Religionen styrkes i Russland

DENGER IKKE KONA: Statsminister Vladimir Putin er fast kirkegjenger og en populær mann i Russland. Eller som en ung kvinne sier: «Han denger ikke kona, forsømmer ikke barna og går ikke på fylla!». Foto: AP/Scanpix
DENGER IKKE KONA: Statsminister Vladimir Putin er fast kirkegjenger og en populær mann i Russland. Eller som en ung kvinne sier: «Han denger ikke kona, forsømmer ikke barna og går ikke på fylla!». Foto: AP/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pReligionen styrker sin stilling i Russland, og det spilles på nasjonalistiske strømninger med røtter mer i tsartiden enn i Sovjetunionen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stalin blir rehabilitert som historisk person, men det betyr ikke at stalinismen kommer tilbake. Den nye læreboken i historie og samfunnskunnskap tegner et langt mer positivt bilde av Stalin. Det har ført til protester fra historikere og noen lærere.

Men blant vanlige mennesker kan man møte det syn at Stalin også hadde positive sider.

Den store TV-serien «Stalin Live» (den heter faktisk det på russisk) er på 40 episoder og sendes i reprise. I sommer brukte jeg tre døgn på å avspille den. Der er det en sammensatt og tvilende Stalin vi møter, selv om han tegnes mer sympatisk og menneskelig enn i Krusjtsjovs avstaliniseringsprosesser.

Stalin er i ferd med å bi populær igjen i Russland. Foto: APStalin er i ferd med å bi populær igjen i Russland. Foto: AP

Stalin brutal og sentimental

Det legges over hodet ikke skjul på at stalinismen var et forferdelig system som rammet uskyldige, og vi møter en diktator som kunne opptre meget brutalt samtidig som han var sentimental og elsket blomster og små barn. Det antydes til og med at Stalin slo ihjel sin yndlingshustru Nadjesda som ligger begravd på Novodevitsje-kirkegården der vi også finner graven til Khrusjtsjov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den motsetningsfylte Khrusjtsjov

Når jeg står der og ser på gravmonumentet i hvit og sort marmor, som symboliserer det motsetningsfylte i Khrusjtsjovs personlighet, tenker jeg på den opposisjonelle billedhuggeren Ernst Njeizvestnij som kranglet offentlig med sovjetlederen som var så kritisk til moderne kunst at han fikk støtte også av konservative nordmenn. Flere tusen skrev til den sovjetiske ambassaden i Oslo. Etter hans død fikk Njeizvestnij i oppdrag av familien å lave gravmonumentet. Jeg glemmer aldri avskjedsselskapet i atelieret før Ernst emigrerte. Der traff jeg blant annet Khrusjtsjiovs sønn, Sergej, som senere emigrerte til USA og i dag er amerikanske statsborger, slik også Stalins datter, Svetljana, ble før ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Khrusjtsjov sammen med Fidel Castro. Foto: ScanpixKhrusjtsjov sammen med Fidel Castro. Foto: Scanpix

Stalin sviktet sin sønn

Vi får i TV-serien et hjerteskjærende inntrykk av hvordan Stalin sviktet sin sønn Jakob som ble tatt til fange av tyskerne. Men her møter vi en ny versjon som jeg ikke vet er sann: Jakob døde under trefningene, men en kamerat tok hans papirer og utga seg for å være ham. Tyskerne utnyttet dette maksimalt i sin propaganda i det de trodde at det virkelig var Stalins sønn de hadde tatt til fange. Det trodde også Stalin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stalinbilde på veggen

I den lille byen Goritsy ved Østersjø-Volga-kanalen besøkte vi i sommer en eldre kvinne. Hun hadde et Stalin-bilde på veggen og forklarte at hadde ikke Stalin bygget kanalen i 1930-1950-årene, så hadde ikke vi kunnet besøke henne i det gamle, laftede huset. Det hadde tilhørt besteforeldrene som hadde fått støtte til å flytte det da vannet steg. De hadde begge jobb i kanalsystemet.

Mennene går på fylla

Da vi bemerket at hun ikke hadde noe familiefoto med ektemannen, svarte hun fnysende:

«Ham måtte jeg bare kaste ut; han begynte jo å drekke!»

På dette området har lite forandret seg. Russiske menn drikker for mye og dør yngre enn i noe annet europeisk land. En ung jente sa i en rundspørring nylig at hun helst ville ha en mann som Putin for «han denger ikke kona, forsømmer ikke barna og går ikke på fylla!» Bortsett fra i sentrum av Moskva og St. Petersburg der det brutale politiet OMO patruljerer, opplevde jeg også denne gang mye flatfyll ut på landsbygda og i provinsbyene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Var Stalin en troende?

