Tøvær på 25-årsdagen for kurdisk opprør
<pOver 40.000 mennesker er blitt drept siden kurdernes opprør i Tyrkia begynte i 1984. På dagen for 25-årsmarkeringen tok tyrkiske ledere til orde for forsoning.</p
– Jeg ser store fordeler i å legge fordommene til side, sier lederen av den tyrkiske nasjonalforsamlingen Mehmet Ali Sahin.
Lørdag var det 25 år siden kurderne startet sin kamp for en selvstendig stat sørøst i landet.
Den 15. august 1984 angrep kurdiske separatister politi- og militærstyrker i byene Eruh og Semdinli sørøst i Tyrkia, før de flyktet over grensen til Irak. Det var startskuddet for en kamp som hittil har krevd 40.000 menneskeliv.
Nå er det imidlertid tid for forsoning, mener Sahin.
– Jeg er ikke enig i at enkelte innrømmelser på det kulturelle området vil bidra til å dele Tyrkia, slår nasjonalforsamlingslederen fast.
Sahin får følge av statsminister Recep Tayyip Erdogan, som vedgår at problemene er omfattende.
– Problemene i sørøst er ikke bare psykologiske eller sosiologiske. Vi snakker også om militære, politiske og diplomatiske utfordringer, for ikke å snakke om økonomi, sier Erdogan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKurdisk markering
På tross av de forsonende ordene ble det sendt ekstra sikkerhetsstyrker til Eruh, der kurdere lørdag arrangerte en festival for å markere det 25 år lange opprøret. Rundt 25.000 kurdere deltok i markeringen.
Flere av kurderne bar bilder av Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK).
Det er ventet at Öcalan om kort tid vil legge fram et «veikart for fred», og flere av kurderne bar plakater hvor de ga uttrykk for støtte til dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen kurdiske politikeren Osman Ozcelik slo fast at tyrkiske myndigheter vil mislykkes om de ignorerer Öcalan og PKK i sitt fredsarbeid.
– Man kan ikke løse dette problemet uten kurdernes leder, sa han.
Mindre vold
Volden har sunket betraktelig siden 1990-tallet, men det gjenstår fremdeles for myndighetene i Istanbul å overbevise de kurdiske separatistene om å legge ned våpnene. Hittil har styresmaktene nektet å forhandle med PKK, som de avviser som en terrorgruppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenPKK krever på sin side amnesti for sine toppledere, noe som trolig vil bli tungt å svelge for mange tyrkere.
Kurderne utgjør om lag 20 prosent av Tyrkias 75 millioner innbyggere og dominerer områdene sørøst i landet. Blant tiltakene for å myke opp forholdet er en TV-kanal på kurdisk, et språk som en gang var forbudt i landet.
Mye gjenstår
Kritikere påpeker at det gjenstår en hel del før kurderne føler seg som fullverdige borgere. Brudd på menneskerettighetene i kampen mot de kurdiske separatistene er også blitt et problem for Tyrkia i forholdet til EU og spørsmålet om fremtidig medlemskap.
Nasjonalistene i Tyrkia er på sin side lite interessert i en løsning som innebærer innrømmelser fra den tyrkiske statens side.
– Terrorproblemet er blitt det kurdiske problemet, slår Devlet Bahceli fast.
Bahceli er leder av det nasjonalistiske opposisjonspartiet NAP. (©NTB)