Meny

Nordisk krim skaper debatt

Jo Nesbø er blant forfatterne som trekkes frem når amerikanske kritikere diskuterer årsaken til at nordiske krimforfattere gjør det så bra.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En diskusjon går blant kritikere i USA. Hva gjør nordisk krimlitteratur så bra? Ligger svaret i vår fredelige natur eller en sviktende velferdsstat?

I det siste har en bølge skandinavisk krimlitteratur blitt til internasjonale bestselgere. I spissen er Stieg Larsson, men han etterfølges av norske forfattere som Karin Fossum og Jo Nesbø.

Fenomenet har vakt oppmerksomhet blant amerikanske kritikere. Nå går debatten om i hvilken grad krimbøkene avspeiler det skandinaviske samfunnet.

«Etter å ha lest nesten 30 skandinaviske krimbøker i løpet av de siste månedene, kan jeg bare komme til en konklusjon. Skandinavia er et dystert, ugudelig og uvanlig voldelig sted å bo. Hovedstedene er dampende hete åsteder for mord. I Oslo, legger en seriemorder røde diamantpentagrammer under øyelokkene til sine offer.» skriver Nathaniel Rich . Han er redaksjonsjef i «The Paris Review», et av USAs mest prestisjetunge litteraturtidskrifter.

- Fordi de er så fredelige

Rich undrer seg over hvordan et land som til stadighet topper kåringer som de fredeligste og lykkeligste landene å bo i kan skrive så fascinerende om brutalitet og mord.

Når en kriminell handling oppstår, er det sjokkerende nettopp fordi det forstyrrer en verden som virker utopisk i sin glade og fredelige ordning.

«Hvorfor produserer slike fredselskende samfunn internasjonalt bestselgende krimforfattere som Mankell, Nesbø, Karin Fossum og Håkan Nesser?» spør Rich.

«Heldigvis blir flere mennesker drept hvert år på sidene i skandinaviske krimbøker enn som blir myrdet i Skandinavia.» skriver redaksjonssjefen.

En av hans forklaringer på den skandinaviske krimsuksessen er at kontrasten mellom det fredelige samfunnet og de stygge handlingene er en del av det som appellerer ved bøkene.

«Det som utmerker seg ved disse bøkene er ikke et element av nordisk styggedom, men deres evne til å frembringe en nesten sublim ro. Når en kriminell handling oppstår, er det sjokkerende nettopp fordi det forstyrrer en verden som, i det minste for en amerikansk leser, virker utopisk i sin glade og fredelige ordning.» skriver Rich.

Artikkelen hans har fått kollega Larissa Kyzer til å reagere.

Rich sin forklaring er er nedsettende og stereotypisk, mener Kyzer. Hun anmelder skandinavisk litteratur for New York-tidsskriftet «The L Magazine».

- Et oppgjør med velferdsstaten

«Den berømte roen i den nordiske velferdsstaten , har begynt å få noen dramatiske utfordringer. Økt innvandring gjennom de siste tiårene har utfordret homogeniteten i lokalbefolkningen, og skapt en eksistensiell krise for samfunn basert på samme språk og like tradisjoner» skriver Kyzer.

Hun nevner Fremskrittspartiet som et uttrykk for nasjonalistiske spenninger i Norge og trekker paralleller til Jo Nesbøs portretter av unge nazister.

Kyzer mener at det som gjør nordisk krimlitteratur unikt er dens evne til å fungere som et speilbilde av samfunnet.

«Den har en tendens til å konfrontere samfunnet med seg selv og ta et ærlig oppgjør med sine nederlag. Ofte er dette romaner med en reflekterende samvittighet. Romaner som på sin egen lille måte tar ansvar for et sosialt system som gir ærlige løfter om å være beskyttende og inkluderende, men som likevel svikter så mange av sine innbyggere.» skriver Kyzer.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus