Kurdisk ungdom kledd som PKK-gerilja roper slagord i byen Eruh sørøst i Tyrkia. Ungdommene deltok i en festival som markerte 25-årsdagen for det kurdiske opprøret i Tyrkia. Foto: REUTERS / Murad Sezer / SCANPIX
Tøvær på 25-årsdagen for kurdisk opprør
<pOver 40.000 mennesker er blitt drept siden kurdernes opprør i Tyrkia begynte i 1984. På dagen for 25-årsmarkeringen tok tyrkiske ledere til orde for forsoning.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
PKK og kurderne
* Kurderne er en folkegruppe som bebor områder i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. De er hovedsakelig sunnimuslimer og snakker et persisk-lignende språk.
* Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) ble opprettet i Ankara i 1978.
* Gruppa tok til våpen mot tyrkiske myndigheter 15. august 1984. Det antas at om lag 40.000 mennesker er blitt drept i konflikten siden da.
* PKK kjempet først for en egen kurdisk stat i det sørøstlige Tyrkia, der det bor mellom 13 og 19 millioner kurdere, samt i de kurdiske områdene i Irak og Iran. Siden har gruppa moderert seg, og den krever nå kurdisk autonomi innen en tyrkisk føderasjon.
* Etter at PKK-lederen Abdullah Öcalan ble tatt til fange i 1999, stilnet kampene av, og en våpenhvile ble innført. Men PKK trakk seg fra våpenhvilen i juni 2004, og har siden operert fra baser i den selvstyrte kurdiske regionen i Irak. Det anslås at rundt 3.000 PKK-opprørere har sine baser i Nord-Irak.
* Den tyrkiske nasjonalforsamlingen ga i oktober 2007 regjeringen tillatelse til å utføre militære aksjoner mot kurdiske opprørere i Irak dersom den fant dette nødvendig. (©NTB)
– Jeg ser store fordeler i å legge fordommene til side, sier lederen av den tyrkiske nasjonalforsamlingen Mehmet Ali Sahin.
Lørdag var det 25 år siden kurderne startet sin kamp for en selvstendig stat sørøst i landet.
Den 15. august 1984 angrep kurdiske separatister politi- og militærstyrker i byene Eruh og Semdinli sørøst i Tyrkia, før de flyktet over grensen til Irak. Det var startskuddet for en kamp som hittil har krevd 40.000 menneskeliv.
Nå er det imidlertid tid for forsoning, mener Sahin.
– Jeg er ikke enig i at enkelte innrømmelser på det kulturelle området vil bidra til å dele Tyrkia, slår nasjonalforsamlingslederen fast.
Sahin får følge av statsminister Recep Tayyip Erdogan, som vedgår at problemene er omfattende.
– Problemene i sørøst er ikke bare psykologiske eller sosiologiske. Vi snakker også om militære, politiske og diplomatiske utfordringer, for ikke å snakke om økonomi, sier Erdogan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKurdisk markering
På tross av de forsonende ordene ble det sendt ekstra sikkerhetsstyrker til Eruh, der kurdere lørdag arrangerte en festival for å markere det 25 år lange opprøret. Rundt 25.000 kurdere deltok i markeringen.
Flere av kurderne bar bilder av Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK).
Det er ventet at Öcalan om kort tid vil legge fram et «veikart for fred», og flere av kurderne bar plakater hvor de ga uttrykk for støtte til dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen kurdiske politikeren Osman Ozcelik slo fast at tyrkiske myndigheter vil mislykkes om de ignorerer Öcalan og PKK i sitt fredsarbeid.
– Man kan ikke løse dette problemet uten kurdernes leder, sa han.
Mindre vold
Volden har sunket betraktelig siden 1990-tallet, men det gjenstår fremdeles for myndighetene i Istanbul å overbevise de kurdiske separatistene om å legge ned våpnene. Hittil har styresmaktene nektet å forhandle med PKK, som de avviser som en terrorgruppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenPKK krever på sin side amnesti for sine toppledere, noe som trolig vil bli tungt å svelge for mange tyrkere.
Kurderne utgjør om lag 20 prosent av Tyrkias 75 millioner innbyggere og dominerer områdene sørøst i landet. Blant tiltakene for å myke opp forholdet er en TV-kanal på kurdisk, et språk som en gang var forbudt i landet.
Mye gjenstår
Kritikere påpeker at det gjenstår en hel del før kurderne føler seg som fullverdige borgere. Brudd på menneskerettighetene i kampen mot de kurdiske separatistene er også blitt et problem for Tyrkia i forholdet til EU og spørsmålet om fremtidig medlemskap.
Nasjonalistene i Tyrkia er på sin side lite interessert i en løsning som innebærer innrømmelser fra den tyrkiske statens side.
– Terrorproblemet er blitt det kurdiske problemet, slår Devlet Bahceli fast.
Bahceli er leder av det nasjonalistiske opposisjonspartiet NAP. (©NTB)
