Meny

En angrende spion

Memoarene til den britiske spionen Anthony Blunt ble offentliggjort torsdag. Foto: Scanpix/AP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anthony Blunt, en av Storbritannias mest berømte spioner fra den kalde krigen, skrev i sine memoarer at å spionere for Russland var «den største feilen i mitt liv».

Blunts memoarer ble frigitt torsdag, 25 år etter at spionen døde.


Blunt var kjent som «den fjerde mannen» i en spionliga som rekrutterte blant akademikere ved universitetet i Cambridge. Han gikk videre til å jobbe for den britiske innenriksetterretningen MI5, og lekket hundrevis av hemmeligheter til Moskva.

Han skrev i 1984 sine memoarer etter disse hendelsene, med et krav om at de ikke skulle publiseres før det hadde gått 25 år etter hans død. Manuskriptet på 30.000 ord ble frigitt av British Library torsdag.

Blunt var ved Trinity College da han møtte studenten Guy Burgess i 1931, og ble overbevist av ham om ikke å bli med i kommunistpartiet, tross intenst press fra venstreorienterte kolleger ved Cambridge.

Isteden rekrutterte Burgess ham som medspion for Sovjetlederen Josef Stalins Komintern.

«Jeg kunne ha blitt med i kommunistpartiet, men Guy, som var en svært overbevisende person, fikk meg med på at jeg kunne gjøre mer nytte ved å slutte meg til hans arbeid», skriver Blunt.

«Det jeg ikke innså på dette tidspunktet er at jeg var så politisk naiv at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å slutte meg til noen politisk handling av dette slaget», skriver han.

«Atmosfæren på Cambridge var så intens, entusiasmen for enhver anti-fascistisk aktivitet var så sterk, at jeg gjorde det største feilgrepet i mitt liv».

Blunt forlot Cambridge i 1936 og fikk siden jobb for det britiske innenriks etterretningsvesenet MI5. Her ga han hundrevis av hemmelige dokumenter videre til sine sjefer i NKVD, forløperen til KGB.


De andre medlemmene av spionringen ved Cambridge var Harold Philby og Donald Maclean. Burgess og Maclean hoppet av i 1951, og ble fulgt av Philby i 1963.

I sine memoarer skriver Blunt at han hadde håpet å gjøre slutt på sine spionaktiviteter etter andre verdenskrig, og gjenoppta sitt virke som kunsthistoriker.

«Jeg var desillusjonert av marxismen og av Russland. Personlig håpet jeg ikke å høre noe mer fra mine russiske venner, og vende tilbake til mitt normale akademiske virke», skriver han.

«Selvsagt var det ikke så enkelt, siden jeg visste om de fortsatte aktivitetene til Guy, Donald og Kim».

Blunt ble til slutt avslørt av daværende statsminister Margaret Thatcher i Underhuset i 1979. Tanken på dette fikk ham nesten til å begå selvmord, skriver han.

«Mange mennesker ville sagt det hadde vært en «ærbar» utvei. Etter mye tankeaktivitet kom jeg til konklusjonen at det tvert imot ville vært en feig løsning», skriver han.

Etter å ha blitt navngitt gikk Blunt i skjul, og søkte tilflukt i «whisky og konsentrert arbeid». Han er antatt å ha levd et eller annet sted i Europa, før han vendte tilbake til London, der han døde.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus