Meny

- Brannsikkerheten er en katastrofe

NÆR KATASTROFE: En enorm røykutviklingen oppstod da en trailer kjørte i bergveggen og tok fyr i Follotunnellen på E6 mellom Son og Vestby i mai. Føreren av traileren omkom i ulykken.FOTO: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En tunnelekspert kaller brannsikkerheten i norske tunneler en katastrofe. Allerede i 1994 skulle man skifte ut PE-skum fra 88 brannfarlige tunneler. Dette ble ikke gjort, og i 2009 har antallet brannfarlige tunneler steget til 200.

Tunnelekspert Geir H. Dahle mener Vegdirektoratet systematisk overser advarsler om bruk av det brannfarlige PE-skummet.Tunnelekspert Geir H. Dahle mener Vegdirektoratet systematisk overser advarsler om bruk av det brannfarlige PE-skummet.

Brannsikkerhet i norske tunneler har en rekke ganger vært tema i forskjellige medier i løpet av de siste 15 årene. Mandag skrev NRK at bortimot 200 norske veitunneler fortsatt inneholder store mengder svært brannfarlig ubeskyttet tetningsstoff.

Det såkalte PE-skummet er så brannfarlig at brannsjefen i Tromsø, Nils Ove Sollid, omtaler stoffet som «bensin i fast form». Det brukes til vann- og frostsikring i tunneler. PE-skum smelter ved 120-130 grader, og tar fyr ved cirka 300 grader. Brannforsøk fra 1987 viser at prøvefelt på 200 m2 brant opp på et par minutter med en maksimaltemperatur på mer enn 1200 grader.

- Brannsikkerheten i svært mange norske tunneler er en katastrofe og vi har mange livsfarlige tunneler, sier tunnelekspert Geir H. Dahle.

- Overser problemet

Dahle har jobbet med brannsikkerhet i norske tunneler siden 1986, og anses som en av verdens fremste eksperter på området. I 2005 ga han ut boken «Tunnelbrann –Dokumentasjon og korrupsjon». Store deler av boken handler om det omtalte PE-skummet. I boken fremsetter han en rekke påstander om norske myndigheters unnfallenhet og unnvikenhet i forhold til brannsikkerhet i norske tunneler. Han hevder at Vegdirektoratet systematisk har oversett alle advarsler om bruk av PE-skum.

- I årevis har jeg advart om den manglende brannsikkerheten i norske tunneler. I boken kommer jeg med kraftige påstander, og dersom jeg ikke hadde hatt rett, burde Vegdirektoratet og navngitte personer saksøkt meg. Men jeg har ikke hørt et ord – det er bare stillhet, sier Dahle.

Avviser kritikken

- Vi tar problemet alvorlig. Vi har nedlagt forbud mot å bruke skummet ved nye tunnelprosjekter, og vi har jobbet med å påsprøyte et åtte centimeter fiberarmert betonglag på eksisterende anlegg, sier trafikkdirektør Kjell Bjørvik i Statens vegvesen til ABC Nyheter.

- Ved flere tilfeller har vi valgt å fjerne anlegg som inneholder PE-skum, og erstattet dette med betonghvelv. Dette arbeidet vil fortsette i flere år fremover, sier Bjørvik.

Bjørvik kan ikke bekrefte NRKs opplysninger om at 200 tunneler skal være brannfarlige, fordi de selv ikke har fått dokumentasjon som bekrefter tallene.

Brannsikkerheten i svært mange norske tunneler er en katastrofe og vi har mange livsfarlige tunneler. - Vi har montert og sikret disse anleggene etter direktivene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sier Bjørvik.


Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager forskrifter og direktiver for de fleste virksomhetene i Norge.


- Dette er bare tull. DSB har aldri laget testkriterier til vegdirektoratet. Det er vegdirektoratet selv som lager testene,
sier Dahle

- Ikke realistiske tester

Videre mener Dahle at testene som vegdirektoratet gjennomfører langt fra er gode nok, og ingen av Vegdirektoratets såkalte branntester ville kunne godkjennes i andre land. De kan heller ikke godkjennes av andre norske myndigheter.

Ved flere tilfeller har vi valgt å fjerne anlegg som inneholder PE-skum, og erstattet dette med betonghvelv. - Vegdirektoratet tester under svært egenkontrollerte forhold, og temperaturen på det som skal testes blir ikke høy nok. Vegdirektoratet selv har ikke myndighet eller kompetanse til å gjennomføre branntester eller godkjenne produkter til slikt formål, sier Dahle

Likevel har enkeltpersoner i etaten siden 1987 opptrådt som en egen materialprøvningsanstalt helt ute av kontroll fra andre myndigheter.

- Det som overrasker mest i dag, er at ingen stiller spørsmål om hvorfor relativt nye tunneler ikke har dokumentasjon for brannsikkerheten. Hvem godkjente produktene den gang de ble montert, og hvorfor?


Etterspurt i flere år

Allerede i 1993 stilte stortingsrepresentant Jan Simonsen (Frp) følgende spørretimespørsmål til daværende samferdselsminister Kjell Opseth (Frp):

"I tidsskriftet "Brann og sikkerhet" nr. 7 1993 sier brannsjefen i Hvaler kommune at folk ikke vil ha noen muligheter til å overleve dersom det skulle oppstå bilbrann i Hvaler-tunnelen. Det fremgår også at sikkerhetstiltakene i tunneler i Sveits og Italia er langt bedre enn i våre hjemlige tunneler. Hva vil samferdselsministeren gjøre for å øke sikkerheten i norske veitunneler?"

Simonsen viste i sitt oppfølgingsspørsmål også til Dagens Næringsliv, som i et par artikler tok opp bruken av PE-skum i 1994. Den gang var 88 tunneler ansett som brannfarlige.

Statsråd Opseth sa fra Stortingets talerstol at det naturligvis var Vegdirektoratets ansvar at et så brennbart materiale var benyttet i norske tunneler i ”mindre skala”. Han sa også at dette materialet skulle skiftes ut i løpet av årene 1994 og 1995.

Ubeskyttet PE-skum

Folk vil ikke ha noen muligheter til å overleve dersom det skulle oppstå bilbrann i Hvaler-tunnelen. Jan Simonsen er ikke den eneste som har tatt det brannfarlige PE-skummet opp i spørretimen. Den 1. desember 1999 stilte Simonsens partifelle, Harald T. Nesvik, følgende spørsmål til samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll:

«Dette året har det vært en rekke branner i tunneler ute i Europa med tap av en rekke menneskeliv. I en rekke tunneler i Norge har man benyttet PE-skum som isolasjonsmateriale, blant annet i de undersjøiske tunnelene inn til Ålesund. Dette materialet er svært brannfarlig, og det er stor frykt for hva som vil bli utfallet dersom det oppstår brann her.

Vil statsråden ta initiativ til at PE-skummet fjernes fra norske tunneler?»

Dag Jostein Fjærvoll svarte blant annet følgende:

«(...) Det er imidlertid fortsatt tunneler som har ubeskyttet PE-skum. Dette er tunneler med lavt trafikkarbeid – enten tunneler med lav trafikk eller korte tunneler der risikoen for omfattende konsekvenser ved brann er forholdsvis mindre.

Det vil etter mitt syn neppe være riktig bruk av knappe ressurser å erstatte dagens vann- og frostsikring i disse tunnelene med vesentlig dyrere løsninger (…)»

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus