30 års elendighet i Afghanistan

En afghansk mann venter på at esler med valgutstyr skal ankomme landsbyen Razan i den nordøstlige provinsen Badakhshan. Det andre presidentvalget i Afghanistan holdes torsdag. Foto: REUTERS / Caren Firouz / SCANPIX
En afghansk mann venter på at esler med valgutstyr skal ankomme landsbyen Razan i den nordøstlige provinsen Badakhshan. Det andre presidentvalget i Afghanistan holdes torsdag. Foto: REUTERS / Caren Firouz / SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAfghanistan har vært herjet av krig i 30 år. Den kalde krigen var begynnelsen på elendigheten.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Valg i Afghanistan
* Valget holdes 20. august, valgkampen avsluttes to dager før.
* 17 millioner afghanere er registrert som velgere.
* 41 kandidater stiller til valg, hvorav to kvinner.
* For å bli valgt, må en kandidat oppnå over 50 prosent av stemmene.
* Hvis ingen kandidat får absolutt flertall i første omgang, vil en ny valgomgang avholdes mellom de to kandidatene med flest stemmer.
* Ved valget i 2004, tidenes første presidentvalg i Afghanistan, fikk president Hamid Karzai 55 prosent av stemmene. Hans nærmeste utfordrer, Yunus Qanooni, fikk 16 prosent.
* Karzais tidligere utenriksminister, Abdullah Abdullah, regnes som den sittende presidentens hovedutfordrer i valget.
* Valgresultatet ventes tidligst 3. september. (©NTB)

På 1950-tallet kjempet USA og Sovjetunionen om den tredje verdens gunst. Det gjaldt også i Afghanistan.

Da USA ikke lyktes i å gjøre Afghanistan til en militær alliert, mistet amerikanerne interessen for landet, som i stedet ble avhengig av Sovjetunionen.

Da det afghanske monarkiet ble avskaffet i et statskupp i 1973 økte innflytelsen til sovjetutdannede offiserer, hvilket igjen banet veien for kommunistenes maktovertakelse i 1978. Kommuniststyret førte til et islamistinspirert opprør, og da Sovjetunionen invaderte landet i 1979 for å redde det vaklende regimet, brøt det ut krig i full skala.

Hellig krig

Krigen vekket igjen USAs interesse, og Afghanistan ble slagmark for den kalde krigen.

USA brukte mangfoldige milliarder på å væpne de afghanske opprørerne. Våpnene ble sendt via militærdiktaturet i Pakistan, noe som kom de mest radikale islamistopprørerne til gode.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En rekke arabere vervet seg også til kampen mot kommunistene, støttet av land som Saudi-Arabia. Blant de mange mujahedin (kjempere av hellig krig) som fikk sin kamptrening i Afghanistan, var Osama bin Laden.

Krigsherrene herjer

Da kommunistregimet falt i 1992, forsvant Afghanistan nok en gang fra USAs agenda. Landet ble preget av indre strid mellom de tidligere motstandsgruppene inntil Taliban med pakistansk støtte tilkjempet seg makten mellom 1994 og 1996, noe USA i begynnelsen så på med blide øyne.

I årene etter maktovertakelsen ble Taliban radikalisert, og det internasjonalt isolerte islamistregimet ble en frihavn for Osama bin Laden da han på midten av 1990-tallet ble kastet ut av Sudan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA går til krig

Etter 11. september-angrepene i 2001 fikk Taliban unngjelde for å ha tatt bin Laden og hans al-Qaida-nettverk under sine vinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Taliban ble styrtet høsten samme år, og de gamle krigsherrene som la landet i ruiner mellom 1992 og 1996, kom tilbake til makten ved USAs hjelp.

Etter å ha gjort Hamid Karzai til president, ble Afghanistan flyttet nedover dagsorden til daværende president George W. Bush, som nå var mer opptatt av den forestående invasjonen av Irak enn den lovede gjenoppbyggingen og demokratiseringen av Afghanistan.

Trapper opp

Den NATO-ledede ISAF-styrken har siden den gang kjempet mot Taliban og andre opprørsbevegelser som de siste årene har fått vokse seg sterkere.

USAs president Barack Obama har allerede sendt i underkant av 20.000 nye soldater til Afghanistan og har lovet flere når nedtrappingen i Irak er fullført.

Opptrappingen har så langt bare hatt begrenset effekt. I juli ble flere utenlandske soldater drept enn i noen annen måned siden invasjonen for snart åtte år siden. (©NTB)