grønne fornyer sitt flertall eller ved at Høyre og Frp får rent flertall i Stortinget.

Alle unntatt Kristin

Meningsmålingene gir foreløpig ikke grunn til å tro på verken blått eller rødgrønt flertall. Da vil vi få en mindretallsregjering uten formell støtte i Stortinget – det betyr i stortingsspråket at alle partier kommer til å erklære at de ikke vil inngå i et såkalt parlamentarisk grunnlag for en regjering der de selv ikke er med. Mindretallsregjeringen kommer derfor til å søke støtte i Stortinget fra sak til sak, og høyst sannsynlig vil den basere seg på skiftende allianser. Dette er systemet som var vanlig i Norge fra 1991 til 2005.

Med et slikt utgangspunkt kan alle partiledere utenom Kristin Halvorsen bli statsminister. SV-lederen er den eneste som bare har ett regjeringsalternativ. Dersom hun ikke kan fortsette i en rød-grønn regjering, går SV i opposisjon.

Liv Signe Navarsete, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten må gjøre partiene sine adskillig større enn de er i dag, dersom de skal bli statsministere, men de er alle tenkelige statsråder i ulike koalisjoner med Høyre og/eller Ap. Og politikkens tyngdelov taler sterkest for at en ny mindretallsregjering vil ha sin tyngde i sentrum. Kristelig Folkeparti og Venstre vil kjøre beinhardt på sin linje om at de vil danne regjering sammen med Høyre, dersom Høyre/Krf/Venstre til sammen får flere stortingsrepresentanter enn Frp.

Statsbudsjettet er viktigst

Dersom Erna Solberg i en slik situasjon sier nei til invitasjonen fra Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten, kommer de to sentrumspolitikerne til å oppføre seg slik at Jens Stoltenberg kan danne en ny ren Ap-regjering – i visshet om at han vil få støtte fra de sentrumspartiene i de viktigste saken. Aller viktigst er det å få støtte for et statsbudsjett.

Dermed er det rimelig klart. Høyre bestemmer om de skal være med i regjering med sentrumspartiene eller om de skal gi makten til Stoltenberg. Forutsetningen er at Fremskrittspartiet gjør det litt mindre bra enn de fleste meningsmålinger frem til nå tilsier.

Dersom Frp blir større enn Høyre/Krf/Venstre til sammen, er det all grunn til å tro at Siv Jensen forsøker å danne regjering – kanskje halvhjertet sammen med Høyre først, så helhjertet på egenhånd.

Det er ingen tvil om at Frp heller vil regjere alene enn sammen med Høyre i en situasjon der de to partiene har mindretall i Stortinget.

Kan teoretisk blir sittende

Siv Jensens problem er at hun må oppføre seg som et sentrumsparti, dersom hun skal bli sittende som statsminister. Det er mulig for Fremskrittspartiet, men de politiske omkostningene ved å vanne ut politikken vil være store. Siv Jensen kan teoretisk sett bli sittende som statsminister selv om hun ikke får gjennomslag for særlig mange av en Frp-regjerings forslag, men det er aller mest en teoretisk mulighet.

Derfor er det mest sannsynlige at Siv Jensen viser at hun kan danne regjering, men at hun fører en såpass provoserende politikk i forhold til de andre partiene at hun blir kastet etter kort tid. Da vil enten Arbeiderpartiet eller Høyre/sentrum overta, og Siv Jensen må i praksis bestemme hvem av dem det blir.

Alle forstår at hun ikke vil snakke om det i valgkampen.


Aslak Bonde er tidligere politisk journalist i NRK og Aftenposten. I dag dekker han norsk politikk som frittstående analytiker med egen spalte i Morgenbladet og Ukeavisen Ledelse. Han skal daglig kommentere valgkampen og Stortingsvalget i ABCNyheter.no. aslakbonde@politiskanalyse.no.

Personvernpolicy