Her er verdens største søppelplass

(ABC Nyheter): Marineforskere fra California har denne uken satt kurs mot et 1,4 millioner kvadratkilometer stort søppelfelt som flyter rundt i det nordlige Stillehavet.

I løpet av den tre uker lange ekspedisjonen håper forskerne å få svar på hvor mye avfall det enorme søppelfeltet består av, hvordan feltet beveger seg og hvilken påvirkning det har for det marine livet i regionen.

Søppelet består av alt fra fotballer og kajakker, til bæreposer, fiskegarn, legoklosser og plastikkflasker - som for det meste har blitt brutt ned til små plastikkbiter, og holdes samlet av havstrømmene.

Det overordnede målet til forskerne, er engang å få fjernet alt søppelet.

Truer også mennesker

– Vi er bekymret over hvilken effekt de små plastikkbitene har på organismene nederst i næringskjeden i havet, fortalte marineforsker Bob Knox ved Scripps Institution of Oceanography til Reuters etter at forskningsskipet New Horizon hadde vært på havet ett døgn mandag.

Dersom giftstoffer fra søppelet kommer inn i vår matkjede, kan søppelet også vise seg å være farlig for mennesker. Ifølge organisasjonen «Save the North Sea», dør rundt én million sjøfugl og hundre tusen pattedyr og skilpadder årlig, som følge av at de spiser eller blir skadet av plastavfall.

– Enkelt forklart er havet livets vugge. Når vi forurerenser det, forurenser vi både livet og oss selv, forklarer George Orbelian, en av initiativtakerne til prosjektet som har fått navnet Project Kasai, til ABC Nyheter.

Havet er ingen søppelplass

Ifølge Orbelian produseres det hvert år over 60 milliarder tonn plastikk. En stor del av dette er engangsprodukter, og mindre enn fem prosent av den totalte mengden plastikk resirkuleres.

– Dette problemet må stoppes ved kilden, slik at ikke søpla havner i havet i utgangspunktet, mener Orbelian som etterlyser en større vilje til å satse på resirkulering.

– Havet er ingen søppelplass, sier han.

Alt fra sprøyter til lightere og tannbørster er funnet i magen til døde sjøfugler. Store hvaler har blitt funnet med magen tilstoppet av plastfolie. Plastemballasje blir også kvernet til mikroskopiske biter av sand og bølger som igjen havner inn i næringskjeden. Konsekvensene er ennå ikke kjent.

Mestparten stammer fra land

I tillegg til å undersøke den direkte konsekvensen av å innta plastikk, ønsker ekspedisjonen å få rede på om partiklene av plastikk kan frakte med seg andre typer skadelige stoffer eller organismer - som igjen kan drive i land i fjerntliggende regioner og forstyrre det naturlige økosystemet.

Man antar at 80 prosent av søppelet den gigantiske «plastikksuppa» består av opprinnelig kommer fra land, mens de resterende 20 prosent trolig er etterlatenskaper etter skip og plattformer på havet.

– Hver eneste bit med søppel som vi kaster fra oss på stranda eller som ender opp i en elv som fører det med seg ut til havet er med på å øke problemet. Det er bare vi mennesker som kan løse dette, forteller prosjektansvarlig Ryan Yerkey til BBC News.

– Vi er nødt til å få vekk søpla fra havet, men vi er avhengige av at folk forandrer vanene sine slik at problemet avtar og vi til slutt klarer å snu utviklingen.

To skip deltar

Til sammen deltar to forskningsskip i prosjektet. Det første skipet, New Horizon, forlot California søndag 2. august, mens det andre skipet, Kaisei, forlot Los Angeles tirsdag 4. august. Det tar fem dager før skipene når det enorme søppelfeltet.

Ekspedisjonen kan følges via prosjektets hjemmeside.

Det tar omlag fem år for søppel fra vestkysten av Nord Amerika å nå feltet som på engelsk refereres til som Great Pacific Garbage Patch. Søppel fra østkysten av Asia bruker som regel ett år eller under før det når samme område.

Kan være 40 ganger større enn Norge

Siden søppelet for det meste ligger like under havoverflaten og i stor grad er gjennomsiktig, er det ikke synlig på satelittbilder eller fra fly. Dermed er det også vanskelig å beregne størrelsen til feltet, som i de mest pessimistiske anslagene er beregnet til å være enda større enn først antatt - og i verste fall mer enn dobbelt så stort som USA - eller nesten 40 ganger større enn Norge.

– For å få oversikt over størrelsen, bør vi lage et rutenett over havområdet mellom Hawaii og nordover til Beringshavet og fra vestkysten av Nord-Amerika til østkysten av Asia. Ved å foreta prøver på forskjellige steder i området kan vi gjøre et anslag om størrelsen og konsentrasjonen av søppel. Denne størrelsen kan variere på grunn av vind, konsentrasjon, tidevann og stormer, forklarer George Orbelian til ABC Nyheter.

Oppdaget i 1997

Det var den amerikanske havforskeren Charles Moore som oppdaget søppelfeltet helt tilfeldig da han skulle ta en snarvei hjem fra et båtrace i 1997. Hver gang han kom opp på dekk fløt det søppel omkring ham. Ikke nødvendigvis så stort, men det var alltid ett eller annet.

– Hvordan kan vi ha forurenset et så stort område? Hvordan er det mulig at det var slik i en hel uke? sa Moore om oppdagelsen sin den gang, ifølge den britiske avisen Daily Mail.

I mai i år skrev ABC Nyheter at 6,4 millioner tonn søppel havner til sjøs hvert år. 10 prosent av det er tapte garn som gjør et dypt innhogg i verdens fiskebestander.

I tillegg faller det hvert år opp til 10.000 containere over bord fra lasteskip rundt om på verdens hav. Med gift, kjemikalier og andre farlige stoffer som last, utgjør disse containerne en betydelig trussel mot livet i havet.

Beregninger viser at det flyter 13.000 biter av plastsøppel på hver eneste kvadratkilometer sjø.

I 2002 ble det funnet 6 kilo plast for hver kilo plankton i overflatevannet i Stillehavet.