KONSERT: Jack Bruce, Robin Trower & Gary Husband, BluesTown Stage, Notodden Bluesfestival, Notodden – torsdag 30. juli 2009Lekte seg i trioformat

To av tre i aksjon på scenen på Notodden.

NOTODDEN (ABC Nyheter): Skotten Jack Bruce er etter manges mening rockens største bassist. Men om han fortsatt spiller bass som en Gud har kraften i stemmen hans ebbet ut med årene. Bare åpenbaringen av et par Cream-klassikere skapte den store stemningen vi var kommet for å oppleve på Notodden.

Musikalsk satt den en time og 20 minutter lange konserten rett over midnatt som en kule. Gary Husband, kjent fra Level 42 på 80-tallet, er en av Englands fremste trommeslagere, med den samme kompromissløse snerten som Keith Moon i The Who var kjent for. Helt avgjørende for Jack Bruce og Robin Trower å ha en som er så sjef der bak.

Lekte seg i trioformat

Dermed kunne de leke seg som de ville med låtene i trioformatet. Brodere bass og gitarspillet på progressivt vis både på nye låter fra deres felles «Seven Moons»-prosjekt og gamle Cream-klassikere.

Robin Trower ble midt på 70-tallet kalt den nye Jimi Hendrix. Han viste flere ganger at han fortsatt er en bluesete rockgitarist av tungt, og særdeles innlevende, format. Innlevelsen han la for dagen i solopartiene fremkalte flere ganger dette utrolig sjarmerende og joviale smilet til Jack Bruce.

Jack Bruce har nylig uttalt til ABC Nyheter at han på mange måter ville foretrekke Robin om valget sto mellom han og hans gamle partner Eric Clapton. Samspillet var så intuitivt på plass denne sene kvelden at man skjønner hvorfor. Spesielt i Cream-klassikerne «Sunshine Of Your Love» og «White Room» kledte Robin Trower inn helt egne gitararrangement og soloer som løftet opplevelsen flere hakk.

Stemmen manglet kraft

Det veide mye opp for stemmen til Bruce, som av og til var skjelvende og manglet noe av kraften der den tidligere på 1960-, 70- og 80-tallet ble omtalt som «the voice of Britain». Det var først og fremst med bassfingrene at Bruce viste han fortsatt har store ting å utrette på en scene.

- Vi ser at dere har brakt det engelske været med dere. Det er helt ålreit. Vi elsker vær som dette, spøkte Jack Bruce og siktet til årets første høststorm. Servert i juli av alle ting.

Men om været la en demper på åpningsdagen på Notodden Bluesfestival, om Bruce ikke lenger har stemmen hele det engelske folk elsker ham for, så var dette uansett en ubetalelig opplevelse av en rocklegende. Vi følte oss beæret over å ha mannen på besøk, og det var nok ikke bare undertegnede som følte det sånn. Det var en overvekt av godt voksne menn som rullet hodet bakover i takt med de tunge blues- og rockrytmene.

Jack Bruce imponerer. Med stolthet leverer han rakrygget sitt livsverk der andre ville ha pensjonert seg. Han kommuniserer ujålete, varmt og ekte både med sine musikere og med fansen. Hadde isen på nordpolen sett smilet hans, hadde det ikke vært noe is igjen der i morgen.

En ekte mann

Mannen er videre ekte, og han ville levere. Men alderen kan ingen rømme fra, og når de også valgte å spille nesten alle låtene fra «Seven Moons»-albumet og bare et par-tre Cream-klassikere, så valgte de ikke den enkleste veien til popularitet. Gjenkjennelsens makt er stor på rockkonserter som dette, og for manges del manglet nok denne opptredenen noe i så måte.

Om dette kanskje ikke akkurat var damenes aften, så fikk definitivt gutta liret av seg litt rockhistorie da «Sunshine Of Your Love» og «White Room» gynget Hovigs Hangar, som teltet var døpt om til (en hyllest til den nylig avdøde bluesgeneralen Geir Hovig).

Nyere låter som «Come To Me», «Perfect Place» og «Lives Of Clay», blir likevel aldri feil hos ekte Cream-fans. Så om vi ikke fikk en konsert for historiebøkene, så fikk vi i det minste en bekreftelse på hvorfor noen av oss hadde reist titalls mil opp i fjellene i Telemark for å gå på konsert i høljende regn.

Lørdag spiller trioen sin andre konsert her oppe, og det skulle ikke forundre meg om både undertegnede og en hel del andre som var på denne konserten kommer tilbake. Det er en gang i livet man får oppleve Jack Bruce på en scene i Norge - og det er nå!