Alltinget vedtar omstridt Icesave-avtale

Alltinget prøver seg: Etter voldsom motstand i befolkningen har alltingsflertallet blitt enige om et forslag til Icesave-avtale som kan berge regjeringen. Foto: Thomas Verrmes
Alltinget prøver seg: Etter voldsom motstand i befolkningen har alltingsflertallet blitt enige om et forslag til Icesave-avtale som kan berge regjeringen. Foto: Thomas Verrmes

<pSå klarte Alltinget det: Natt til lørdag ble det flertall for en Icesave-avtale med forbehold. Det berger regjeringen i første omgang. Men hva sier omverdenen til en avtale med slike forbehold?</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ICESAVE-SKANDALEN

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland, Storbritannia, Det internasjonale valutafondet IMF og de nordiske landene inkludert Stoltenberg-regjeringen, at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever.

ABC Nyheter: Icesave-avtalen som vil pålegge islandske skattebetalere å betale britiske og nederlandske lånekunder milliarder av kroner for deres tapte innskudd, har vakt så stor motstand i Island at en regjeringskrise lå i luften.

Men etter to måneders dragkamper i det islandske Alltinget kom finanskomiteen halv tre natt til lørdag fram til et kompromiss.

Alltinget forbeholder seg retten til å gå til domstolene for å vurdere hvor stor Islands forpliktelse er etter EØS-reglene. Og det blir ikke utbetalt en krone hvis den økonomiske veksten uteblir i Island.

Også den sterkt kritiske helseministeren Ögmundur Jónasson som til det siste har hindret en godkjenning av Icesave-avtalen, har gått med på den versjonen Alltinget nå legger på bordet.

Flertall for å endre

Alle partier utenom Senterpartiets søsterparti Fremskrittspartiet ble enige om en avtale som justerer den Icesave-avtalen regjeringen i juni inngikk med Nederland og Storbritannia.

Avtalen skal til debatt i Alltingets plenum tirsdag og blir ventelig vedtatt i løpet av kommende uke.

Det springende punkt blir om motpartene, Nederland og Storbritannia, vil godta endringene.

Krever rett til å gå til domstol

- Justeringene innebærer at vi tar forbehold, forklarer lederen av Alltingets utenrikskomité, som også er fungerende nestleder i finanskomiteen, Árni Thor Sigurdsson, til ABC Nyheter.

Han tilhører det Venstregrønne regjeringpartiet, SVs søsterparti, som styrer landet sammen med sosialdemokratene.

- Alltinget forbeholder seg rettet til å få en domstols vurdering av hvor langt EØS-retten pålegger den islandske stat å ta slike bankgarantier. Alltinget vedtar ikke å gå til retten nå, men ønsker å ha den muligheten i framtida, forklarer Sigurdsson.

Går utlandet med på det?

En slik åpning har motpartene til Island til nå avvist. Og - Nederland, Storbritannia og de nordiske landene inkludert SVs finansminister Kristin Halvorsen, har krevd at Island inngår en bindende Icesave-avtale før det kommer på tale å utbetale de lovede kriselånene til Island.

Sigurdsson forteller at Nederland og Storbritannia har fått vedtaket, men så langt ikke kommet med reaksjoner.

- Men Norge og flere andre land har jo gått imot en slik mulighet til å gå til domstolene?

- Nei, ingen har bestridt den muligheten. Men det de har sagt, er at de da ikke vil betale ut IMFs og de nordiske kriselånene til Island, svarer Sigurdsson.

ABC Nyheter har hele Alltings-vedtaket i foreløpig engelsk oversettelse her.

...Og økonomiske forbehold

Den andre viktige endringen Alltinget foretar i forhold til den opprinnelige avtalen regjeringen underskrev, dreier seg om økonomiske forbehold.

Ifølge avtalen skal Island låne 3,88 milliarder euro, rundt 33 milliarder norske kroner, av Storbritannia og Nederland for å betale tilbake tapte innskudd i Icesave.

Disse pengene skal belastes med 5,5 prosent rente og tilbakebetales over åtte år fra 2016.

- Vi skal selvfølgelig betale det vi skylder. Men vi begrenser utbetalingene i statsgarantien dersom utviklingen i økonomien blir dårligere enn forutsatt, forteller Sigurdsson.

Maksimum 6 prosent av veksten

Tilbakebetaling av renter og avdrag for Icesave-lånene skal maksimalt utgjøre 6 prosent av Islands økonomiske vekst i utbetalingsåret, sammenliknet med økonomien i 2008.

- Denne sikringen betyr at dersom det i verste fall ikke blir noen økonomisk vekst, blir det heller ingen utbetaling, sier den sentrale islandske politikeren.

Alltinget tar også forbehold for utviklingen av krone-kursen. Nivået for brutto nasjonalprodukt som skal begrense størrelsen på utbetalingene, skal beregnes i henholdsvis pund for betalinger til britene, euro til nederlenderne.

Svekkes krona fram til 2016, blir verdien av utbetalingene tilsvarende lavere.

- Også Borgerbevegelsen som var de sterkeste motstanderne av Icesave-avtalen, støtter den nå, sier en fornøyd Sigurdsson.

En løsning på Icesave-striden er svært viktig for Island fordi IMF og de nordiske landene holder tilbake kriselånene til Island inntil dette er på plass.

Personvernpolicy