Utenriksminister Össur Skarphedinsson tørker svetten ved tanken på maratonløpet Island nå skal løpe etter at Carl Bild i dag fikk EU-søknaden. Foto: Thomas Vermes
ISLANDS EU-SØKNADSvett løp fra Island til EU
<pDen islandske utenriksministeren overleverte EU-søknaden i dag, men tror at det blir tunge tak i forhandlingene.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ISLANDS VEI TIL EU
Slik blir prosessen for Islands medlemskapssøknad:
Allerede mandag skal EUs utenriksministre på sitt rådsmøte ta en første diskusjon om Islands søknad.
Det svenske formannskapet håper de kan bli enige om å be EU-kommisjonen starte forhandlingsprosessen.
Kommisjonen er avhengig av en slik oppfordring. Deretter er det Kommisjonen som skal behandle søknaden.
Kommisjonen lager først en grundig vurdering av tilstanden til Island, bygd på et omfattende spørreskjema som islendingene må besvare..
Så forhandles det kapitel for kapitel.
Fra før har Kroatia kommet langt i sin søknadsprosess.
Tidligere i år søkte Montenegro og Albania om medlemskap. Men Island har færre kapitler å forhandle fordi landet fra før er med i EØS- og Schengen-avtalene.
STOCKHOLM (ABC Nyheter): - Dette er en historisk dag for Island. Island har etter årevis med diskusjoner besluttet å søke om medlemskap i EU.
Det sa utenriksminister Össur Skarphedinsson da han i formiddag offisielt overleverte søknaden til EUs formannskap, representert ved den svenske utenriksministeren Carl Bildt.
En svett maraton
Den sosialdemokratiske islandske utenriksministeren sammenliknet Islands vei til EU med et maratonløp der 40 av 42 kilometer er tilbakelagt. Men han regner med at det blir et svett løp videre.
Det islandske flagget vaiet sammen med EUs og Sveriges i Stockholm i dag. Foto: Thomas Vermes
- De to siste kilometrene vil bli tøffe. For det er de vanskeligste områdene som gjenstår, sa Skarphedinsson på en pressekonferanse etter seremonien i det svenske utenriksdepartementet.
- Fiskeri er det viktigste for Island, og vi vet at det blir et tøft område å takle, slo utenriksministeren fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Jeg er veldig fornøyd med utviklingen i EUs fiskeripolitikk, særlig EUs grønnbok med forslag til ny fiskeripolitikk, la han imidlertid til.
- Man legger opp til å overføre forvaltningsmyndighet til regionene, og Island kan definitivt bli en slik region, framholder Skarphedinsson.
- Råtten deal gir raseri
Mange tror det blir raske forhandlinger. Vel, jeg er ikke så sikker på det.
- EU har vist stor evne til å tilpasse reglene, så jeg tror vi kan finne løsninger som er akseptable for oss begge, sier utenriksministeren, men slår fast:
- Men får vi en råtten deal på fiskeriene, vil det islandske folket bli rasende. Ikke bare økonomi, men også følelser for islendingene.
Fastlåst fiskeriforvaltning
Fiskerispørsmålet var blant de vanskeligste også i de norske forhandlingene foran folkeavstemningen som endte med nei til EU i 1994. Norge så vel som Island ønsket å beholde forvaltningen av fiskeriene selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen i EU er det traktatfestet at at alle medlemslandenes hav er EU-hav, og at EU skal forvalte fiskeriene. En forandring av traktaten krever enstemmig vedtak fra samtlige 27 medlemsland.
- Noe helt annet nå
- Har EUs forhandlere overhodet noe å gå på i dette viktige spørsmålet for Island, Carl Bildt?
- Det må du spørre ekspertene i kommisjonen om. Men jeg har notert meg at det har vært betydelig utvikling i EUs fiskeripolitikk.
- Hadde dagens fiskeripolitikk vært på plass den gang Sverige og Norge forhandlet, ville situasjonen vært en annen, sier Bildt til ABC Nyheter.
Landbruket stritter imot
Össur Skarphedinsson understreker at det ikke bare er fiskeriene, men også landbruk som blir problematiske.
- Mange tror det blir raske forhandlinger. Vel, jeg er ikke så sikker. Jeg tror det kan bli vanskelig å nå fram til avtale om fiskeri og landbruk. Jeg tør ikke å spekulere på hvordan og når vi kan avslutte, sier den islandske utenriksministeren.
- Vi tenker at dersom vi klarer å få islandsk landbruk definert som arktisk, tror vi faktisk sauebruk kan komme bedre ut enn i dag. Melkeindustri vil stå seg som nå. For hvitt kjøtt blir vanskelig, spår han.
- Men Island er så spredt bosatt at vi også vil trekke enormt mye ut av EUs bygdemidler, sier Skarphedinsson.