Når det gjelder Stalin, fremheves hans rolle i den annen verdenskrig, den russerne gjerne omtaler som Den store fedrelandskrigen. Noen går så langt at de minner om at georgieren Josef Dsjugasvili egentlig var russer og at han var dypt religiøs, selv om han, bortsett fra en periode under den annen verdenskrig, forfulgte de troende og lot kirker og klostre rives eller tas i bruk til andre formål. I TV-serien opplever vi stadig at Stalin plages av sin samvittighet slik tilfellet var med både Ivan den grusomme og Boris Gudonov.

Kirkegjengeren Putin

Et sted så jeg et hjemmelaget ikon av Stalin. Enkelte ekstremister har foreslått at han skal kanoniseres, men det har den ortodokse kirken satt seg absolutt imot. Dette har Putin, som selv ofte går i kirke, sagt seg enig i. Han deltok i 2007 sammen med den nå avdøde patriark Aleksej II da en kirke og et minnesmerke ble innviet i en liten by utenfor Moskva som omtales som «Russlands Golgata». Der ble tusener, mange av dem troende, henrettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifjor kom en prosesjon som hadde gått til fots helt fra den beryktede fangeleir på Solovetsky-øya i Kvitsjøen, med et stort trekors. Mange troende som falt som offer for stalinismen, er gjort til helgener av kirken og man kan se moderne ikoner av dem enkelte steder.

Kirken blander seg opp i alt

Den ortodokse kirke, som er en av fire offisielle religioner i Russland (de andre er Islam, buddhisme og jødedom), styrker sin stilling med statsledelsens hjelp. Offisielt er det et skille mellom stat og kirke, men i praksis blander de ortodokse seg opp i alt. De overtar stadig mer av det sosiale hjelpearbeidet og oppdragelsen. President Dmitrij Medvedev sa i sommer at staten ville lønne religionslærere og feltprester. Dette har møtt sterk kritikk fra forfattere og akademikere, som mener at det svekker den frie tanke som er en forutsetning for forskning og kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturen friere enn mediene

De russiske statlige myndigheter har skjerpet kontrollen med massemedier som fjernsynet og aviser med stort opplag (de små er fortsatt ganske frie). Men de blander seg stort sett ikke opp i teater, litteratur og bildende kunst. Derfor kan man oppleve åpenhjertige filmer basert på meget kritiske bøker, blant annet Solsjenitsins «Den første krets» og Pasternaks «Dr. Sjivago». Solsjenitsin er nærmest gjort til helgen av statsledelsen på grunn av hans skepsis til Vesten og demokratiet.

Prester som sensorer

Mens det stadig gripes inn overfor massemediene og kritiske journalister fortsatt myrdes, legger altså staten seg ikke opp i kunst og kultur generelt. Det gjør derimot kirken. Prester og munker opptrer som sensorer og har fått stengt flere kunstutstillinger og avlyst teateroppsettinger. Det bryr folk flest seg ikke om, for de strømmer til kirkene i stadig større antall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gudstjeneste ved Den røde plass

Nylig opplevde jeg en friluftsgudstjeneste utenfor en liten kirke like ved Den røde plass. Der var det stappfullt av unge og yngre som korset seg og tok imot nattverden, mens det var nesten folketomt ved Lenin-mausoleet lenger borte.

«Russland har endelig avsluttet krigen mot Gud», sa en ung prest som jeg kom i prat med, «det er kirken som skal gjenreise samfunnsmoralen og redde Russland internasjonalt. Gud er med oss.»

Da jeg innvendte at det er andre offisielt anerkjente religioner i Russland, hele 20 prosent er muslimer. korset han seg og sa:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En sann russer er en ortodoks troende!»

Men presten var ikke sint på meg. Han velsignet meg og ga med et lite trekors med kjede til å ha rundt halsen, et slikt jeg tidligere hadde fått av gamle koner og munker. Der står det:

«Frels meg og beskytt meg!»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finanskrisen rammer

Den internasjonale finanskrisen og de lave olje- og gass prisene har også rammet Russland. Det har gått ut over oligarkene, selv om mange av dem fortsatt er søkkrike og demonstrerer sin rikdom på en vulgær og provoserende måte. Moskva City med bygninger som skal bli de høyeste i Europa, er forsinket, og boligblokker for de rike står uferdige eller tomme. Men russiske økonomer jeg har snakket med, sier at Russland fortsatt har nok av penger og de tror at de skal komme bedre ut av krisen enn enkelte vestlige land. Vanlig folk er imidlertid bekymret. Noen er blitt arbeidsledige og det har vært tilløp til demonstrasjoner flere steder.