– Først da vil folk bli tvunget til å ta standpunkt til sin egen religiøse oppfatning og bli virkelig interessert i sin egen religion, tror religionsforsker Torkel Brekke om kirkevalget i høst .
Tror folket vil bli i statskirken
<pForskere tror ikke på masseutmeldelser av statskirken under kirkevalget i høst.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om høstens kirkevalg
*Reformene i kirkevalget skal gjøre kirken mer åpen og tilgjengelig.
*Nytt ved kirkevalget i 2009 er blant annet: Menighetsrådene og lekmedlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet velges samtidig og på samme sted.
*Valget foregår samme dag som stortingsvalget, mandag 14. september
*15-åringer har stemmerett
*Grunnlaget er forliket mellom kirken og partiene på Stortinget fra 2008.
*Avtalen sier at kirken og staten skal samarbeide om en demokratireform innen kirken. Direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg skal inngå i reformen, som må være fullført før 2012.
*I avtalen heter det: «partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.»
* Avtalen gjelder ut hele neste stortingsperiode og skal evalueres av regjeringen og kirken.
(Kilde: Den norske kirke) (©NTB)
NTB-Ingrid Dahlen Rogstad:
Både kirkerådets direktør, kirkeministeren og Human-Etisk Forbund har spådd at folket vil benytte høstens kirkevalg til å melde seg ut av statskirken når kirkevalget for første gang arrangeres samtidig med stortingsvalget.
Verken valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU eller religionsforsker Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo tror imidlertid at det vil skje.
– Noen vil sikkert melde seg ut, men jeg tror ikke på noe ras, sier Todal Jenssen.
Torkel Brekke tror faktisk at statskirken kan få en oppsving når kirken nå arrangerer mer tilgjengelige valg.
– Det at kirken åpner opp og blir mer tilgjengelig kan føre til at flere, for eksempel mennesker som tilhører nyreligiøse grupper, føler at de kan identifisere seg med den, sier han.
Bevisste 15-åringer
Nytt i årets kirkevalg er også en stemmerettsalder på 15 år, i tillegg til at samtlige 1,3 millioner statskirkemedlemmer i Norge vil få tilsendt et valgkort i posten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi håper selvfølgelig at dette skal få flere til å stemme, men det er ikke hovedmålet vårt. Målet er at det skal bli lettere for folk flest å stemme, sier kommunikasjonsrådgiver Hilde Vormeland Rø i kirkerådet.
Hun frykter ikke mange statskirkeutmeldinger i forbindelse med valget.
– Det er ikke slik at folk kan melde seg ut av statskirken når de møter opp i valglokalet; valgkortet er på ingen måte noe «utmeldingskort». Hvis folk vil melde seg ut, må de ta kontakt med sitt lokale kirkekontor på vanlig måte, forklarer Vormeland Rø.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun synes ikke det er særlig kontroversielt at 15-åringer nå kan stemme ved kirkevalget.
– Jeg tror de 15-åringene som kommer til å stemme vil være veldig bevisste på hva de gjør. De må jo faktisk ta turen til valglokalet ens ærend for å stemme i kirkevalget, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenMot sin hensikt
Valgforsker Todal Jenssen tror ikke valgdeltakelsen nødvendigvis vil øke som følge av den nye valgordningen i kirkevalget.
– Vi må huske at man utvider velgerskaren når 15-åringene inkluderes, dermed kan en eventuell økning prosentmessig gå opp i spinningen, forklarer han.
Han mener kirken løper en viss risiko ved å inkludere 15-åringer i valget, særlig hvis målet er å gjøre kirken mer åpen og inkluderende.
– Man kan risikere at de mest konservative innen kirken får en dobbeltstemme, eller en trippelstemme for den saks skyld, fordi barna deres stemmer likt som dem, sier han.
Religionsforsker Torkel Brekke på sin side mener at kirken ikke vil bli virkelig folkelig før statskirken avskaffes.
– Først da vil folk bli tvunget til å ta standpunkt til sin egen religiøse oppfatning og bli virkelig interessert i sin egen religion, tror han.
