KONSERT: Kåre & The Cavemen, Enga scene, Øyafestivalen, Middelalderparken, Oslo – onsdag 12. august 2009

Hulemennenes revansj

Kåre & The Cavemen kom tilbake etter mange år for å gjøre en eneste opptreden på Øyafestivalen. Foto: Anders Arntsen
Kåre & The Cavemen kom tilbake etter mange år for å gjøre en eneste opptreden på Øyafestivalen. Foto: Anders Arntsen

<pKåre & The Cavemens tilbakekomst holdt mål, bare synd publikum ikke viste like stort engasjement som bandet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremdeles en gitargud ti år etter. Foto: Anders ArntsenFremdeles en gitargud ti år etter. Foto: Anders Arntsen

OSLO (ABC Nyheter): 90-tallsrockerne i Kåre & The Cavemen kom tilbake til Øyafestivalen for å gjøre en eneste comebackkonsert ti år etter at de konventerte til Euroboys.

Men for alle som fulgte bandet fra starten av, var det førsteutgaven av dette bandet som gjaldt. Og det var nettopp dét publikum fikk gjenoppleve på Øyafestivalens hovedscene sent onsdag ettermiddag.

Kåre & The Cavemens elegante surfrock er langt fra deres egen oppfinnelse, men bevares så godt de trakterer dette formatet. De gjorde det på to suverene album på 90-tallet; «Jet Age» (1997) og «Long Day's Flight 'Till Tomorrow» (1999). Men på Øya ti år senere skulle ikke suksessen bli like stor, selv om bandet hadde fortjent det.

Ikke som før

Gruppens inntreden i folks bevissthet kom da de ble kjent som husbandet i NRK2-programmet «Direkte Lykke» i midten av forrige tiår. Nå, snart 15 år senere, er nok ikke massene like bevisste, eller interesserte, i bandets selvsikre stilflørting.

I alle fall maktet ikke hulemennene å opprettholde den direkte kontakten med publikum utover i settet, slik de fikk det til i starten av konserten. Det hadde de imidlertid fortjent, for bandet leverte fra første strofe ble spilt til siste riff ebbet ut rundt tre kvarter senere.

Det står ikke på Knut Schreiner og kompanis traktering av sine instrumenter. For er det noe denne gjengen kan så er det å spille! Det står heller ikke på låtmateriale, inkludert innertiere som «Mr. Wild Guitar», «Filadelfia» og «Satan's Little Helper». «Do You Know The Way To Monterrey» og «Ambulance Cruiser» satt også svært godt.

Sløve i solen

Da kan det kanskje ha mer å gjøre med at bandets instrumentale partier rett og slett ikke treffer like godt i dag som for ti år tilbake. Eller at det kan bli for mye av det gode. Publikum hadde kanskje heller ikke helt rukket å bli engasjere seg i den fremdeles sløve ettermiddagssolen (før slusene åpnet seg for alvor en halvtime senere).

Tross publikums fraværende respons, leverte likevel Kåre & The Cavemen varene, og kan trygt tre inn i pensjonistenes rekker vel vitende om at de leverte en spenstig konsert.

Personvernpolicy