KONSERT: Doves, Sjøsiden scene, Øyafestivalen, Middelalderparken, Oslo – fredag 14. august 2009

Suverene luftrotter

manchester-bandet Doves fortjener et gjennombrudd også i Norge. Foto: Anders Arntsen
manchester-bandet Doves fortjener et gjennombrudd også i Norge. Foto: Anders Arntsen

<pManchester-bandet Doves innfridde på Øya.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Følger i mange av sine bysbands fotspor, og er i dag et av Englands fineste band. Foto: Anders ArntsenFølger i mange av sine bysbands fotspor, og er i dag et av Englands fineste band. Foto: Anders Arntsen

OSLO (ABC Nyheter): Manchesters undervurderte sønner i Doves kom til Øyafestivalens mellomstore scene og leverte en av festivalens beste konserter så langt.

Doves har gitt ut fire sterke album siden de debuterte med «Lost Souls» i 2000. Årets utgivelse, «Kingdom Of Rust» er av samme høye klasse, og Doves føyer seg pent inn i rekken av solide band med Manchester som base. På dagens scene er det kun Elbow som kan måle seg med dem.

Fortjener et gjennombrudd

Til tross for Elbows plutselige suksess etter deres absolutte gjennombrudd etter å ha stukket av med fjorårets Mercury-pris, bør et av Englands aller fineste band gjennom det siste tiåret, Doves være neste britiske band ut i køen. Doves har alltid levert varene på plate, men har foreløpig ikke klart å sette seg helt der oppe, sammen med alle de overopphypa bandene som NME har bestemt seg for å plassere på forsiden av papirutgaven sin.

Men Doves kom til Øya, og de tok bokstavelig talt den store folkemassen på sengen med sine iørefallende låter av sorten som går rett inn og blir værende. Mange av de tilstedeværende festivalgjengerne syntes å aldri ha hørt om bandet før, men var likevel ikke mindre begeistret for Doves' uimotståelige sound.

Doves har, som nevnt, levert fire album som alle befinner seg i terningkastfem-kategorien, og hvorfor viste de til fulle hvorfor på Enga scene fredag kveld. Gruppen, som frontes av brødrene Jez og Andy Williams (på henholdsvis gitar og trommer, og begge på vokal), har en tilnærming til popmusikk på et vis som er sjelden kost i dag på den britiske musikkscenen.

Låtene deres oser av selvtillit, og vi må bla oss helt tilbake til The Smiths' glansdager på 80-tallet for å finne noe tilsvarende.

Leverte varene

På Øya viste Doves til fulle hvorfor de er et nesten like suverent band av i dag, selv om de foreløpig ennå ikke har klart å feste seg i folkets bevisshet. I likhet med nevnte Elbow fra samme by, har Doves egentlig ikke så mye mer de trenger å bevise, men på Øya-scenen leverte de varene så det holdt og kan trygt reise tilbake til den nordengelske byen i full bevisshet om at de med denne konserten har fått vise seg for et interessert norsk publikum.

Doves er, og har vært gjennom snart ti år, et av Englands mest interessante band. Med låter som det utsøkte countryflørtende tittelsporet fra sin siste utgivelse «Kingdom Of Rust» og deres to eneste hitlåter så langt (i England vel og merke); «There Goes The Fear» og «Black And White Town», er grunnlaget lagt for en tilsvarende suksess i Norge. Det er i så fall dem vel unt.

Personvernpolicy