Skilsmisse gir afghanske kvinner håp

35 år gamle Zahra er en av et økende antall afghanske kvinner i den vestlige provinsen Herat som har fått øynene opp for skilsmisse som et middel til å slippe unna voldelige ektemenn.

Med hjelp fra veldedige organisasjoner tar kvinnene opp kampen med et lovverk der det er mannens interesser som oftest blir tilgodesett.

– Jeg og mannen min hadde ikke en eneste lykkelig dag sammen. Han var ikke et menneske. Han slo meg hver eneste dag, forteller Zahra og viser fram beina og føttene sine, fulle av arr etter elektrosjokk hun sier mannen påførte henne.

Etter at hun giftet seg 14 år gammel, ble hun mishandlet i årevis. Da hun havnet i en eiendomskrangel med svigerfamilien, ble volden av en slik karakter at hun fryktet for sitt eget liv.

– De forsøkte å drepe meg tre–fire ganger. En gang ble jeg gitt rottegift. Nå kan jeg ikke gå ut på grunn av skilsmissesaken. Brødrene mine leter etter meg. De vil drepe meg, forteller Zahra.

Faren hennes støtte henne fra seg da hun søkte om skilsmisse, og hun mistet også foreldreretten til sine sju sønner og to døtre.

Færre selvmord

Antall skilsmisser har doblet seg i Herat-provinsen i løpet av de to siste årene, forteller Suraya Pakzad. Hun driver et mottakssenter for kvinner og oppmuntrer dem til å ta ut skilsmisse fremfor å begå selvmord.

– Kvinnene innså at de ikke kunne løse problemene sine ved å sette fyr på seg selv, sier Pakzad.

Hun legger til at antall selvmord blant gifte kvinner sank fra 98 i 2006 til 73 i 2008.

I henhold til afghansk lovgiving, som er bygget på islamske sharialover, kan en mann skille seg uten kvinnens samtykke. Om kvinnen derimot ønsker å skille seg, må mannen samtykke. I tillegg trenger hun vitner som kan gå god for at skilsmissekravet er berettiget.

En kvinne kan kreve skilsmisse om mannen er borte fra familien i lange perioder, ikke kan forsørge familien eller mishandler henne på en måte som setter livet hennes i fare.

Mister barna

For å få mannens samtykke til skilsmisse må kvinnen ofte godta at mannen og hans familie beholder barna. Av den grunn ser ikke mange kvinner skilsmisse som en reell utvei.

– Kvinner foretrekker døden framfor å miste barna. Derfor setter kvinnene fyr på seg selv før de undersøker mulighetene for å skille seg, sier Suraya Pakzad.

Hun påpeker at motstanden mot skilsmisse er stor i afghanske familier, og at den rådende oppfatningen er at kvinnene bør være tålmodige.

– Mange mener at det er bedre å dø enn å skille seg, sier Pakzad, som setter kvinner i kontakt med det ene advokatfirmaet i Herat som fører skilsmissesaker for kvinner.

Analfabeter

Legen Mohammad Aref Jalali driver Afghanistans eneste sykehusavdeling for kvinner med brannskader fra selvmordsforsøk. Han mener svært få kvinner overveier skilsmisse som en mulighet.

– Problemet er at 80 prosent av kvinnene i dette landet er analfabeter. De vet ikke hvordan de skal komme seg ut av elendigheten og tyr derfor til ekstreme løsninger, sier Jalali.

Legen sier at han i fjor fikk inn 85 pasienter til avdelingen sin. 63 av dem døde av brannskadene.