Opp og ned med Madonna

Madonna på plate har ikke alltid vært en positiv opplevelse, men stjernen har gjentatte ganger reist seg igjen etter nedturene. Foto: Javier Cebollada (EPA/Scanpix)
Madonna på plate har ikke alltid vært en positiv opplevelse, men stjernen har gjentatte ganger reist seg igjen etter nedturene. Foto: Javier Cebollada (EPA/Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pVi har tatt en gjennomgang av Madonnas plateutgivelser.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): I morgen lander popdronningen Madonna for å holde konserter i Norge for aller første gang. Sceneriggen er i ferd med å reise seg, og nærmere 80 000 nordmenn er klare for å ta imot superstjernen som spiller på Valle Hovin både på tirsdag og på torsdag kveld.

Mens vi venter, har vi tatt et lite tilbakeblikk på Madonnas platekarriere, som startet med forsiktig suksess med selvtitulerte «Madonna» i 1983, før det hele bokstavelig talt eksploderte med «Like A Virgin» året etter.

Musikkhistorie

Resten er musikkhistorie. Madonna ble etter gjennombruddet i 1983/84 raskt verdens ledende kvinnelige popartist, og har med jevne mellomrom siden utvist en sjelden god evne til stadig å fornye seg. Derfor befinner hun seg fremdeles på toppen, selv om platekarrieren har vært noe vaklende. Der hvor de fleste av hennes samtidige har falt av for lengst, er Madonna i det minste like aktuell i dag som hun var det på midten av 80-tallet.

I dag har Madonna solgt mer enn 200 millioner plater på verdensbasis, fordelt på 11 studioalbum, to liveplater, tre filmmusikkplater og fire samleplater, med en femte, «Celebration», på vei i september.

Denne kommende samleplaten setter et endelig punktum for Madonnas tilknytning til plateselskapet Warner Music, som har gitt ut alle av hennes plater frem til nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny kontrakt

I 2007 inngikk verdensstjernen en såkalt 360-avtale med konsertgiganten Live Nation, som også er arrangør av den pågående «Sticky & Sweet»-turneen. I fremtiden vi Live Nation også være ansvarlig for Madonnas kommende plateutgivelser, samt alt salg av merchandise og annet materiale tilknyttet artisten.

Madonna Louise Ciccone, som er stjernens egentlige navn, fyller 51 år 16. august.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den pågående turneen «Sticky & Sweet Tour», startet i Wales i august 2008, og er nå inne i sin andre fase etter at Madonna i januar bestemte seg for å utvide turneen med ekstra datoer og flere spillesteder. Inkludert to konserter på Valle Hovin i Oslo.

To konserter

Den opprinnelige konserten som ble satt opp er torsdag 30. juli, men etter at 40 000 billetter ble revet bort på 34 minutter, ble det raskt satt opp en ekstrakonsert, som altså går av stabelen to dager før den opprinnelige konserten.

ABC Nyheter var til stede da Madonna spilte på Olympiastadion i Barcelona i forrige uke, og vi kommer også tilbake med rapport fra konserten i morgen, tirsdag 28. juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Diskografi (studioalbum):

«Madonna»

«Madonna»«Madonna»

(Sire/Warner, utgitt 27/7-1983)

Madonnas debutalbum er ikke hennes beste, men satte umiddelbart stjernen på kartet gjennom hitsinglene «Lucky Star», «Borderline», «Everybody», «Burning Up» og sist, men ikke minst, «Holiday». Sistnevnte, som er produsert av Madonnas daværende kjæreste John «Jellybean» Benitez, skulle bli hennes store gjennombrudd i land som USA, Storbritannia og i Norge, og i store deler av den øvrige vestlige verden.

Sett i ettertid er albumet både tidstypisk og moderne for perioden, og står støtt som en helt grei debut fra en artist som etter hvert skulle bli en av klodens aller største innenfor sitt felt.


«Like A Virgin»

«Like A Virgin»«Like A Virgin»

(Sire/Warner, 12/11-1984)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var med «Like A Virgin» Madonnas karriere for alvor skjøt fart og understreket at dama ikke var noen døgnflue. Skolejenter på ungdoms- og videregående trinn kledde seg med ett i slitte, hullete strømpebukser mens de nynnet med til slagere som «Like A Virgin», «Material Girl» og «Dress You Up», og en hel generasjon unge jenter hadde funnet seg et nytt forbilde

Dette Nile Rodgers-produserte albumet gjorde Madonna til superstjerne og 80-tallets største artist ved siden av jevngamle Michael Jackson og Prince. I motsetningen til sine mannlige kolleger, har Madonna opprettholdt posisjonen nesten hele veien siden, men «Like A Virgin» skulle bare bli Madonnas første globale triumf. Albumet er likevel svakere enn debuten, selv om hitsinglene er i flertall. Det helhetlige sitter heller ikke like støpt, og flere av låtene på denne platen er det direkte flaut å høre på i 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen


«True Blue»

«True Blue»«True Blue»

(Sire/Warner, 30/6-1986)

I 1986 var Madonna tilbake på poptronen og kunne lene seg trygt tilbake med treffsikre «True Blue» ledet an av den knallsterke singelen «Papa Don't Preach», fullt bevisst at dette var hennes første utgivelse som også fikk kritikerne til å tine opp. Publikum var heller ikke vanskelig å tilfredsstille, noe som resulterer i at nettopp «True Blue» den dag i dag står oppført som stjernens mestselgende album med hele 24 millioner solgte eksemplarer på verdensbasis.

Både Madonnas låtskrivertalenter og hennes teft for videreutvikling, viste seg for alvor med denne utgivelsen i 1986. Hitsinglene var mange, og gjennom sterke låter som «Papa Don't Preach», «Open Your Heart», «Live To Tell», «La Isla Bonita» og tittelsporet «True Blue», viste Madonna seg som en artist verden ikke lenger kunne overse. Fra nå av var vi nødt til å ta henne på alvor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


«Like A Prayer»

«Like A Prayer»«Like A Prayer»

(Sire/Warner, 21/3-89)

Nesten tre år etter «True Blue», hvor Madonna blant annet hadde gitt ut filmmusikk til filmen hun spilte hovedrollen i, «Who's That Girl», og remikssamlingen «You Can Dance» (begge 1987), kom Madonna tilbake med full styrke på sitt fjerde studioalbum «Like A Prayer» i 1989.

Den kontroversielle musikkvideoen til tittelsporet hvor Madonna kysser en svart Jesus mens hun danser rundt brennende kors, ble for mye for det overmoralske USA, og albumet solgte «bare» 11 millioner på verdensbasis, langt mindre enn forgjengeren altså. «Like A Prayer» regnes likevel som Madonnas kanskje aller mest helstøpte album, hvor hun blant annet hadde fått med seg Prince både som medprodusent, gitarist og låtskriver. Hitsinglene uteble heller ikke på denne platen, hvor «Express Yourself», «Cherish» og «Oh Father» var de største suksessene foruten tittelsporet.

Artikkelen fortsetter under annonsen


«Erotica»

«Erotica»«Erotica»

(Maverick/Sire/Warner, 20/10-1992)

Etter to sterke singler i 1990; «Vogue» og «Justify My Love», ingen av dem albumspor, viste Madonna for første gang siden gjennombruddet i 1983 tegn på svakhet. «Erotica», hennes femte studioalbum, ble lansert samtidig med hennes første bokutgivelse, «Sex». Begge produktene oste over av sensuell feminin kraft, noe som raskt skulle vise seg som et feilskjær på Madonnas karrierestige.

«Erotica» inneholder heller ingen store hitsingler, selv om platas to første av slaget, tittelsporet og «Deeper And Deeper», begge nådde topp ti både i England og i USA. Albumet som helhet står likevel tilbake som et av Madonnas aller svakeste i karrieren.

Artikkelen fortsetter under annonsen



«Bedtime Stories»

«Bedtime Stories»«Bedtime Stories»

(Maverick/Sire/Warner, 25/10-1994)

Feilskjæret med «Erotica» fikk Madonna til å ønske å dempe både image og uttrykk betraktelig. Det rersulterte i den langt mer radiovennlige og R'n'B-orienterte «Bedtime Stories» to år senere. I 1994 viste Madonna tydelige tegn på at hun var en fallende stjerne, men i likhet med den kontroversielle forgjengeren, var ikke verden moden for en mer strømlinjeformet kommersradiovennlig utgave av superstjernen.

«Bedtime Stories» inneholder riktig nok et par hitsingler den også («Secret» og «Take A Bow»), men sett under ett står låtene fra dette albumet som en parantes i Madonnas diskografi. Forglemmelig A4-pop av sorten som ingen egentlig trenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen



«Ray Of Light»

«Ray Of Light»«Ray Of Light»

(Maverick/Warner, 3/3-1998)

Etter å ha hatt suksess på kinolerretet som «Evita» i 1996 i musikalfilmen av samme navn, kom Madonna med full styrke tilbake for å gjenerobre sin posisjon med langt sterkere «Ray Of Light» i 1998. Etter å ha navigert seg frem til produsentene Patrick Leonard og William Orbit, var ikke Madonna alene om å mene at hun atter en gang hadde truffet spikeren på hodet. Førstesingelen «Frozen» skulle bli et vaskeekte bevis på at Madonna var tilbake på rett spor, og hun gjenerobret førsteplassen på listene både med dette singelsporet og med albumet for øvrig.

Musikkvideoene hennes gikk det igjen gjetord om, ikke minst takket være svenske Jonas Åkerlunds prisbelønte regissering. Det mer elektroniske lydbildet kledde videre Madonnas låtmateriale utmerket, og «Ray Of Light» var atter en utgivelse hvor hitlåtene sto i kø. Foruten «Frozen» og «Ray Of Light», gjorde også «Drowned World/Substitute For Love», «The Power Of Good-Bye» og «Nothing Really Matters» det alle godt på lister verden rundt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


«Music»

«Music»«Music»

(Maverick/Warner, 19/9-2000)

Med albumet «Music» to år senere, rendyrket Madonna det langt mer elektroniske dance-lydbildet, og gjentok suksessen hun hadde hatt med «Ray Of Light», men med enda tyngre elektroniske beats i bunn.

Tittelsporet «Music» ble en ny suksess på singellistene, mens Jonas Åkerlund atter en gang sørget for at videoen brant seg inn i publikums bevissthet, der Madonna sitter i limousinen sammen med Sacha Baron alias Ali G (og senere enda mer kjent som karakterene Borat og Brüno). Andre suksessfylte singler fra dette relativt sterke albumet er «Don't Tell Me» og «What It Really Feels Like For A Girl».


«American Life»

«American Life»«American Life»

(Maverick/Warner, 22/4-2003)

Tre år etter «Music», gikk Madonna rett på trynet med oppfølgeren «American Life», som føyer seg pent inn i rekken av feiltrinn sammen med utgivelser som «Erotica» og «Bedtime Stories». Temalåten til dette årets James Bond-film, «Die Another Day», ga, foruten å være platas første singel, signaler om at Madonna hadde tenkt å fortsette der hun slapp med «Music».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tittelsporet nådde imidlertid ikke høyere enn en svak 37.-plass i USA, selv om sporet «Hollywood» førte stjernen tilbake med høye listeplasseringer både hjemme i Statene og i England. Men verken «Nothing Fails» eller «Love Profusion» står tilbake blant Madonnas mest anerkjente låter, og albumet sett under ett er et av hennes aller svakeste. Om ikke det kjedeligste?

Artikkelen fortsetter under annonsen


«Confessions On A Dance Floor»

«Confessions On A Dance Floor»«Confessions On A Dance Floor»

(Warner, 15/11-2005)

Men er det noe Madonna er ekspert på, så er det å gjenopprette sin status. Med «Confessions On A Dance Floor», var Madonna med et brak tilbake på toppen to år senere, og serverte en av 2005s aller største hitlåter i form av «Hung Up», hvor hun som første artist i verden hadde fått tillatelse til å sample fra en ABBA-låt («Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)»).

Kombinasjonen av Madonnas tekster til svenskenes toner ble en uddelt suksess over mer eller mindre hele kloden, og Madonna var atter en gang popens førstedame. Også albumets øvrige singler gjorde seg bemerket rundtom; «Sorry», «Get Together» og «Jump», sørget alle for at både eldre fans og yngre generasjoner igjen lot seg fengsle av den modne artisten.

Artikkelen fortsetter under annonsen


«Hard Candy»

«Hard Candy»«Hard Candy»

(Warner, 29/4-2008)

På oppfølgeren «Hard Candy» fra i fjor, hennes siste studioplate, graver Madonna seg dypere ned i det som i utgangspunktet kan tolkes som moteriktig R'n'B/dance. Kulissene er de samme som langt yngre stjerner som Britney Spears og Justin Timberlake hører hjemme i, men som ikke kler en snart 50 år gammel dame like godt. Sistnevnte har Madonna attpåtil fått med seg i albumets første singelspor «4 Minutes», som ble atter en nummer én-singel for verdensstjernen.

Men selv om Madonna holdt seg inne på listene også med «Give It 2 Me», skulle «Miles Away» kjapt vise seg å bli stjernens svakeste listeplassering gjennom hele karrieren. Om det kan skyldes at produsentene The Neptunes og Timbaland ikke har klart å tilføre Madonna noe nytt eller særeget, skal være usagt. Men på «Hard Candy» ender Madonna opp med å låte som en haug med andre middelmådigheter som de har jobbet med. Til tross for avmålt suksess, blir aldri dette noe mer enn et ubetydelig album signert Madonna.