FN ber om fortgang i klimaforhandlingene

FN ber om fortgang i klimaforhandlingene
FN ber om fortgang i klimaforhandlingene

<pKlimaforhandlingene går i sneglefart, og tempoet må ta seg opp om vi skal få på plass en ny avtale under toppmøtet i København i desember, advarer FN.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uka var delegater fra 180 land vært samlet i Bonn i Tyskland for å forhandle om klimaavtalen som etter planen skal bli vedtatt i København. Det gikk ikke spesielt bra.

– Hvis vi fortsetter i dette tempoet, kommer vi ikke i mål, fastslår Yvo de Boer, som er leder for Klimakonvensjon (UNFCCC).

I Bonn var det bare framgang i «utvalgte» saker, sier Boer. I avtaleutkastet som nå foreligger, gjenstår om lag 2.500 stridsspørsmål.

Få dager igjen

I dag gjenstår det bare 15 forhandlingsdager før klimatoppmøtet i København. I september og oktober skal forhandlerne møtes i Bangkok, og i november skal de møtes i Barcelona.

– I en slik prosess som dette, er ingenting klart før allting er klart. Vi trenger mer tid til å se på avtaleteksten som helhet, sier Boer.

Nå som før står striden mellom industriland og utviklingsland sentralt. Mens industrilandene mener alle må bidra, krever fattige land at industrilandene, som har skyld i klimaendringene, må kutte egne utslipp først.

I tillegg er en rekke utviklingsland misfornøyde med at de største landene i verden fører egne samtaler parallelt med FN-forhandlingene, påpeker Boer.

Disse stormaktssamtalene ble startet av USAs forrige president George W. Bush og er videreført av Barack Obama. Samtalene har provosert mindre land, som mener stormaktene på denne måten fratar dem klimapolitisk innflytelse.

Tre grader

I EU er det misnøye med ambisjonsnivået i forhandlingene. Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustrielt nivå, vil ikke bli nådd om de foreliggende forslagene blir stående, mener Sveriges delegasjon.

– Når vi summerer, ser vi at det slett ikke er godt nok. Disse forslagene vil gi en oppvarming på tre grader, sier Sveriges sjefforhandler Anders Turesson.

Turesson sier samtidig at han gjerne skulle sett «mer engasjement» fra utviklingslandenes side.

Om utviklingsland vil påta seg forpliktelser i den nye avtalen, er fortsatt uklart, men store land som India og Kina har vært klare på at de er tvunget til å prioritere velstandsvekst foran utslippskutt.

Ny protokoll

Det som skal vedtas i København, er en ny protokoll til Klimakonvensjonen (FNs rammekonvensjon om klimaendring), som ble vedtatt i Rio i 1992.

Den nye protokollen skal gjelde i perioden etter Kyotoprotokollens utløp i 2012. Kyotoprotokollen trådte i kraft i fjor.

I Kyotoprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser til 1 prosent over 1990-nivå i perioden 2008–2012.

I klimaforliket fra i fjor gikk stortingsflertallet inn for å skjerpe dette målet til 9 prosent under 1990-nivå.

Reduksjonen vil i begrenset grad skje i form av faktiske utslippskutt i Norge. I stedet kompenserer vi for egne utslipp ved å finansiere kutt i utlandet. (©NTB)

Personvernpolicy