Meny

Legende til Norge

Legenden Jack Bruce er på vei til Notodden. Foto: Johnny Andreassen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jack Bruce lover å spille noen av de gamle Cream-låter han og Eric Clapton slo igjennom med.

Her under en hyllestkonsert for avdøde Jeff Healey i Toronto i fjor. Foto: J.P. Moczulski (AP Photo/The Canadian Press/Scanpix)Her under en hyllestkonsert for avdøde Jeff Healey i Toronto i fjor. Foto: J.P. Moczulski (AP Photo/The Canadian Press/Scanpix)

DRAMMEN (ABC Nyheter): En av Englands største rockbassister, kjent fra samarbeidet med Eric Clapton i Cream, spiller sammen med den legendarisk Procol Harum-gitaristen Robin Trower på Notodden Bluesfestival i morgen.

I musikermiljø har 66 år gamle Jack Bruce en kanskje enda sterkere posisjon enn tidligere bandkompis Eric Clapton. Han var en pionér på sitt instrument på en måte Clapton ikke kan påberope seg. Han utviklet et glidende basspill som bare rullet av gårde i frigir og med en utrolig fulltoneskala, og har i stor grad farget størrelser som Sting, Flea i Red Hot Chili Peppers, Mick Karn i Japan og Jaco Pastorius.

Havnet i koma

Man kan heller ikke ta fra Jack Bruce at han har en av tidenes største rockstemmer. Noe bilprodusenten Renault var klar over da de valgte seg Cream-låta «I Feel Free» i en nyinnspilling med Jack Bruce midt på 80-tallet i anledning lansering av en ny bil.

- Da jeg ble veldig syk for fem år siden måtte jeg lære meg å snakke igjen etter å ligget i koma lenge. Det var spennende da Cream skulle gjenforenes med tanke på at stemmen min er så godt kjent hjemme i England. Jeg måtte faktisk lære meg å synge igjen, forteller Bruce som synes det er vanskelig å velge mellom Eric Clapton og turné-kompis Robin Trower.

- Den er tøff. Men jeg står nok nærmere Robin. Eric er så utrolig ambisiøs. Han gikk i en retning, hadde alltid en agenda, og levde ikke i øyeblikket. For Robin handler det kun om musikk. Han er ikke rik, men har fulgt drømmen sin med en ærlighet som gjør han til noe helt spesielt.

Har pakket Cream-bagen

En av Jack Bruces tidlige makkere. Foto: Carl de Souza (AFP Photo/Scanpix)En av Jack Bruces tidlige makkere. Foto: Carl de Souza (AFP Photo/Scanpix)

Selv om mange musikkjennere er vel så opptatt av hans kvalifikasjoner innen jazzrock, er det ingen tvil om at det er Cream-bagen han pakker for Norgestur denne gangen. Sammen med gitaristen som mange kalte Jimi Hendrix arvtager på begynnelsen av 70-tallet.

- Vi kommer garantert til å spille noen Cream-låter, og ganske sikkert også noen av sangene Robin Trower og jeg lagde for snart 30 år siden, som for eksempel «Calmin» og «Into Money». Men det er de nye sangene som virkelig sitter. Det blir flott å se publikum groove seg inn i dem, flirer en usedvanlig opplagt Jack Bruce.

- Å stå på scenen er morsommere enn alt annet i verden. Jeg beundrer artister som står på scenen til de detter ned. Som for eksempel Duke Ellington og hans band som levde for musikken. For dem var det ikke en jobb og det er ikke for meg heller. Jeg sammenligner det gjerne med å være en fugl. Du kan ikke be den være stille, forteller Jack Bruce er glad for å være norgesaktuell igjen.

For skotten Jack Bruce begynte eventyret i 1962 sammen med bluesens far i England: Alexis Korner og hans Blues Inc. En ung Charlie Watts, senere Rolling Stones, satt bak trommene. Og Dick Heckstall-Smith, senere kjent fra både John Mayalls Bluesbreakers og Colosseum, ble hans mentor ved hjelp av sin eminente saksofon. Jack og Dick reiste videre til det ikke mindre banebrytende 60-talls bandet Graham Bond Organisation der to tredjedeler av Cream spilte sammen. Jack Bruce og Ginger Baker hadde med andre ord rytmikken inne i god tid før Claptons bluesgitar løftet dem alle til evig stjernestatus.

- Dick Heckstall-Smith var min store mentor. Både innen musikk og i livet generelt. Intellektuelt var han litt av en «free spirit», musikalsk var han rett og slett fantastisk. Og han var min venn. Jeg savner han veldig mye, kommer det med følelse fra Jack Bruce.

Bodde hos Watts

- Men også Charlie Watts var snill og hjelpsom. Han lot meg bo i leiligheten sin en stund, til dama hans kastet meg ut. Musikalsk er nok Charlie og jeg oppdratt ganske likt, men jeg har den klassiske bakgrunnen som han mangler. Bernie Worrell (Parliament, Funkadelic, Talking Heads) er den eneste jeg kjenner som har en lignende klassisk bakgrunn som meg. Charlie Watts satt mer i bebop. Jeg hadde friere former som Ornette Coleman, røper han videre. Og er glad han fant frem til bluesen og Alexis Korner i 1962.

- Jeg tror ikke det finnes personligheter som Alexis innen musikk lenger. Han ignorerte grensene mellom jazz, R'n'B, blues og rock. Og hvis det ikke var for The Beatles som forandret alt, ville Alexis Korners Blues Inc. blitt store. Jeg var en jazz-snobb som ble introdusert til Alexis verden. Det var der jeg lærte å spille - der jeg lærte det jeg kan.

Bruce har i andre intervjuer sagt at han elsker mye plass og rom. At han allerede som ung jazzmusiker elsket trioformatet uten pianist fordi det gir bassen og stemmen hans mye større muligheter for virkelig å åpne opp noe i musikken. Dette tok han med seg da rockens første supergruppe, Cream, ble startet i 1966.

- Eric er gitarist, et instrument folk flest legger mer merke til. Jeg valgte bassen, og ser meg selv først og fremst som en musiker som kunne spilt hvilket som helst instrument. Karer som Sting (The Police) og Flea (Red Hot Chili Peppers) har fortalt meg at basspillet mitt har betydd mye for dem, at jeg har påvirket dem. Akkurat som Tamla Motown påvirket meg. Jeg har nok gitt mine bidrag, men det hører med til historien at jeg var heldig med tiden jeg vokste opp i, avslutter en spillesugen Bruce.

På Notodden Bluesfestival

Jack Bruce spiller på BluesTown Stage under festivalåpningen på Notodden Bluesfestival i morgen kveld sammen med Robin Trower og Gary Husband. I tillegg spiller han i Sliperihallen på lørdag (1. august), også her sammen med Trower og Husband .

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus