«Dødens handelsmann» kan gå fri

Den påståtte russiske våpenhandleren Viktor Bout viser seierstegn etter at en thailandsk domstol avviste en amerikansk utleveringsbegjæring. Foto: Scanpix/AFP.
Den påståtte russiske våpenhandleren Viktor Bout viser seierstegn etter at en thailandsk domstol avviste en amerikansk utleveringsbegjæring. Foto: Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFN, Amnesty og USA anklager ham for våpensmugling til noen av verdens verste regimer og organisasjoner. Selv sier Viktor Bout at han bare lever av luftfrakt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktor Bout anklages for å ha brukt åtte forskjellige alias til å reise jorda rundt for å selge gamle sovjetiske våpen til noen av verdens mest voldelige grupperinger, blant disse Osama bin Ladens al-Qaidanettverk.

Fra afrikanske borgerkriger til colombianske geriljakonflikter skal den 42 år gamle tidligere sovjetiske piloten ha brukt sin mestring av seks språk til å forhandle frem avtaler om fly og våpen verden rundt.

Bout var inspirasjonen for Hollywoodfilmen «Lord of War» med Nicolas Cage i hovedrollen, der antihelten unnslapp straffeforfølgelse.

Bout så til slutt ut til å ha møtt sine overmenn da han ble pågrepet på et hotell i Bangkok i mars 2008 mens han forhandlet med amerikanske agenter som ga seg ut for å tilhøre Farc-geriljaen i Colombia.

Kan slippe fri

Men etter 18 måneder i det thailandske rettsystemet har Bout vunnet en seier over de amerikanske forsøkene på å få ham utlevert og tiltalt for terrorisme, med trussel om mulig livstid i fengsel.

Dommerne overrasket Thailands nære amerikanske allierte da de besluttet at Bout ikke kunne deporteres til USA fordi Farc ikke er oppført som en terroristgruppe i kongerriket.

Bout vil igjen være en fri mann senere denne uken dersom den thailandske regjeringen ikke anker avgjørelsen.

Bout selv har bedyret sin uskyld siden han først ble pågrepet ved det femstjerners hotellet Sofitel i den thailandske hovedstaden. Der skal han ha forhandlet om tilgangen på bakke-til-luftraketter i en serie hemmelige møter som også brakte ham til Danmark og Romania.

- Jeg har aldri levert våpen og har absolutt ikke hatt noen avtale med al-Qaida, sier Bout til Channel 4 News, og insisterer på at han alltid har drevet en lovlig forretning innen lufttransport.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avviser beskyldningene

Bout ble født i Tadsjikistans hovedstad Dushanbe i 1967. Han studerte en rekke språk, blant annet engelsk, fransk og portugisisk ved Moskvas militære institutt for utenlandske språk, før han sluttet seg til det sovjetiske luftforsvaret.

Han har gjentatte ganger avvist påstander om at han er en tidligere KGB-agent og at han har kjøpt våpen, fly og helikoptre til lavpris etter at Sovjetunionen raknet og forsynt konfliktområder med disse.

Men den tidligere britiske utenriksministeren Peter Hain har kalt ham «Dødens handelsmann», mens Amnesty International har hevdet at han på et tidspunkt kontrollerte en flåte med mer enn 50 fly som fraktet våpen rundt omkring i Afrika.

Britiske medier har knyttet ham til al-Qaida og til Afghanistans ekstremistiske Talibanbevegelse. Bout er også mistenkt for å ha smuglet våpen til Liberias tidligere president Charles Taylor, som var under en FN-embargo da våpnene skal ha blitt smuglet.

Journalisten Douglas Farah, som var med på å skrive en bok om Bout, har kalt ham «en unik skapning» født da kommunismen døde og den tøylesløse kapitalismen blomstret da Berlinmuren falt tidlig på 90-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kjendis

Bout, også kjent som «Boris» og «Vadim Markovich Aminov» i tillegg til en rekke andre pseudonymer, har holdt høy profil siden han ble pågrepet, blant annet med hjelp av en følelsesladd opptreden fra hans kone ved en utleveringshøring tidligere i år.

- Han ble på sett og vis en kjendis, siden både ikke-statlige organisasjoner og FN rapporterer om ham, sier Alex Vines, lederen for Afrikaprogrammmet ved det britiske Royal Institute of International Affairs, til AFP.

- Han ble merkevarenavnet for sanksjons-knekking, men det er en rekke andre som kan tilby de samme tjenestene. Det bidro til hans problemer at han var en gjenkjennelig merkevare, sier han.

- Dette er en type forretninger som ikke gjør det så godt med denne typen gjenkjennelse.