Imperiet: «Silver, Guld Och Misär» (Mistlur/MNW/Bonnier Amigo)En svensk rockinstitusjon

Joakim Thåström foreviget på scenen i Oslo da Imperiet spilte i Oslo i desember 1987. Foto: Morten Hvaal (NTB/Scanpix)
Joakim Thåström foreviget på scenen i Oslo da Imperiet spilte i Oslo i desember 1987. Foto: Morten Hvaal (NTB/Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNærmest komplett Imperiet er i boks.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Silver, Guld Och Misär»«Silver, Guld Och Misär»

(ABC Nyheter): Sveriges største band på 1980-tallet Imperiet er en institusjon innen svensk rock. I sin fem år lange levetid fra 1983 til 1988, skrev de svensk musikkhistorie.

Samleboksen «Silver, Guld Och Misär» inneholder bandets fire ordinære studioalbum; «Rasera» (1983), «Blå Himlen Blues» (1985), «Synd» (1986) og «Tiggarens Tal» (1988), pluss utgivelsen «Mini-LP» (1984) i sin helhet. I tillegg er en rekke singelutgivelser, remikser og liveinnspillinger som tidligere aldri har vært utgitt på plate inkludert. Pluss på den komplette oversikten over samtlige av bandets konserter, og blodfansen har en gylden anledning til å kunne mimre seg tilbake til hvor og hvilken dato de så bandet live.

Seks disker

I alt teller boksen 100 låter fordelt på fem CD-plater. Om ikke det skulle være nok, så inneholder boksen en sjette disk; en DVD bestående av 20 videoer - både offisielle promovideoer og liveopptak. Og da er ikke en gang den fyldige bookleten nevnt, hvor bandets historie er dokumentert fra dag én til Imperiet la inn årene fem år senere - det hele krydret med bilder fra hele bandets karriere.

Imperiet oppsto i kjølvannet av punkbandet Ebba Grön, først under navnet Rymdimperiet, ledet an av ringreven Joakim Thåström. Da Ebba Grön gikk inn i historiebøkene, dukket Imperiet opp som en fugl Føniks fra asken. De ble kjapt noe helt annet, og mye større enn Thåströms opprinnelige band.

Imperiets historie er kort, men innholdsrik. Bandet regnes også som en inspirasjonskilde til norsk-rock-på-norsk sin gullalder, ledet an av band som DumDum Boys og deLillos. CC Cowboys er et annet band som dukket opp i kjølvannet, og de har attpåtil tatt navnet sitt fra nettopp en Imperiet-låt.

Den omfattende boksen «Silver, Guld Och Misär» følger Imperiets utvikling med låtene plassert i kronologisk rekkefølge. På den måten kan lytteren følge bandets utvikling fra den noe mer opprørske begynnelsen, hvor Ebba Grön-referansene er langt tydeligere enn på de siste låtene bandet spilte inn og som kommer på den siste av de fem diskene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjenspeiler utviklingen

Thåström i et gyldent øyeblikk på Mudd Club i Göteborg, 27. april 1985. Foto: Mikael AlmseThåström i et gyldent øyeblikk på Mudd Club i Göteborg, 27. april 1985. Foto: Mikael Almse

Imperiets historie gjenspeiler også 80-tallets musikalske utvikling, hvor synther og trommemaskiner gradvis gjør seg mer gjeldende, noe som spesielt fremheves på albumet «Synd» fra 1986. I bookleten kan vi også lese om hvorfor denne platen er den som bandmedlemmene selv er minst stolte av i ettertid. Det har ikke nødvendigvis med komposisjonene å gjøre, men går mer på det helhetlige, med en produksjon som føles noe passé i 2009, og som også støttes av denne anmelder.

Låtene til Imperiet lever videre, helt uavhengig av produksjon, mer enn 20 år etter bandets død. Thåströms ferdigheter som låtskriver er udiskutabel, og han avduket lenge før Imperiets tid hvorfor han har regnes som en av Sveriges viktigste på feltet gjennom de siste 30 årene eller så.

Imperiet-perioden viser retningen han tok fra punk-perioden i Ebba Grön og frem til den mer tradisjonelle soloartisten Thåström, slik vi har blitt kjent med mannen som soloartist etter at Imperiet takket for seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Definerte svensk alternativrock

Som Imperiet understreker selv i låten «Den Nya Dansmusiken», så var bandet med på å definere 80-tallets undergrunnsbølge i Sverige, både i denne tidlige Imperiet-komposisjonen til senere og enda mer danseorienterte alternativrockere som «Du Ska Va President», «Var E Vargen?» og «19hundra80sju».

Det er likevel ikke disse som regnes som Imperiets signaturlåter. Da kommer spor som «Fred», «CC Cowboys», deres tolkning av C-M Bellmans «Märk Hur Vår Skugga» og «Blå Himlen Blues» langt høyere opp på listen.

Til tross for en perlerad av godlåter, så bidrar den tidvis litt dvasse 80-tallsproduksjonen til å senke helhetsinntrykket av Imperiet noe når vi står overfor dem 20 pluss år senere. Det er med andre ord mye gull i krukken her, men ikke alt skinner like godt i dag, selv om det i og for seg ikke er så mye å trekke fra for i selve låtmaterialet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kuriositeter

En liten kuriositet som også bør nevnes, er at Imperiets forsøk på å gjøre et utvalg av låtene sine i engelsk språkdrakt, og som ble gitt ut som albumet «Imperiet» i 1998, av naturlige - og forståelige - årsaker er utelatt på denne boksen. Dette bandet har aldri vært ment for den engelskspråklige verden.

Mer morsomt enn originalt er det også å høre Imperiet covre T. Rex i «Children Of The Revolution» og den Iggy Pop-infuerte «Leather Boots», som er to av boksens tidligere ikke-utgitte bidrag.

Alt i alt kan «Silver, Guld Och Misär» oppsummeres som en mer eller mindre komplett samling med Imperiets produksjoner. Med oppgradert remastret lyd bør dette derfor være en obligatorisk investering for fansen, men også ha stor verdi for alle andre som i senere tid har fattet interesse for en av svensk rocks vesentligste band fra 1980-tallet.