Alltinget sier ja til islandsk EU-søknad

KAN TA ÅR: Det kan ta over tre år før Island er klar for en folkeavstemning om EU, sier statsminister Jóhanna Sigurdardóttir i et intervju med Reuters. (Foto: Scanpix)
KAN TA ÅR: Det kan ta over tre år før Island er klar for en folkeavstemning om EU, sier statsminister Jóhanna Sigurdardóttir i et intervju med Reuters. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAlltinget i Reykjavik har sagt ja til at Island skal innlede forhandlinger om EU-medlemskap.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at 33 medlemmer av Alltinget stemte for og 28 stemte imot, ble det torsdag klart at statsminister Jóhanna Sigurdardóttir kan levere Islands EU-søknad under unionens utenriksministermøte 27. juli, melder NTB.

Avstemmingen som egentlig skulle finne sted i går, ble holdt etter en lang og hissig debatt i nasjonalforsamlingen mellom de EU-vennlige og de som mener at Island har det best utenfor unionen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener Norge raskt må komme i gang med å utrede hvilke konsekvenser islandsk EU-medlemskap vil kunne få for Norge og EØS-avtale.

Men han sier til NTB at han ikke tror at den islandske søknaden vil føre til store endringer i de rødgrønnes formuleringer om EU for neste stortingsperiode.

Minimal betydning

Lederen i Nei til EU mener den islandske avgjørelsen vil få minimal betydning for Norge:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det norske EU-neiet har aldri vært avhengig av hva andre nordiske land gjør, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen i en pressemelding.

- Dersom et dypt splittet Island i dag vedtar å søke EU-medlemskap, er dette i tilfelle en beslutning som i liten grad berører Norges forhold til EU, sier Olaussen videre.

- Vil EØS-avtalen overleve?

Europabevegelsen mener på sin side at et islandsk EU-medlemskap vil få stor betydning for Norge og EØS-avtalen:

- Et islandsk EU-medlemskap vil svekke EØS-avtalen så kraftig at det er spørsmål om den kan overleve, både politisk og juridisk, sier leder i Europabevegelsen, Paal Frisvold, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Også fiskerinæringen vil bli berørt. Dersom Island blir EU-medlem, innebærer det at Island har fått en fiskeriavtale som gir den islandske fiskeriindustrien helt nye muligheter. De vil kunne øke eksporten sin kraftig, og de vil kunne eksportere bearbeidede fiskeprodukter til EU. For norske fiskere kan det bli en tankevekker, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frisvold mener Islands EU-søknad bør legge grunnlag for en åpen og grundig debatt om EØS-avtalen blant de politiske partiene også i Norge.

- Kan ikke stå alene i Europa

Nikolai Astrup, leder i Høyres EU-utvalg, er enig med Frisvold:

- I neste stortingsperiode må vi ha frihet til å debattere EU-spørsmålet, vi kan ikke stå helt alene i Europa, sier han i en pressemelding.

Nestleder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, tror ikke islendingene vet hva et eventuelt medlemskap vil bety for landet.

– Det store mindretallet i Alltinget viser etter mitt syn at det hersker stor usikkerhet på Island med tanke på hva et medlemskap vil kunne bety for landet, sier han i en pressemelding.