Meny

En tenåringsdrøm

John Hughes døde i går. (Foto: Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

John Hughes forstod tenåringenes lengsler og håp.

Lenge før «High School Musical», «Hannah Montana» og til og med «Beverly Hills 90210» var det en mann som fikk en hel generasjon av norske tenåringer til å drømme om Amerika. Nærmere bestemt det å gå på high school i Amerika.

Les også: Regissør John Hughes er død

Denne mannen var regissør og manusforfatter John Hughes som døde i går kun 59-år gammel. På 80-tallet fikk han oss til å fantasere om hvordan det ville vært å gå på «prom» med den kjekkeste gutten på skolen. Han innførte termen «dating» før vi engang var helt sikker på hva det betydde.

Molly Ringwald (til venstre) og Ally Sheedy i filmen «Breakfast Club» (Foto: Scanpix)Molly Ringwald (til venstre) og Ally Sheedy i filmen «Breakfast Club» (Foto: Scanpix)

På et dypere plan fikk Hughes oss til å innse at uansett hva vi strevet med av følelsesmessige tenåringstraumer så var vi ikke alene. Det var andre der ute som følte seg utilstrekkelige, upopulære og fullstendig misforståtte. Filmene hans var fylt med rødmende ansikter, enormt raseri og knuste hjerter.

Hughes karriere tok for alvor av med «Sixteen Candles» i 1984. Plutselig var den rødhårede Molly Ringwald selve bildet på 80-talls tenåringen. «Samanthas» middelklassefamilie begår den største kardinalsynden som finnes i en tenårings liv. De glemmer bursdagen hennes. Bedre blir det ikke når den eneste gutten som er interessert i henne er en ultranerd.

Til tross for «Sixteen Candles» suksess er det kanskje neste film som kanskje står sterkest i minne blant den jevne Hughes-fan. «The Breakfast Club» fra 1985 er en klassiker innen high school-sjangeren.

(Foto: Imdb.com)(Foto: Imdb.com)

Ideen til historien er like enkel som den er genial. Sett fem fullstendig ulike ungdommer i et rom i åtte timer og se hva som skjer. «Breakfast Club» er en lærebok i de ulike high school-stereotypene som vi senere ville møte på i film etter film. Vi har vi sportsfantasten (eller «jock'en» om du vil» , nerden, bad-guy'en, freaken og Molly Ringwald igjen i rollen som ballets dronning. Til tross for store forskjeller i interesser og klasseforskjeller klarer de å enes om en del ting: Lærere suger, foreldre forstår ingenting og verden er et vanskelig sted. Tenåringer verden over nikket enig.

«When you grow up, your heart dies,» sier sortkledde Allison og klarte med en enkel replikk å beskrive følelsene til en hel generasjon. Med Simple Minds uforglemmelige soundtrack «Don't you forget about me» og dialoger som til tider skjærer i hjertet framstår «The Breakfast Club» fortsatt som den tenkende tenåringens film.

Den siste filmen i Molly Ringwald-triologien, «Pretty in Pink», historien om upopulære Andie som vokser opp på feil side av byen og forelsker seg i en rikmannsgutt, kom allerede året etter «Breakfast Club».

(Foto: Imdb.com)(Foto: Imdb.com)

I mellomtiden hadde Hughes pushet ut den ultimate tenåringsgutt-fantasien «Weird Science» hvor to nerder klarer å skape en drømmekvinne med hjelp av en computer og en håndfull pornoblader. Ikke uventet er denne filmen fortsatt en stor hit på gutterom verden over.

Denne enorme produktiviteten var ett av John Hughes varemerker. Molly Ringwald har tidligere fortalt i et intervju at han skrev «Sixteen Candles» på to dager. Hughes største kommersielle suksess som manusforfatter kom i 1990 med blockbusteren «Home Alone» som spilte inn 286 millioner dollar. Ryktene vil ha det til at han skrev de siste 40 sidene av manus på åtte timer. En ganske grei timebetaling kan man si.

Men før John Hughes vendte blikket mot barndommen i braksuksessene «Home Alone» stod han bak ytterlige to minneverdige tenåringsfilmer. I

Matthew Broderick i «Ferris Bueller's Day Off» . (Foto: Scanpix)Matthew Broderick i «Ferris Bueller's Day Off» . (Foto: Scanpix)

«Skulk med stil» ble verden introdusert for sjarmøren Matthew Broderick og plutselig var drømmen å skulke skolen og cruise rundt i en rød Ferrari.

I 1987 kom min personlige favoritt, den ofte glemte «Some Kind of Wonderful». Hvem kan vel glemme tomboyen «Watts» (Mary Stuart Masterson) håpløse forelskelse i bestevennen Keith (Eric Stoltz) som kun ser på henne som en trofast kamerat. Jeg tør påstå at dersom man skal velge seg kun èn John Hughes film bør denne toppe listen.

Etter hvert som 90-tallet skred fram så det ut til at Hughes kreative kraft ebbet ut. Produksjonen stoppet imidlertid ikke. Som manusforfatter stod han bak hele fire Home Alone»-filmer i tillegg til heller tvilsomme prosjekter som en rekke filmer om den siklende st.bernardshunden «Beethoven». Sistnevnte skrev Hughes under pseudonymet «Edmond Dantes» (inspirert av «Greven av Monte Cristo») noe som kanskje kan tyde på at han innså at kvaliteten var på vei ned.

John Hughes storhetsfilmer på 80-tallet har hatt en enorm påvirkning på de som kom etter ham. Filmskapere som Judd Apatow («The 40 Year Old Virgin», «Knocked Up», «Superbad») og Wes Anderson («Rushmore», «The Royal Tenenbaums», The Life Aquatic with Steve Zissou») er blant dem som oppgir Hughes som en av sine største inspirasjonskilder.

I likhet med mange av sine mest kjente karakterer skal John Hughes ha hatt det nokså tøft på high school. I de senere år var han en hjemmekjær familiemann. I et intervju i TIME fra 1986 forteller Jon Cryer, som spilte i «Pretty in Pink», og nå er kjent fra «Two and a Half Men» at Hughes på mange måter, som voksen fortsatt prøvde å bli «den populære» gutten på skolen.

Og det lykkes han ganske bra i. For også i det virkelige liv klarte «nerden» å kapre den mest ettertraktede jenta. John Hughes kone gjennom 39 år, Nancy er nemlig en tidligere cheerleader.

Enkelte ganger går drømmer virkelig i oppfyllelse.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus